Noe godt ut av noe dårlig? COVID-19 som katalysator for offentlig-privat-samarbeid

La det være sagt med en gang: Vi skulle alle vært COVID-19 foruten. Epidemien som ble en pandemi, representerer en enorm trussel mot liv og helse for en hel verden.  Det er sannsynligvis den største helseutfordringen vår generasjon vil oppleve.
Heldigvis har det mange steder blitt tatt grep tidlig. Dramatisk og tidlig nedstengning av hele land har hatt formidabel effekt på smittetall og antall døde.

Gode, gammeldagse, smitteforebyggende tiltak har fått sin renessanse for en hel verden: håndvask, sosial avstand, isolering, karantene og smittesporing.

Tiltakene som virket best under spanskesyken, mot infeksjonssykdommen tuberkulose og vår tids svineinfluensa står seg ennå. Men selv om tiltakene er aldri så effektive, vil de dessverre aldri kunne utrydde sykdommene. Det er det trolig kun vaksiner og nye medisiner som vil kunne gjøre.

Hvis man skal driste seg til å si at det har kommet noe godt ut av COVID-19-krisen, må det være viljen til å jobbe sammen på tvers av land og sektorer. Pandemien utløste stor aktivitet med forskning på medikamentell behandling av sykdommmen og symptomene i seg selv.  Det foregår i dag mer enn 3 000 kliniske utprøvninger. Vi har sett at den globale legemiddelindustrien har donert medisiner til verdensomfattende COVID-19-studier i ekspresstempo, de fleste medisiner som er godkjent for andre sykdommer som malaria, ebola, HIV og MS.
Norge spiller en viktig rolle i den internasjonale kampen mot COVID-19 gjennom deltagelse i «SOLIDARITY»-studien til Verdens Helseorganisasjon (WHO) der man tester effekten av etablerte legemidler. Studien skal gjennomføres ved 22 norske sykehus og Forskningsrådets direktør, John-Arne Røttingen, leder den globale styringsgruppen for studien. Jeg tror at vi i fremtiden i større grad vil se gjenbruk av «gamle» medisiner mot nye sykdommer. Kunstig intelligens og maskinlæring vil kunne lage forskning rundt dette.

Vaksineforskningen har naturligvis også økt betydelig i kjølvannet av COVID-19. Det foregår en intens utprøving over hele verden, og flere av de store legemiddelselskapene er åpenbart nær fase 3-studier. Her spiller Norge en sentral rolle gjennom The Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI) som ble dannet i 2017 som et privat-offentlig samarbeid for å utvikle vaksiner for framtidige pandemier, med hovedkontor i Oslo.

Hva har vi sett og lært under pandemien?

Vi ser en sterk vilje og evne hos både offentlige myndigheter og legemiddelindustri til å snu seg rundt raskt og samarbeide på nye og effektive måter. Vi ser at mange norske sykehus deltar i større studier, og plutselig er Norge en viktig aktør på den internasjonale arena for klinisk forskning. Vi ser at Regional Etisk komite  behandler søknader kjapt og under høyt press. Vi ser at godkjenning av kliniske studier kan gå rekordraskt og settes i gang i løpet av kort tid.

Alt dette er bra og nødvendig under en pandemi. Vi bør også være stolte av Norges rolle i dette arbeidet. Men tenk om vi kunne lært av dette og overført noe av det privat-offentlige samarbeidet og evnen til å gjennomføre studier til andre terapifelt, som for eksempel kreftsykdommer. Når hadde vi sist en internasjonal hovedutprøver for en kreftstudie lokalisert i Norge?

Norge er dessverre fortsatt en sinke i Europa når det gjelder kliniske studier. Vi bruker også lang tid på å få studier på plass når vi omsider har fått dem til landet. Kan vi være bekjent av å være blant de siste land i Europa til å ta i bruk moderne kreftmedisiner?
For at unntakstilstanden i verden nå er i skal gå over, holder det ikke med smitteverntiltak alene. Vi trenger en eller flere vaksiner og medisiner. Dette er trolig heller ikke så langt unna takket være den gode og raske omstillingsevnen offentlig og privat sektor har vist for å bekjempe pandemien.
Vi skulle helst vært pandemien foruten, men vi har viktige ting å lære av den. Krisen viser kraften i samarbeid og helseffekten det har for folk og en hel verden. Denne dugnadsånden burde vi ta med oss i bekjempelsen av andre alvorlige sykdommer.
Det kan komme noe godt ut av noe dårlig – også COVID-19.