«Tapte» en halv million kroner på opprykk
Det er to ulike sett med lønnsregler for statlige ledere og ledere i virksomheter som staten eier. Det ene lønnssystemet har et tak på to millioner, det andre har ingen øvre grense. Tidligere RHF-direktør Cathrine Lofthus gikk ned en halv million i lønn da hun steg i gradene og ble departementsråd.
«Da jeg takket ja til jobben som departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet, var jeg også kjent med lønnsbetingelsene. Utover det har jeg ingen kommentar.»
Det skriver Cathrine Lofthus i en e-post til Dagens Medisin, når hun blir spurt om å kommentere egen lønnsutvikling da hun gikk fra å være direktør i Helse Sør-Øst, til å bli departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet – en stilling som blir regnet som den mektigste etter statsråden.
Da Lofthus var RHF-direktør hadde hun en fastlønn på 2.437.942. i 2021, og en samlet godtgjørelse på 2.826.863 kroner. Som departementsråd tjener Lofthus 1.946.000 kroner.
Lofthus har altså klatret i hierarkiet, men gått ned én halv million kroner i lønn.
Saken fortsetter under tabellen
Lofthus har ingen godtgjørelser utover fastlønn, ifølge departementet.
Etter publisering er Dagens Medisin blitt gjort oppmerksom på at det ikke fremgår hvor mye Lofthus får i pensjon. Pensjon listes opp som en del av den samlede godtgjørelsen i oversikter over lønn til RHF-direktørene, men ble ikke oppgitt som samlet godtgjørelse. Dagens Medisin har derfor bedt Helse- og omsorgsdepartementet om å få opplysninger om pensjon og forsikringer. Se hele svaret fra Helse- og omsorgsdepartementet i egen faktaramme under.
To ulike systemer
Grunnen til at den tidligere RHF-direktøren gikk ned i lønn er at hun gikk inn i en stilling som er underlagt statens lønnstak på to millioner kroner.
Dette er den samme regelen som har gjort at Stortinget har åpnet en kontrollsak mot tidligere næringsminister Iselin Nybø, fordi direktøren i den statlige virksomheten Eksportfinans Norge i 2021 fikk tilbud om en lønn på 2,5 millioner kroner ved ansettelse.
Som Dagens Medisin tidligere har omtalt mottok administrerende direktør i Helse Sør-Øst Terje Rootwelt en samlet godtgjørelse på 3,2 millioner kroner i 2022.
Samtlige av direktørene i de regionale helseforetakene hadde en fastlønn på over to millioner, og en samlet godtgjørelse på over 2,5 millioner, i fjor.
Det kan de altså få fordi de ikke er omfattet av Statens lederlønnsystem (SLS).
Ingen øvre grense for RHF-direktørene
«Statens lederlønnssystem omfatter kun ledere i virksomheter som er omfattet av det statlige tariffområdet. På Helse- og omsorgsdepartementets område er dette i departementet ekspedisjonssjefer og departementsråd,» skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en e-post til Dagens Medisin.
I departementets underliggende virksomheter gjelder det direktørene ved FHI, Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, Statens legemiddelverk, UKOM, Direktoratet for strålevern- og atomberedskap, Helseklage og Direktoratet for e-helse.
Det statlige lederlønnssystemet omfatter altså ikke ledere i RHF, HF, Norsk helsenett eller Vinmonopolet. For direktører i disse virksomhetene fastsettes lønnen av styret i den enkelte virksomhet, men:
«Departementet forutsetter at lønnen som fastsettes er i tråd med retningslinjer for lederlønn fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet slik som «Statens retningslinjer for lederlønn i selskaper med statlig eierandel,» skriver departementet.
Disse retningslinjene sier blant annet at lønnen skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende og at hensynet til moderasjon ivaretas. I innstrammingene som kom i desember i forbindelse med den nye eierskapsmeldingen fra Nærings- og fiskeridepartementet, presiseres hensynet til moderasjon sammenlignet med de øvrige ansatte.
Men det settes ingen øvre grense for hvor mye en toppleder i disse foretakene kan tjene.
Ikke en statlig toppleder
Dagens Medisin har også stilt følgende spørsmål til næringsminister Jan Christian Vestre:
1. Hvorfor er det to ulike lønnssystemer for ledere i staten?
2. Hva tenker du om at en leder som Cathrine Lofthus kan «rykke opp» fra RHF-direktør til departementsråd og samtidig må gå ned i lønn fordi hun da er omfattet av et annet lønnsregelverk?
Nærings- og fiskeridepartementet henviser først videre til Helse- og omsorgsdepartementet, men svarer deretter at «det viktig å ha med seg at det for selskapene med statlig eierandel ikke finnes «ledere i staten», det er ledere i selvstendige rettssubjekter og hvor staten opptrer som eier.»
De regionale helseforetakene er 100 prosent eid av staten, men regnes altså som selvstendige foretak, der de administrerende direktørene ikke regnes som ledere i staten.
«For ledere i staten, opptrer staten som arbeidsgiver. Spørsmål om statlig lederlønn bør rettes til KDD.»
Dagens Medisin har stilt en rekke spørsmål til helseminister Ingvild Kjerkol i forbindelse med de ulike lønnssystemene i staten, blant annet om hvorfor det ikke finnes en øvre grense for hva ledelsen i helseforetakene kan tjene.
Dette spørsmålet er ikke blitt besvart.
Rettelse: I den første versjonen av denne saken sto det at Cathrine Lofthus gikk ned nesten en million i lønn da hun gikk over til stillingen som departementsråd. Dette tallet viste til opplysninger om samlet godtgjørelse. Det riktige er at fastlønnen sank med en halv million. Saken ble rettet formiddagen 16. mai.
