Forebyggingsministeren

Med Frp ute av regjering, må Bent Høie bygge bro mellom helsepolitikken og folkehelsepolitikken. Det er en vanskelig, men ingen umulig oppgave med teknologi og forebygging øverst i verktøykassen. 

Helseutgiftene stiger nasjonalt og internasjonalt. Det gjelder både målt i absolutte tall og som del av økonomien. I 2018 brukte Norge om lag 360 milliarder kroner på helse. Den medisinske utviklingen gir stadig flere behandlingsmuligheter, men disse er ikke gratis. Endringer i sykdomsbildet og økte forventninger til behandling vil skape et tyngre press på helsetjenesten. Stadig oftere vil vi møte spørsmål om hvor langt det offentlige helseengasjementet kan og bør gå.

Store utfordringer skal løses. For det første trengs det enda bedre forståelse og oppmerksomhet om hvor og hvordan helse skapes, med innbyggerbehov i sentrum. For det andre må vi ta i bruk mer presis prediksjon og tidlig innsats som kan bremse utviklingen av kostbare diagnoser. Dette vil gi bedre livskvalitet for flere og redusere trykket på helsetjenestene.

Nøkkelen til en bærekraftig helsesektor kan vise seg å være tidlig prediksjon og målrettet innsats. Det ligger et stort uutnyttet potensial i forebygging og hverdagshelse. Dette er også et område med et stort rom for innovasjon og næringsutvikling. Norge har et fortrinn til å tenke nytt rundt tidlig innsats med utgangspunkt i en digitalt moden befolkning. Dessuten er det en åpenbar økonomisk oppside ved å holde folk friske så lenge som mulig. Vista Analyse har for eksempel anslått at en økt satsing på forebygging kan gi en årlig samfunnsøkonomisk gevinst på hele 80 milliarder kroner. Det vil styrke den generelle folkehelsen og gi økt rom for avansert behandling til de som virkelig trenger det.

Potensielle dropouts identifiseres i New Zealand ved hjelp av data. Det brukes til å undersøke gutter i 10-årsalder for å vurdere den enkeltes risiko for å droppe ut av skolen på et senere tidspunkt. Det er naturlig nok betenkeligheter med å ta i bruk offentlige data på denne måten. På den annen side åpner det for tidlig innsats og en styrket mulighet for at utsatte kan få nødvendig bistand til å gjennomføre skole og eventuell høyere utdanning. Ferd har anslått at nåverdien for samfunnet ved at en ungdom kommer tilbake til skole og utdanning, og deretter arbeider i 35 år til 12,2 millioner kroner. Dette er ikke medberegnet besparelser i helse, justis og sosiale ordninger.

Vi kan høste store gevinster hos de som er i ferd med å utvikle sykdom. Det er et betydelig forebyggingspotensial hos innbyggere og pasienter som er på dette stadiet. Ny teknologi vil være et avgjørende verktøy for å høste disse gevinstene. Et eksempel er en enkel blikk-sporingstest som kan avdekke kognitiv svikt og demens på et langt tidligere stadium enn hva helsepersonell er i stand til gjennom dagens metoder. Oppdages kognitiv svikt tidlig kan også pasienten selv settes i stand til å ta ansvar for å utsette sykdomstegnene gjennom fysisk aktivitet og kosthold, i tillegg til muligheten til å starte medisinering på et tidligere tidspunkt.

Det trengs mer teknologibruk og myndiggjøring. Framskrivinger av behovet for helsepersonell understreker behovet for at vi åpner opp for en økt bruk av teknologi der det er mulig og myndiggjør innbyggerne til å ta ansvar for enklere helseundersøkelser ved bruk av teknologi. Helsepersonell overlater dermed en del av dagens oppgaver til pasientene. For å utløse pasientenes potensial til å ta ansvar for egen helse, må også helse- og omsorgstjenesten være villig til å overlate noe av definisjonsmakten til andre enn seg selv. Slik bidrar forebyggingsministeren til å realisere pasientens helsetjeneste.