Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Tommy Skars blogg Publisert 2020-09-11

Hvem bør være helseminister mot 2025?

Forsideoppslaget på Dagens Medisin torsdag 10. september er at helse- og omsorgsminister Bent Høie åpner for å fortsette til 2025. I samme utgave skriver han og tre andre helsepolitikere – Ingvild Kjerkhol fra Arbeiderpartiet, Kjersti Toppe fra Senterpartiet og Åshild Bruun-Gundersen fra Fremskrittspartiet – om hva de mener er utfordringene på helseområdet og hva de vil gjøre fram til 2025.

LHL Hjerneslag – som landets største brukerorganisasjon for slagrammede og pårørende – har foreløpig ingen mening om hvilke av disse fire, eller andre, som skal være helse- og omsorgsminister etter valget om et år. Også når det kommer til politiske valg er slagrammede og pårørende like forskjellige som folk flest. Men vi skal i god tid før valget fortelle omverden hva de ulike partiene vil gjøre på hjernehelse- og hjerneslagområdet i neste stortingsperiode. I tillegg skal vi opplyse om hva partiene har gjort i posisjon eller foreslått i opposisjon.

En brukerorganisasjon som representerer grupper med store utfordringer verken skal eller kan slå seg til ro med tingenes tilstand. Men selv om vi mener at Høie bør gjøre mer på en rekke områder, og at han på andre områder burde ha ført en annen politikk, så skal han ha honnør for at han har vært en statsråd med ambisjoner på hjernehelse-, hjerneslag- og pårørendeområdet. På noen områder har han også levert, slik som med en nasjonal hjernehelsestrategi og pakkeforløp hjerneslag. Nasjonal pårørendestrategi lar imidlertid vente på seg. Enhver som har ambisjon om å overta Høies nøkkelkort til Helse- og omsorgsdepartementet må – sett fra vårt ståsted – levere på følgende områder: Hjernehelse, hjerneslag – fra forebygging til rehabilitering og oppfølging - og pårørende.

Mangler

Når vi leser kronikkene til de fire helsepolitiske talspersonene slår det oss at ingen av de nevner hjernehelse eller pårørende med ett ord. Her skal de prise seg lykkelig over at det er igjen ett år til valget. Men alle skriver mye interessant, og alle har gode poenger: Kjerkhol er opptatt av å motvirke sosiale helseforskjeller. Toppe tar opp at på enkelte områder og i enkelte deler av landet bygges helsetilbudene ned. Bruun-Gundersen påpeker at ufrivillig deltid er meningsløst og at lønns- arbeidsvilkårene for helsearbeidere må bedres. Høie viser til hvor viktig det er med samhandling mellom ulike ledd og nivåer. Bare for å nevne noen hovedpoenger.

LHL Hjerneslag oppfatter at vi har kunnskapsrike og engasjerte helsepolitikere i alle partier, og Dagens Medisins kronikkrekke kunne for å utvide perspektivet på utfordringer og løsninger også hatt med Geir Jørgen Bekkevold fra Kristelig Folkeparti og Nicholas Wilkinson fra Sosialistisk Venstreparti, om vi legger til grunn hvem som sitter i Stortingets helse- og omsorgskomité. For øvrig har regjeringen flere «helseministre», hvorav Venstres Abid Raja er en av de: Kunst er bra for helsa, konkluderer Verdens helseorganisasjon (WHO) i en rapport i 2019.

Pinlig og uverdig

Men om man er kunnskapsrik og engasjert betyr ikke alltid at man er handlekraftig. La meg ta to eksempler: Til tross for at det i utgangspunktet er flertall i dagens storting for lovfestet (forskriftsfestet) responstid for ambulanser, har ikke Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti klart å samle seg om å være enige på samme tidspunkt slik at forslaget har blitt vedtatt. Pinlig er ikke et ufortjent uttrykk her, selv om det kanskje ikke hadde blitt godtatt fra Stortingets talerstol. Selv om alle store stortingspartier mener at barn og unge ikke hører hjemme på sykehjem, og har skrevet merknader så blekket har sprutet og uttalt seg indignert om dette i over 20 år, lever praksisen i beste velgående, slik LHL Hjerneslag har avdekket. Dette er ikke bare pinlig, men uverdig! Selv et enstemmig vedtak i Stortinget om ikke å plassere barn på sykehjem, har ikke blitt fulgt opp av regjeringen (verken av Høyre, Venstre eller KrF i dagens regjering og heller ikke av Frp da de var med), og Stortinget – med unntak av representantene Wilkinson og Karin Andersen – ser heller ikke så langt ut til å bry seg nevneverdig om det.

