Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Christopher Elnan Kvistads blogg Publisert 2016-12-13

Spesialistforskriften – Skritt i riktig retning

Fredag 9. desember offentliggjorde Helse og Omsorgsdepartementet (HOD) den nye spesialistforskriften som skal regulere utdanningen av legespesialister framover. Jeg har nettopp lest den og sitter igjen med blandede følelser, kanskje mest positive. Legene har blitt hørt på flere punkter, men vil helseforetakene, med sitt ensidige fokus på budsjettbalanse og drift, klare å håndtere det viktige ansvaret de har fått på en god måte?

Jeg innrømmer det. «Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) ¹» høres forferdelig kjedelig ut. Men la det ikke være noen tvil, dette er et viktig dokument!

Denne forskriften skal nemlig styre hvordan utdanningen av legespesialister skal se ut framover. Den vil dermed være helt avgjørende for kvaliteten på framtidens helsetjeneste. Hvilken kompetanse skal personen med det medisinske ansvaret ha når vi om noen år blir innlagt på sykehus? Skal vi møtes av like dyktige spesialister som i dag, kanskje til og med enda dyktigere?

 

En kronglete vei

Veien fram til dagens forskrift har vært kronglete. Naturlig nok har legene selv engasjert seg sterkt og en samlet fagbevegelse var svært kritisk til prosessen som skjedde i forkant. Dette kan forklares med at Legeforeningen, som for øvrig representerer 97 % av alle yrkesaktive leger i Norge, alltid har hatt et stort ansvar i legers spesialisering gjennom de såkalte spesialitetskomitéene.

Legene reagerte derfor sterkt da Helsedirektoratet i sine rapporter («Framtidens legespesialister – En gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og –innhold»² og  «Legenes spesialistutdanning. Detaljutredning av Helsedirektoratets oppgaver i ny organisatorisk modell»³) gikk inn for å kullkaste spesialitetskomitéenes rolle fullstendig i den nye spesialistutdanningen. Dette ville føre til en betydelig svekkelse av den faglige forankringen i utdanningen.

Legene var også kritiske til høringsforslaget4 om ny spesialistforskrift som HOD sendte ut før sommeren. Kort fortalt fikk helseforetakene det fulle ansvaret for spesialistutdanningen og spesifikke krav til undervisning og kurs ble fjernet for at dette ikke skulle gå på bekostning av økt drift. Eksempelvis ble kravet til internundervisning ble fjernet. Det 140 sider lange høringsforslaget ble godt oppsummert i følgende setning: «Å sikre tilstrekkelig kvalitet og omfang av teoretisk undervisning for leger i spesialisering kan være utfordrende i en presset driftssituasjon».

Spekter var heller ikke helt fornøyd med HODs høringsforslag. De var blant annet misfornøyd med at spesialitetskomitéene delvis var tatt inn i varmen igjen som rådgivende organ ovenfor Helsedirektoratet. Dette ville jo gå ut over sykehusdriften! Som de skriver i sitt høringssvar5 : «Medgått tid til arbeid i komiteene, er tid som går på bekostning av pasientbehandling». I tillegg var Spekter svært kritiske til at den enkelte lege i spesialisering skulle ha en rolle i utformingen av sitt eget utdanningstilbud. Det er etter min mening liten tvil om at vi ville fått en dårligere spesialistutdanning dersom HOD hadde tatt Spekters forslag for god fisk.

 

Legene har blitt hørt

Derfor er det svært gledelig at legene, hvis egen utdanning det faktisk er snakk om, har blitt hørt på mange viktige punkter i den endelige spesialistforskriften:

