Velkommen til nye grep mot tvang

Kampen for redusert tvangsbruk i psykisk helsevern har ikke gitt resultater som lar seg lese av statistikken. Det til tross for at det verken har manglet på faglige innspill eller klare beskjeder fra brukerne. Det som har manglet er politiske initiativ som har tatt innspillene til følge. Nå ønsker helseministeren å gjøre noe nytt. Det hilser vi velkommen.

«Tvangsbruken i Psykisk helsevern må ned». Målsettingen har vært flagget av flere regjeringer og støttes av brukerorganisasjoner og fagmiljøer. Men suksessen har uteblitt. Helsedirektoratets tall fra 2015 viser at 5 600 pasienter ble tvangsinnlagt tilsammen 8000 ganger. I flere år har tallet vært omtrent det samme, og de helsepolitiske og faglige kommentarene har kommet nærmest på autorepeat: Vi bruker for mye tvang her på berget. De geografiske variasjonene er uforklarlige og uakseptable.

I et lovforslag som nå varsles sendt ut på høring før sommerferien, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie at det vil komme endringer i psykisk helsevernloven. Og at det skal nedsettes et utvalg for å se på lovgivingen.

Noen av det Høie nå varsler av endringer ble lansert og behørig drøftet da det såkalte Paulsrudutvalget i 2011 presenterte NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykisk helsevern. Siden den gang har det pågått en debatt om menneskerettighetsaspekter ved dagens lovgiving, og vi har fått en evaluering fra Helsedirektoratet i slutten av 2015, som konkluderte med at satsingen på redusert tvang ikke hadde lykkes spesielt godt. Dette ser det nå ut til at Helse- og omsorgsdepartementet bruker som utgangspunkt for sine forslag.

Psykologforeningen mener det ikke bør være mulig å iverksette tvangstiltak hjemlet i lovens behandlingsvilkår hvis pasienten har beslutningskompetanse. Det vi har påpekt til nå er at det imidlertid ikke finnes gode nok kriterier til å vurdere når slik beslutningskompetanse er fraværende. Dersom beslutningskompetanse nå skal bli et så sentralt element i loven som Bent Høie varsler vil vi trenge å operasjonalisere når kompetansen til å fatte beslutninger på egne vegne ikke lenger er tilstede.

Det er mulig at regjeringen selv har funnet en vei rundt dette ved å slå fast at "samvalg" skal være en gjennomgående prinsipp i helsetjenesten. Samvalg for folk med alvorlige psykiske diagnoser kan legges til rette ut fra prinsippene i det som kalles "supported decision-making". I så fall vil alle kunne gjøres i stand til å ta beslutninger om egen behandling, så sant de ikke er til fare for seg selv eller andre. Hvordan det skal kunne realiseres, må utredes nærmere.

I tillegg til dette vil Psykologforeningen fremover vektlegge at lovprinsippet om at «frivillighet skal være prøvd først» må fylles med et reelt innhold for pasientene. Inntrykket er at man i mange tilfeller må bli veldig dårlig for å få behandling. Først når tilstanden blir akutt, ytes rask hjelp. Da vil imidlertid situasjonen ofte ha tilspisset seg, slik at tvang kan framstå som det eneste alternativet.

Oppdages for eksempel psykoser tidlig slik at vi kan komme raskt inn med i hjelp med lav terskel, reduseres sannsynligheten for bruk av tvang. Hvis spesialisthelsetjenesten er med på laget, vil et lavterskeltilbud i førstelinjen kunne gjøre en stor forskjell. De viktigste tiltakene må setts i verk i lokalmiljøet, der pasienten lever sitt hverdagsliv. Mange trenger først og fremst hjelp til å få orden på økonomien, til å komme seg inn i stabile boforhold og ut av ensomhet. Det kan verken medisiner og tvang bistå med.

Sentralt i det tvangsforebyggende arbeidet er ACT-team (ACT= Assertive community treatment) og annen oppsøkende ambulant virksomhet. Disse tiltakene er først og fremst tiltenkt mennesker med alvorlige psykiske lidelser med tilleggsbelastninger som alvorlig rusmisbruk, boligproblemer, manglende arbeid og dårlig sosialt nettverk. For pasienter som mottar ACT-behandling i Norge, har bruken av tvunget vern blitt kraftig redusert.

Kampen mot unødvendig bruk av tvang krever en bred vifte av tiltak. Ledelse og arbeidsmetoder er et eget kapittel som hardt arbeidende fagfolk i psykisk helsevern er opptatt av til daglig. Det viser ikke minst ledelsen ved inntaksposten ved Lovisenberg Diakonale Sykehus som nylig beskrev hvordan de hadde klart redusere bruken av mekaniske tvangsmidler med over 85 prosent (!) ved å jobbe med holdninger, kultur og struktur på institusjonen.

Den gode nyheten er altså at potensialet er stort for å få tvangsbruken ned. Psykologer er i dag den største gruppen med ansvar for forvaltning av lov om psykisk helsevern. Vi føler derfor et særlig ansvar for å bidra til utvikling, fornying og forbedring. Vi ser derfor fram til et konstruktiv samarbeid med helsemyndigheter og brukerorganisasjoner for å nå de målene vi er enige om.