Fastlegeordningen må også fungere for de sykeste av oss

Pasientene har behov for en god fastlege. En som trives i jobben, har overskudd til å kommunisere godt og hjelpe pasientene i å finne behandling, tilgang til spesialister eller tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dagens fastlegeordning syntes å ha  problemer med å tilby dette. Hvorfor?

I disse dager arbeider HOD, KS og Legeforeningen med en handlingsplan for å løse fastlegekrisen. Pasient- og brukerorganisasjonene sitter ikke ved «forhandlingsbordet» men har viktige innspill i sakens anledning.

De pasienter som Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) representerer er ofte storforbrukerne av helsetjenester. Pasientgrupper som mest av alle er avhengig av en god fastlegetjeneste. En fastlege som har tid, har kunnskap og har god kommunikasjon med resten av helsekjeden, mot NAV, og mot arbeidsgiver og skole når det er nødvendig. Når legene nå rømmer fra rollen og rekrutteringen svikter – så er det alvorlig. Vi er nødt til å finne frem til løsninger som kan gi oss gode fastleger 

Generelt sett er befolkningen godt fornøyd med fastlegeordningen. Men samtidig ser vi også at ordningen har store utfordringer overfor pasienter og brukere med langvarige sammensatte tilstander. Det er en realitet at våre grupper i økende grad nå melder om mangel på tilgang, kapasitet og tid til oppfølging fra fastlegen. Og spørsmålet er om fastlegeordningen egentlig er rigget for denne pasientgruppen?

Spesialisthelsetjenesten fungerer som en magnet

Dersom vi sammenligner oss med andre OECD land, så har Norge den beste legedekningen bortsett ifra Østerrike, Hellas, og Portugal. Men Når vi ser på antallet nye leger siden 2010, så har bare 600 av disse gått til primærhelsetjenesten. Hvorfor er det slik? Vi ser at spesialisthelsetjenesten fungerer som en magnet på nye leger, og rekrutterer storparten av nye leger. Noe av årsakene er at spesialisthelsetjenesten gir større status, at det er både dyrt og arbeidskrevende å overta en. Derfor må myndighetene må gjøre noe med denne skjevfordelingen. legestillinger. Et alternativ kan være å innføre begrensninger for hvor mange nye leger spesialisthelsetjenesten kan rekruttere pr. år, nettopp for sikre bedre rekruttering til primærlegetjenesten.

Mitt hovedbudskap her er at både helsemyndigheter og kommunene har er felles ansvar for å gjøre fastlegeyrket attraktivt. Helsemyndighetene må iverksette aktive virkemidler som kan rette opp ubalansen i fordeling av legeressursene. Og kommunene må ta sitt ansvar på alvor i forhold til å kunne tilby gode faglig utviklende arbeidsvilkår.

Er dagens fastlegeordning den beste?

Er privatpraksis – modellen er den beste vi tror nødvendigvis ikke det. Dagens private tilknytningsform med sitt utbredte takstsystem er i hvert fall ikke tilstrekkelig tilpasset den pasientgruppen som FFO representerer. Dagens fastlegeordning vil etter all sannsynlighet bestå som i dag, men vi vil se et større innslag av leger på fastlønnsavtale, noe vi mener er en positiv utvikling. .

Pasientene har behov for en god fast, lege, en som trives i jobben, som har overskudd til å kommunisere godt og hjelpe pasientene ved å sette riktig diagnose finne riktig behandling, Dette forutsetter en lege som trives i jobben, som har tid til å gjøre jobben, har muligheter til å holde seg faglig oppdatert og har en god kobling til alle de som man skal samarbeide med

Fastlegeordningen fungerer best for den friskeste del av befolkningen

Listelengden, oppgavemengden og tid til pasienten tilsier at det å håndtere pasienter med langvarige, sammensatte og uavklarte tilstander setter legen på prøve. Utfordringen er at selve finansieringsmodellen stimulerer til høy produksjon, med korte konsultasjoner. Med mange listepasienter som våre er det umulig å strekke til.

Legen trenger flere på laget

Spørsmålet blir jo da – hvor kan fastlegen søke avlastning og hvor finner man kolleger som kan dele på oppgavemengden?

Etablering av primærhelseteam er et viktig og riktig tiltak og vi ser frem til at det kommer flere slike team. Ved å få inn flere profesjoner som sykepleiere og helsesekretærer som en del av fastlegens team vil man kunne avlaste fastlegen i mange oppgaver. For eksempel er det ikke noe i veien for at en erfaren sykepleier kan ha oppfølging av kronikere. De kan også foreta hjemmebesøk hos pasienter som ikke kan komme til legekontoret. Evalueringer så lang viser at både de som deltar i teamet og pasientene er veldig fornøyd med primærhelseteam, så dette er en form å organisere legekontor på som vil gi bedre tjenester til pasientene.

Kommunene må på banen

Fastlegens tilknytning til kommunen er ofte for svak. Kommuneledelsen må sette krav til tjenesten – men også involvere seg og legge til rette for at fastlegene opplever at de både blir sett og verdsatt. Kommunene må ta et helt annet ansvar for allmennlegetjenesten enn det vi ser i dag. De må kunne tilby alternativer for legenes tilknytningsformer og tenke nytt på oppgavefordelingen. Fastlegeordningen er en del av kommunens helsetjeneste. Det betyr at kommunen både har rett og plikt til å involvere seg om det tilbudet som gis.

For pasienten er det dette som er det viktigste: Å ha tilgang til en fastlege som kjenner deg. Pasienten har ikke noe imot å bruke annet helsepersonell når det er forsvarlig og riktig. Det viktigste er å møte helsepersonell som har tid til deg og kompetanse til å følge deg opp på en god måte.