GLOBAL UTFORDRING: Nasofarynx-kreft er sjelden i Norge, men en stor utfordring globalt, sier overlege og seksjonsleder Åse Bratland ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Foto: Julie Kalveland

Nese-kreft: Saktere sykdomsutvikling for pasienter som får immunterapi

JUPITER-studien viser effekt av PD1-hemmere også for den svært sjeldne sykdommen nasofarynx-kreft.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Årlig fremheves et fåtall av tusenvis av abstracts, forskningssammendrag, som presenteres på kreftkongressen ASCO. I år er den sjeldne krefttypen nasofarynx-kreft blant dem.

Resultater fra den store JUPITER-02-studien på nesten 300 pasienter med tilbakefall løftes spesielt frem på årets ASCO, gjennom en presentasjon i «plenary session» på mandag.

Studien viser en signifikant lengre progresjonsfri overlevelse for pasientene som fikk kjemoterapi og immunterapi, sammenlignet med kjemoterapi og placebo.

– Studien viser lovende resultater ved bruk av immunterapi ved nasofarynx-kreft, sier Åse Bratland, leder for Seksjon for hode-hals-onkologi ved Oslo universitetssykehus (OUS).

– Det er nok ikke så overraskende, siden vi har brukt av immunterapi for noenlunde samme pasientgruppe nå en stund. Det som gjør at det er nytt, er nok at nasofarynx ikke har vært inkludert i tidligere studier på immunterapi.

Nasofarynxkreft

Kreft i nesesvelget.Sykdommen er mest utbredt i Asia og blant personer med asiatisk opphav, og er svært sjelden i Norge.Svulstene er sjelden tilgjengelige for kirurgi, og behandles derfor med stråling og kjemoterapi.

Lengre PFS

Pasientene i studien fikk enten førstelinjebehandling med immunterapien toripalimab eller placebo sammen med cellegiftene gemcitabin og cisplatin.

Toripalimab er en såkalt PD1-hemmer som aktiverer immunforsvaret til å angripe kreftcellene.

Median progresjonsfri overlevelse var på henholdsvis 11,7 og 8 måneder for pasienter som fikk immunterapi og placebo sammen med cellegift.

Sjelden i Norge

Kreftformen er mest utbredt i Sør-Øst-Asia og deler av Afrika og forekommer sjelden i Europa og Nord-Amerika.

Til sammen anslår Bratland at Seksjon for hode-hals-kreft ved OUS får inn mellom 10 og 12 tilfeller i året av krefttypen, og at den aktuelle behandlingen kun er aktuell for under fem pasienter hvert år.

Men til tross for at kreftformen er sjelden her til lands, har den stått på Bratlands agenda de siste ukene.

Globalt er denne krefttypen en stor utfordring.

– For seks år var jeg noen måneder i Etiopia for å bidra til utdannelsen av kreftleger. I Etiopia er nasofarynxkreft den hyppigst forekommende kreften i hode-hals, og jeg så flere nye pasienter hver uke med sykdommen. De siste ukene har vi hatt et nettbasert utdanningskurs for legene i Addis Abeba, hvor fokus har vært nettopp på behandling av nasofarynxkreft, forklarer Bratland.

– Globalt er denne krefttypen en stor utfordring, ettersom sykdommen rammer yngre pasienter enn tradisjonelle hode- og hals-kreftformer.

Overlegen er likevel litt overrasket over at det er akkurat denne studien som trekkes frem under ASCO.

– Det er alltid faglig interessant med nye studiefunn, men jeg synes det er litt overraskende at de trekker frem akkurat denne studien. Det er også flere nasofarynx-studier som presenteres på årets kongress. Dette er jo en sjelden kreftform, så jeg vet ikke helt hva det skyldes.

Interessekonflikter:

Åse Bratland opplyser at hun har vært koordinator for MSD sin studie Keynote-048 med konkurrerende immunbehandling (pembrolizumab) på andre typer hode-hals-kreft.

Powered by Labrador CMS