Verdens kreftdag og kreftens hverdag

I 2018 ble 33 352 rammet av kreft i Norge. Det betyr at nesten hundre personer får en kreftdiagnose hver dag, hver uke. Selv om prognosen for å overleve er langt bedre enn den var bare for noen få år siden, dør flere enn 11 000 nordmenn av sykdommen hvert år. Halvparten av disse dødsfallene skyldes kreft i prostata, bryst, lunge og tykk-endetarm. Men mer enn 280 000 mennesker lever også i Norge i dag etter gjennomgått og behandlet kreftsykdom. Dette forteller alt om hvorfor vi har en egen dag for sykdommen.

Den fjerde Februar markerer vi igjen Verdens kreftdag med fokus på forebygging, tidlig behandling og livskvalitet for kreftpasienter.

Kreft er en sykdom som neppe kan utryddes og vil nok alltid forekomme hos mennesker og andre dyrearter der en viss grad av celledeling og alder oppnås. Det er åpenbart og dokumentert at forebygging er effektiv og billig, og vi vet nå mer om hvordan vi kan forebygge kreft generelt, og spesielt for enkelte krefttyper. Klarer vi å styre unna røyking og overdreven soling, reduseres for eksempel sjansen betydelig for å bli rammet av henholdsvis lungekreft og hudkreft. Det har også skjedd enormt mye innen selve kreftbehandlingen. Vi har sett hvordan ny behandling har endret leveutsiktene til barn med akutt leukemi og voksne som rammes av Hodgkin lymfom, brystkreft eller føflekkreft. Reduksjon av infeksjoner i magesekk (Helicobacter Pylori) har ført til en stor reduksjon av kreft i magesekk, og antatt vil behandling av ulike former for hepatitt ha stor effekt på forekomst av leverkreft.  

Tidlig diagnose er fortsatt grunnleggende for en god prognose ved kreft. Økt kunnskap om dette har gjort at vi i dag har velorganiserte screeningprogrammer for kreft i livmorhals, brystkreft og nå oppstart av screening for kreft i tykk- og endetarm. Spesielt har livmorhalskreftprogrammet hatt en formidabel effekt på forekomst og dødelighet. Nå vil den tradisjonelle celleprøven bli erstattet av en virusprøve (HPV) og vaksinasjon.

På behandlingsiden er fortsatt kirurgi sentralt og trenden går mot mindre destruktiv kirurgi, gjerne kombinert med strålebehandling. Kikkehullskirurgi er nå meget vanlig for operasjoner på kreft i mage-tarm, og ved noen former for gynekologisk kreft. Strålebehandlingen har fortsatt en stor plass både som primær behandling, men også i kombinasjon med kirurgi og medikamentell behandling.

For det er moderne behandling med immunterapi som regnes som en av de største gjennombruddene vi har sett innen kreftbehandling. Selv om moderne immunterapi langt i fra har effekt hos alle, er historiene etterhvert mange om pasienter med langtkommet kreft som har blitt helt friske og kan leve i mange år med sin sykdom. Det foregår også mye spennende forskning rundt målrettet og terapeutisk vaksinering mot kreft. Genterapi er snart etablert og åpner for mye muligheter.

For å kunne få enda mer kunnskap om hvorfor denne behandlingen er så revolusjonerende for noen, mens den ikke virker for andre, trengs det forskning. Det pågår i dag mer enn 72 000 kliniske studier på kreft på verdensbasis og omfatter om lag 2 000 nye substanser. Norge har desverre kun klart å tiltrekke seg et liten del av disse, men det jobbes aktivt med å endre dette, både fra det offentlige hold og fra legemiddelindustrien i Norge. Ny viten vil øke behandlingsmulighetene. Men her må helse-Norge henge med på utviklingen som skjer innen moderne diagnostikk og mutasjons-testing for å kunne tilby en persontilpasset kreftbehandling i fremtiden.

Fokuset på kreftpasienten og helheten i ens kreftbehandling forsøkes også ivaretatt av frivillige organisasjoner som Kreftforeningen og Aktiv mot Kreft, som er viktige bidragsytere både innen omsorg og forskning. Kobler man på økt bruk av kunstig intelligens, helsedata og biobanker peker alt mot at man skal kunne si at norske kreftpasienter får en helhetlig persontilpasset behandling. Dette er ingen enkel oppgave og det krever en nært samarbeid mellom offentlig myndigeter, sykehus, private organisasjoner og legemiddelindustri. Og det kreves handling, nå!

På verdens kreftdag går det mange tusen mennesker på jobb, som på ulike måter har som sin primæroppgave å bedre livet til de som er rammet og berørte av kreft. Men de går på jobb i morgen også og dagen etter. Sånn sett er hver dag en «kreftdag». Men på en dag som denne kan vi iallefall ta oss tid til å reflektere over hvor vi står i dag – og hvor vi skal være i (nær) fremtid.