Til slutt: Skal neste helse- og omsorgsminister bety en forskjell på hjernehelseområdet og ta de pårørende på alvor, må vedkommendes parti levere mer enn hva kronikkene vi har vist til over forteller, samt å ha en politikk som motvirker de store forskjellene som i dag er på hjerneslagbehandling – spesielt innen rehabilitering og oppfølging – rundt om i landet. Fortsatt er postadressen viktig for hvordan livet blir videre for de 12 000 som i løpet av et år får slag. Bingo og lotto er ålreite spill, men ikke som mekanismer innen folks helsetilbud.

Krav

Vi har tidligere sammen med Hjernerådet, Norsk Slagorganisasjon, Norsk nevrologisk forening, Norsk forening for geriatri, faggruppe hjerneslag og Norsk Sykepleierforbund SLAG spilt inn at vi forventer programformuleringer på følgende utfordringer:

  • 80 prosent av hjerneslagene er assosiert med risikofaktorer det er mulig å påvirke. Mer kan gjøres for å redusere risikoen for slag, enten ved å behandle modifiserbare risikofaktorer eller ved å redusere risikoen for residiv etter at sykdom har oppstått
  • Cerebrovaskulær sykdom kan forklare rundt 25 prosent av alle demenstilfeller, og er en viktig bidragende årsaksfaktor hos ytterligere 25 prosent. Gjennom forebygging av kardiovaskulær risiko, og god kvalitet i slagbehandlingen kan man bidra til å forebygge demens
  • Fortsatt kommer mange med akutt hjerneinfarkt sent til sykehus for diagnostisering, og dermed mister mange muligheten for blodproppløsende behandling eller blodproppfisking. Økt kunnskap i befolkningen om symptomer på hjerneslag, økt bevissthet i befolkningen på å ringe AMK 113 ved symptomer på slag, og prehospital organisering til «en-dør inn» på steder med intervensjonstilbud, er avgjørende for å endre dette
  • Det er behov for store investeringer på hjerneslagområdet, blant annet behovet for å innføre hjerneovervåkingsenheter
  • Det er store geografiske variasjoner i omfang og kvalitet på rehabiliteringstilbudet i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, og flere kommuner har mangelfulle oppfølgingstilbud for slagrammede og personer med andre ervervede hjerneskader. I brev til Helse- og omsorgsdepartementet 10.2.2020 peker vi på at man i Danmark har innført en legefaglige (tverrfaglig) vurdering i spesialisthelsetjenesten av pasientens gjenopptrening- eller rehabiliteringsbehov, som er bindende for danske kommuners oppfølging av den slagrammede. Vi peker også på den danske praksisen med bruk av hjerneskadekoordinatorer i kommunene. Koordinatorene følger opp både slagrammede og pårørende
  • Mange slagrammede faller ut av arbeidslivet, nesten hver femte angir selv at de etter tre måneder etter hjerneslaget ikke har fått dekket sitt hjelpebehov, og hver fjerde at de ikke har fått den treningen de trenger. Mange slagrammede, slik som barn, unge i utdanning og personer i yrkesaktiv alder, har behov for mer langvarig og tverrfaglig oppfølging enn de får i dag
  • Norsk Hjerneslagregister har bare data for status for slagrammede fram til tre måneder etter slaget
  • Per i dag er ikke pasienter under 18 år med hjerneslag registrert i Norsk Hjerneslagregister, slik voksne over 18 år blir. Dermed har man ikke denne kunnskapen i oppfølgingen av barn

Eksamen

Da ønsker vi Høie, Kjerkhol, Toppe og Bruun-Gundersen lykke til med å forberede seg på «eksamen», og oppfordrer de til å se forbedringspotensialet fra «tentamen» i Dagens Medisin torsdag 10. september. Og husk: 13. september 2021 møter dere slagrammede, personer med ervervet hjerneskade og pårørende som sensorer.

Kommentarer

  • Sven Richard Haugvik 11.09.2020 19.36.28

    Lege

    Tiltredes! Viktig, og velskrevet, innlegg for en stemoderlig behandlet pasientgruppe i dagenes helsestell. Spesielt tenker jeg her på rehabiliterinngstiden som fremstår svært variabel, mulig avhengig av hvilken kommune av de 356 vi pt. opererer med, men ikke minst ressursbruken som er for lav under spesialisthelsetjenesten. Dette skyldes naturligvis NPM, og helseforetaksresolusjonen av 2002, men også den videre forvaltning av MBOR (og Moral-Injury-Syndome; sjekk ZdoggMD) innen sykehusene. Blogginnlegget bør leses grundig, og legges på minne før valget. P.s. The MBOR (Management-By-Objectives-And-Results)/ NPM model are not a fad that will soon pass, 'cause Høie is on again.

Tommy Skar

Tommy Skar er generalsekretær i LHL Hjerneslag. Han har vært kommunikasjons- og markedssjef i LHL, han har ledet LHLs helsefagteam og vært rådgiver for LOs leder. Han har også bakgrunn som kommunal helse- og sosialpolitiker. Skar var vara til Stortinget i perioden 1993-1997.

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!