Compassion matters

Episode 444 i podkasten Freakonomics Radio heter “How Do You Cure a Compassion Crisis?”. Her intervjues de to legene Steve Trzeciak og Anthony Mazzarelli som har skrevet boka Compassionomics (The Revolutionary Scientific Evidence that Caring Makes a Difference). 

Ved gjennomgang av litteratur og studier har de funnet at der leger hadde tid og evne til å vise pasientene medfølelse virket det positivt inn både på pasientene, samfunnsøkonomien og legene selv. Pasientene opplever mindre stress og smerte, har bedre immunrespons og tar bedre vare på seg selv. Økonomien bedres fordi det blir færre unødvendige tester, henvisninger og innleggelser når legen har tid å snakke med pasienten. Og det å få lov til å uttrykke medfølelse gir positive følelser hos legen som motvirker stress. 40 sekunder er tiden det tar å vise medfølelse som kan utgjøre en meningsfull forskjell.

Blant annet viser de til et eksperiment der en liten pasientgruppe ble delt i to og sendt til to ulike leger. Den ene legen var avmålt og mekanisk, mens den andre var empatisk og oppriktig interessert. Etterpå la de pasientene i en MR-maskin og utsatte dem for en smertestimuli, samtidig som de fikk se bilde av legen de nettopp hadde vært hos. De som hadde vært hos den empatiske legen hadde 47 % mindre smerterespons enn de andre. Forklaringen er økt utskillelse av endorfiner og kanskje oksytocin. 

I denne TED Talken forklarer Trzeciak hvorfor han mener de har en compassion crisis i USA. Studier fra Harvard har vist at halvparten av innbyggerne i USA mener helsepersonell mangler medfølelse, og hele 2 av 3 hadde opplevde dette selv. I 70 % av tilfellene gikk legene glipp av muligheter til å vise medfølelse, og kun 1 % av legens tid handlet om å vise medfølelse. 56 % av legene mente at de ikke hadde tid til å vise medfølelse. Disse dataene støttes av en epidemi med utbrent helsepersonell, som blant annet skyldes tungvinte datasystemer som tvinger legen til å stirre på skjermen istedenfor å snakke med pasienten. 

Har vi en compassion-krise i Norge? Norske pasienter har forhåpentligvis bedre erfaringer med helsevesenet enn de amerikanske. Men det spørs hvor lenge det varer. Fastleger stuper. Sykehusleger er stadig mindre tilfreds. Sykepleiere blir heller flyvertinner. Hjemmehjelpen tar tiden med stoppeklokke. Nylig skrev en kollega i Tidsskriftet for legeforeningen om leger ved samlebåndet, og at legers utmattelse handler om noe mer enn mangel på tid og ressurser. Det handler om måten vi jobber på. At det handler om en teknologisering av arbeidet, en uheldig fragmentering av legevirksomheten som går på bekostning av meningsfylden. 

Jeg skrev selv om betydningen av å bevare en følelse av sammenheng i bladet Utposten for noen år siden: “Enten vi er samfunnsmedisinere, fastleger eller sykehusleger har vi et felles mål om å bidra til at folk kan bevare helsa og leve gode liv. Innslagspunktene er mange, og vi jobber på ulike nivå og med ulike metoder. Det er et stort spenn fra samfunnsmedisinske oppgaver med befolkningsfokus, til kurativt legearbeid med individfokus. I dette ligger det også en fare for at vi kan bli fremmedgjorte for hverandre og at vi mister vår følelse av sammenheng. Det må vi passe oss for”.

Villa Sana melder imidlertid om en eksplosiv vekst i etterspørselen etter kurs og rådgivning for leger mot slutten av 2020 og utover i 2021. Mange leger er slitne og har behov for noen å snakke med. Pandemien kan vel forklare noe, men ikke alt. Jeg har vært der selv, det er ingen skam. Det er lurt å ta vare på egen helse. Kanskje burde et kurs i egenomsorg vært obligatorisk i starten av yrkeslivet for alt helsepersonell. Og la oss slutte å snakke om utbrenthet, som om det er legen det er noe galt med (victim shaming). Moral injury er et bedre begrep, slik legen ZDOGG MD forklarer i denne videoen. Det er et begrep brukt for å beskrive skadene til soldater som har vært i krig og måttet delta på ting de ikke ønsket. Det samme skjer med helsepersonell som opplever seg fanget i et system der man ikke kan jobbe i tråd med egne verdier. Man blir moralsk skadet. 

Så det at vi får lov å jobbe innenfor rammer der vi ikke mister evnen til å vise medfølelse er med andre ord et skikkelig kinderegg. Vi visste vel dette fra før, men det kan jo være greit med en liten påminnelse. Denne gangen kom den fra USA: Compassion matters.