Prioriterer syke demenspasienter

I debatten rundt omdisponering av midlene til Den kulturelle spaserstokken fremstilles det som at midlene til sang og musikk i eldreomsorgen blir borte som et resultatet av fremlegg til statsbudsjett. Det medfører absolutt ikke riktighet. Regjeringen ønsker å å omdisponere midlene til å videreutvikle og spre opplæringsprogram om miljøbehandling og integrert bruk av sang og musikk til ansatte i omsorgstjenestene. Denne omdisponeringen er helt i tråd med regjeringens målsettinger om å utvikle en omsorgstjeneste mer preget av mestring, aktivitet og ikke minst kvalitet. Dette handler om å prioritere midlene til å nå de aller svakeste pasientene vi har i omsorgstjenesten i dag. De med store demensutfordringer, og som kan nyttiggjøre seg musikk som en del av den helhetlige sykepleien.
Vi vet at sang og musikk gjennom konserter og visekvelder på institusjoner og sykehjem skaper mye livsglede og gode øyeblikk for mange. Rundt omkring i landet skjer dette gjennom små og store konserter av ulike initiativ, også støttet av det offentlige gjennom Den kulturelle spaserstokken. Jeg er selvfølgelig svært positivt til dette, men synes det er viktig å understreke at slike musikkopplevelser blir tilfeldige innslag i hverdagen for de som bor i institusjoner og ikke er en del av den ordinære sykepleien.
Det er godt dokumentert, både ved norsk og internasjonal forskning, at integrert bruk av sang og musikk ved stell og daglige aktiviteter, fungerer mot uro, depresjon og utagering. Her vil jeg blant annet vise til Audun Myskjas mange forskningsarbeider som støtter opp under dette. Musikkterapi, som ledd i sykepleien til pasientene, bidrar i tillegg til redusert bruk av psykofarmaka. Det i seg selv øker livskvaliteten for disse pasientene. Jeg er derfor veldig glad for at vår regjering ønsker å bruke midlene mer målrettet til systematiske tiltak for å øke kompetansen blant helsepersonell i omsorgstjenesten. Det er et stort behov for opplæring og veiledning av ansatte for å bidra til at musikk og sang benyttes som en integrert del av pleien.
Jeg er opptatt av at vi skal bygge en faglig sterk omsorgstjeneste i kommunen, og derfor er jeg opptatt av å prioritere kompetansehevende tiltak direkte rettet mot pleiepersonalet. Nettopp derfor vil en omdisponering av midlene til tilskudd som skal bidra til å utvikle en omsorgssektor som i større grad preges av aktivitet, egenmestring og kvalitet. Ordningen skal legge til rette for at kommunene setter i verk kompetansetiltak og nybrotts- og utviklingsarbeid ut fra lokale forutsetninger og behov.
Som sykepleier og politiker ønsker jeg å prioritere midlene til å være en mer aktiv del av behandlingen for alvorlig syke demenspasienter. Da må vi sørge for kompetansehevende tiltak hos de ansatte. Det er ikke på fellesrommet musikkterapi nytter best, men i en-til-en møtet med pasienten i stell- og pleiesituasjonen. Derfor er en omdisponering av midlene viktig , og ikke minst helt riktig.