Thalidomid 50 år etter - og Overvåkningslisten 10 år

I dag - 16.desember 2011 - er det nøyaktig 50 år siden et brev til redaktøren kom på trykk i tidsskriftet Lancet (1). Brevet var forfattet av den australske legen WG McBride som mente at det var en sammenheng mellom bruken av sovemidlet thalidomid og medfødte misdannelser. Andre leger hadde også begynt å mistenke en slik sammenheng, blant annet tyskeren Widukind Lenz, men mye av æren for oppdagelsen har i ettertid tilfalt McBride. Til sammen var det mellom 10 000 og 15 000 barn som ble født med til dels meget alvorlige misdannelser som følge av at moren hadde brukt thalidomid i svangerskapet. I Norge var det heldigvis få som ble rammet.
Moderne legemiddelkontroll
Thalidomidsaken var et tidsskille når det gjelder godkjennelse av legemidler. Legemiddelkontrollen ble styrket over hele verden. Økende krav til godkjennelse av legemidler har medført at risikoen for slike dramatiske hendelser som thalidomidsaken er blitt adskillig mindre. Bivirkningsproblemer er i dag sjelden knyttet til fosterskadelige virkninger, de er oftere knyttet til uventede langtidsvirkninger og usikker klinisk nytte.
Overvåkningslisten
I 2001 opprettet Legemiddelverket Overvåkningslisten, et verktøy for å skape oppmerksomhet rundt uavklarte bivirkningssignaler.  I løpet av ti år har 135 enkeltlegemidler og seks grupper legemidler vært oppført på listen. Av de 135 enkeltlegemidlene er 14 avregistrert, 8 på grunn av negativt nytte-risikoforhold.  Den mest omtalte tilbaketrekking de siste 10 årene er det betennelsesdempende legemidlet Vioxx (rofekoksib) i 2004. Det viste seg at rofekoksib ga økt risiko for hjerte- og karsykdom.  I etterkant fikk både legemiddelfirmaet og myndighetene sterk kritikk for sin håndtering av denne saken.
Negativt nytte-risikoforhold betyr at legemidlet anses å være mer skadelig enn nyttig for pasientene.  En gjennomgang av bivirkningsmeldingene i første halvår 2011 viste at 10 % av alle meldinger ble sendt inn fordi legemidlet står på Overvåkingslisten.  Legemiddelverkets Overvåkingsliste er en risikobasert liste - det vil si at legemidler føres på listen fordi en mener det kan være uavklarte bivirkningsproblemer.  Det skal opprettes en europeisk overvåkingsliste som vil omfatte nylig godkjente legemidler.
Erfaring viser at 5-10 % av nye legemidler trekkes fra markedet etter kortere eller lengre tid på grunn av bivirkninger eller usikker virkning. Jeg får ofte spørsmål om dette er et tegn på at godkjenningsprosedyrene ikke er gode nok. Til det er det å si at det er umulig å sikre seg mot alle eventualiteter under utprøvingen av nye legemidler. Særlig vanskelig er det å påvise sjeldne og uheldige langtidsvirkninger.   Legemiddelovervåking er derfor et sentralt satsningsområde legemiddelfirmaer og for legemiddelmyndighetene.  Neste år kommer det nye bestemmelser som styrker legemiddelovervåkningen i Europa.  Populært sagt kan vi si vi arbeider etter metoden ”fort inn - fort ut”. En hurtig godkjennelsesprosess sikrer at nye legemidler kommer på markedet, mens effektiv overvåking skal sørge for at legemidler som ikke holder mål fjernes fra markedet. 
Meldinger av bivirkninger fra leger og annet helsepersonell gir viktige signaler om mulige problemer og er et viktig element i legemiddelovervåkingen.  De siste årene har antallet meldinger fra legene gått ned. Det er ikke bra - og mitt ønske for 2012 er at norske leger blir ennå flinkere til å melde om bivirkninger.
1.  McBride WG. Thalidomide and congential abnormalities. Lancet 1961; 2: 1358.