  • Spesialitetskomitéenes rolle er i vesentlig grad beholdt. Spesialitetskomitéene skal gi helsedirektoratet råd om læringsmål og læringsaktiviteter samt delta i godkjenninger og vurderinger av helseforetakene. I tillegg skal spesialitetskomitéenes på eget initiativ besøke helseforetakene for å vurdere om utdanningen skjer etter god nok standard.
  • Ved vurderinger av spesialistutdanningen skal virksomhetens egne leger i spesialisering være med på å evaluere utdanningen (dette var slett ikke selvsagt jamfør Spekters høringsuttalelse)
  • Legeforeningen var på forhånd sterkt kritisk til at HOD ville fjerne obligatoriske krav til gjennomførte læringsaktiviteter og prosedyrer. Nå åpnes det for at krav til gjennomførte prosedyrer kan inngå i læringsmålene, i tillegg til at spesifikke læringsmål må oppnås.
  • Krav til internundervisning beholdes. Det skal gjennomføres minimum 70 timer internundervisning per år.
  • Det legges mer vekt på strukturert veiledning enn tidligere. Veileder skal være lege med nødvendig erfaring i utdanningens første del og godkjent spesialist i utdanningens andre og tredje del.


Noe fremdeles uklart

I den endelige spesialistforskriften er det likevel enkelte punkter som fremdeles framstår som uklare og som vekker bekymring. Det er ikke lenger avdelinger som skal godkjennes som utdanningsaktør, men hele helseforetak. Til en viss grad kan dette framstå som positivt ved at ansvaret for utdanningen flyttes oppover i systemet. Men der hvor det drives med dårlig spesialistutdanning skal det nok nå mer til før Helsedirektoratet tør å sanksjonere mot et helt helseforetak i forhold til det som tidligere var en enkelt sykehusavdeling.

I tillegg har HOD valgt å ikke høre på Legeforeningen når det gjelder krav om obligatoriske læringsaktiviteter. Disse har blitt erstattet av obligatoriske læringsmål. Vil noen helseforetak være fristet til å godkjenne legers læringsmål på sviktende grunnlag for å spare inn utgifter? Det gjenstår å se hvordan dette vil bli ivaretatt av helseforetakene som også i framtiden vil være presset av trange økonomiske rammer.

Til sist er det fremdeles like uklart som før hvor veileder skal være ansatt. I dag er det selvsagt at veileder er ansatt på samme avdeling som legen vedkommende skal veilede. Her skriver HOD at veilederen skal være ansatt i en godkjent utdanningsvirksomhet, men spesifiserer ikke hvor. Hva tenker departementet her? At veiledningen kan skje på tvers av helseforetakene over Skype eller telefon? Det vil i så fall være mildt sagt uheldig.

Ikke ennå ved veis ende

Selv om mye allerede er landet, er selve innholdet av spesialiseringen ennå ikke definert. Hva skal det kreves av framtidens spesialister? Mange vil hevde at dette gjenstående punktet er det viktigste i hele den nye ordningen. Her har Legeforeningens spesialitetskomitéer gjort en kjempejobb med å utarbeide forslag til læringsmål for de ulike delene av spesialiseringen. Det er svært viktig at disse læringsmålene som er gjennomgått av fagmiljøene blir vedtatt som del av forskriften. Først da vil det være klart om Høie og hans departement har lagt til rette for en fremtidig spesialisthelsetjeneste av høy kvalitet eller ikke.

 

1 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-forskrift-for-spesialistutdanning-for-leger/id2523446/

2 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/fremtidens-legespesialister-en-gjennomgang-av-legers-spesialitetsstruktur-og-innhold

3 http://legeforeningen.no/PageFiles/222655/Rapport%20-%20Legenes%20spesialistutdanning%20-%20Detaljutredning%20av%20Hdirs%20oppgaver%20i%20ny%20modell.pdf
4 https://www.regjeringen.no/contentassets/76b2157d4e154abcaee69c429ac0b221/horingsnotat-l1026361.pdf

5 http://www.spekter.no/Global/Horingsuttalelser/2016/H%c3%b8ringssvar%20%e2%80%93%20Forskrift%20om%20spesialistutdanning%20og%20spesialistgodkjenning%20for%20leger%20og%20tannleger%20(spesialistforskriften).pdf

Kommentarer

Christopher Elnan Kvistad

Christopher Elnan Kvistad er legespesialist og postdoc ved Nevrologisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus og har doktorgrad innen nevrologi. Han har tidligere vært forskningsansvarlig i styret i Yngre legers forening og foretakstillitsvalgt for de yngre legene i Helse Bergen.

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!