Helsebudsjett i spill på Stortinget

Venstres budsjettforslag vil koste sykehusene mer enn én milliard kroner. Samtidig hopper de bukk over en fastlegeordning i knestående. Nå er det opp til  Stortinget å ta ansvar for helheten i helsebudsjettet.

Legeforeningen har over lengre tid påpekt og dokumentert underfinansieringen av sykehusene. I dag er det bred politisk enighet om den faktiske ressurssituasjonen. 

I 2016 bestilte Bent Høie selv en egen OECD-rapport for å se på sykehussektoren i Norge. Den viste at ressursinnsatsen til spesialisthelsetjenesten har stått på stedet hvil de siste ti årene. Sykehusene har håndtert de stramme rammene ved å øke produktiviteten.

Ansatte har med andre ord jobbet stadig mer.

Et allerede stramt sykehusbudsjett kan ikke reduseres
Siden 2013 har regjeringen hvert år kuttet mellom 0,5 og 0,8 prosent i bevilgningene, samtidig som de forventer en aktivitetsvekst på mellom 1,5 og 2 prosent. Kun 80 prosent av veksten har vært finansiert.

Sykehusene og deres ansatte jobber beinhardt med å effektivisere driften. I Bergen og Stavanger kutter nå ledelsen i antall senger for å spare penger, til de ansattes store bekymringer. 

At sykehusene brukes som salderingspost, går altså utover både pasienter og ansatte. Venstre belønner innsatsen med å foreslå – for tredje året på rad – å tappe sykehusene for enda mer ressurser.

Venstre foreslår i sitt alternative budsjett å redusere veksten i sykehus med 500 millioner kroner. Samtidig økes "avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen" til 1 prosent. Totalt vil Venstres forslag gjøre at sykehusene må spare inn mer enn én milliard kroner.

Begrunnelsen er at pengene skal gå til folkehelse og forebygging. Intensjonen er velment, men vi kan ikke gi til et godt formål ved å ta fra en underfinansiert og sulteforet sektor. Dersom Venstre virkelig ønsker å styrke folkehelsa, burde de heller se til Kristelig folkeparti. 

Krfs forslag om å øke avgiftene på brus, godteri og tobakk er tiltak vi vet fungerer. Det handler om å gjøre sunne valg enklere, og usunne valg vanskeligere. Det styrker folkehelsen og gir staten nye inntekter, som kan komme helsesektoren til gode.

Gjennomfør en tydelig rekrutteringssatsing til fastlegeordningen
Legeforeningen mener en nasjonal satsing må til i 2018 for fastlegeordningen. Nesten halvparten av landets kommuner sliter med å rekruttere fastleger. 

En rekrutteringspott som kommunene kan benytte i rekrutteringsarbeidet, vil ha umiddelbar effekt.

KrF har fortjenestefullt foreslått 40 millioner kroner til satsingen i sitt alternative forslag til budsjett. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har også foreslått en tydelig nasjonal satsing.

Legeforeningen har bidratt med konstruktive løsningsforslag og alternative inndekninger, slik at den nødvendige rekrutteringssatsingen kommer raskt i gang.  

Vi har derfor forventninger til at rekruttering til fastlegeordningen prioriteres når budsjettresultatet er klart i desember.

Sparekniven må legges vekk
Vi må unngå nok et hardt slag for sykehusøkonomien. Bare i fjor kuttet regjeringen budsjettet i tråd med Venstres forslag. Regningen for sykehusene kom på en halv milliard kroner. Det var et svært uheldig signal å sende til hardt pressede sykehus.

Vi har ikke råd til at denne historien gjentar seg.

Statsminister Erna Solberg gikk klart og tydelig ut i forkant av årets statsbudsjett. I et ellers stramt budsjett, skulle helsesektoren skjermes og løftes.

Vi har derfor tiltro til at Stortinget og Helse- og omsorgskomiteen er sitt ansvar bevisst. At de ser helheten i helsebudsjettet. At de forstår at å kappe enda mer i allerede underfinansierte sykehusbudsjett er feil medisin.

Og at det tas nødvendige grep i budsjettforhandlingene for å sikre likeverdig dekning og gode fastlegetjenester over hele landet.