Hvorfor lukker direktoratene døren når alarmen uler for barnas helse?

Nylig viste PISA-resultatene et rekordlavt nivå på norske elevers lesing og regning. Parallelt ser vi en urovekkende økning i sykdommer hos barn – alt fra psykiske lidelser, søvnproblemer og skolevegring, til fedme, forstoppelse og en rekke autoimmune lidelser.

Alarmene går hos barna, fordi deres grunnleggende biologiske behov er under hardt press i dagens samfunn. Det begynte med et kosthold som gikk fra råvarebasert til ultraprosessert. Deretter kom smarttelefoner og sosiale medier og rotet til søvn, fysisk aktivitet, relasjoner og stressbalanse. Legg til energidrikker, nulltoleranse for risikolek og en prestasjonsfokusert, stillesittende skole, så har vi oppskriften på svekket helse og dårlig læring.

Verktøyet finnes allerede

Som leger møter vi altfor ofte barna først når kroppen sier ifra med sykdom. Det er for sent. Målet må være økt helsekompetanse før barna blir pasienter. Det mangler ikke kunnskap om hva som bygger god helse hos barn, men kunnskapen når ikke ut til barna og foreldrene.

Skolen er den perfekte arenaen for økt helsekompetanse, for der treffer vi alle barna. Det tverrfaglige temaet «Folkehelse og livsmestring» ligger allerede klart. Det som mangler, er at den medisinske kunnskapen omsettes til konkrete, alderstilpassede verktøy som barn, foreldre og lærere faktisk forstår og kan bruke.

Vi vet at det er mulig å få til, fordi vi har testet det ut:

• I Hammerfest har kommuneoverlegene det siste året formidlet kunnskap om barnas grunnleggende biologiske behov. Behovene er samlet i «De fem søylene for god helse»: søvn, kosthold, fysisk aktivitet, relasjoner og stressbalanse. Kunnskapen er formidlet til elever, foreldre, helsepersonell og lærere. Tilbakemeldingen er entydig: Kunnskapen er etterlengtet, og det er et ønske om mer materiell fra myndighetene til bruk i skoler og barnehager.

• På legekontoret har allmennlege Trude Salte erfart det samme: Det finnes et stort gap mellom kunnskapen vi har om barns grunnleggende biologiske behov, og hvor tilgjengelig og anvendbar denne kunnskapen er for barna og de voksne rundt dem. Det var nettopp denne erkjennelsen som fikk henne til å skrive barneboken «Supernøklene», der kompleks medisinsk kunnskap er oversatt til et språk barn kan forstå. Boken ble gitt ut i september i år, og gikk rett til topps på salgslistene for barnebøker i Norge. Tilbakemeldingene fra barn, foreldre og fagpersoner understreker hvor etterlengtet slik kunnskap er.

Dialog uønsket

Vi ønsker at helsemyndighetene også tar en mer aktiv rolle i arbeidet med barns helsekompetanse. Derfor har vi forsøkt å komme i dialog med Helsedirektoratet for å dele våre erfaringer fra kommunene og legekontoret. Vi har begge fått svar om at det ikke er ønskelig med dialog.

I sitt svar viser Helsedirektoratet til informasjon om levevaner på Helsenorge, som de selv presiserer er «riktignok rettet mot voksne». Videre skriver de: «Det foreligger ikke noen konkrete planer om en stor gjennomgang og omstrukturering av våre råd nå».

Men det er jo nettopp dette som er kjernen i vår bekymring: At kunnskapen finnes et sted, betyr ikke at den når frem til barna. Barn fortjener kunnskap som er tilpasset deres alder, språk og hverdag – og som de voksne rundt dem kan hjelpe dem med å omsette til praksis.

Utdanningsdirektoratet er også kontaktet. De utvikler for tiden en kompetansepakke om folkehelse og livsmestring i samarbeid med nettopp Helsedirektoratet. Tidspunktet kunne ikke vært mer relevant. Svaret var at de for tiden ikke hadde kapasitet til et møte.

Vi mener det er et stort problem når direktoratene som utvikler nasjonale strategier, avviser dialog og innspill fra leger som har gjort seg nyttige erfaringer ute i kommunene. Vi har ikke en fasit, men vi har verdifulle erfaringer som vi ser at utgjør en betydning hver eneste dag. Når pilene over lang tid peker feil vei for barna våre, må nasjonale myndigheter lete med lys og lykte etter nye løsninger.

Barna sitter ikke selv rundt bordet der beslutningene tas. Nettopp derfor har vi voksne et særlig 
ansvar for å åpne dørene, lytte til hverandre – og handle.

Interessekonflikter:  Trude Salte har skrevet boka Supernøklene, som omtales i innlegget. ut over dette er det ikke oppgitt interessekonflikter.