Kritikken var ikke uventet

Ettersom Helseplattformen ikke er bare et stort IT-system, men også et stort endringsprosjekt, er det avgjørende å ha helsepersonell med på laget. Kritikken og motstanden i det siste viser at Helseplattformen fortsatt har en stor jobb foran seg.

Publisert
Adrian Sand

Kronikk: Adrian Sand, doktorgradsstipendiat ved Institutt for datateknologi og informatikk, NTNU

DET HAR KOMMET massiv kritikk rettet mot Helseplattformen i det siste. Det har gått så langt at det har blitt arrangert fakkeltog i protest mot innføringen av pasientjournalløsningen Helseplattformen. Dessverre kommer ikke denne massive motstanden til innføringen av Helseplattformen ved St. Olavs hospital som noen overraskelse på meg.

Som en del av min mastergrad i informatikk ved NTNU valgte jeg å skrive en masteroppgave som tok for seg hovedutfordringer med brukermedvirkning og implementasjon av Helseplattformen. Allerede da jeg høsten 2021 startet arbeidet med masteroppgaven, leste jeg mye om motstanden til den danske Sundhedsplatformen, som også er bygget av Epic.

Under implementeringen hadde journalløsningen fortsatt store feil og mangler. En følgekonsekvens for opplæringsfasen ble dermed å trene opp helsepersonell i et uferdig system

BEKYMRINGENE. Det var rettet mye kritikk mot Sundhedsplatformen fordi systemet ble opplevd som lite tilpasset det danske helsevesenets behov. Desto viktigere ble det at Norge lærte av de feilene man hadde begått i Danmark.

Da jeg startet datainnsamlingen våren 2022 og skulle intervjue fageksperter og superbrukere tilknyttet Helseplattformen, var jeg forberedt på at det skulle komme en del bekymringer fra informantene. Graden av bekymringene var jeg ikke forberedt på. Nesten alle påpekte at det forelå store utfordringer knyttet til prosjektet. Nedenfor presenteres noen av hovedutfordringene som informantene påpekte rundt innføringen av Helseplattformen i Trondheim kommune mai 2022. Det er verdt å merke seg at det ble oppgitt langt flere utfordringer og bekymringer enn jeg har anledning til å gå inn på i denne kronikken.

SYSTEMET. Helseplattformen skal konfigureres til norsk helsevesen i Midt-Norge. Dette vil si at den ferdige amerikanske programvaren til Epic skal tilpasses de lokale behovene og gjøres mer tilpasset de norske helsetjenestene. Her har blant annet fageksperter, og til en viss grad superbrukere, spilt en stor rolle.

En stor utfordring som ble påpekt knyttet til konfigureringen av journalløsningen til Epic, er at den føles låst og lite fleksibel. Fra intervjuene kom det frem at det virker som om Epic har prioritert å gjenbruke så mye som mulig av sine egne løsninger, som vil si å bygge minst mulig nytt og unngå å gjøre store forandringer på den eksisterende programvaren. Resultatene tyder på at innspillene til fagekspertene og superbrukerne ofte blir prioritert etter hvor vanskelig og ressurskrevende det er å implementere de foreslåtte tilpassingene.

En av de ledende fagekspertene uttalte følgende (s. 68 i masteroppgaven): «Da jeg ble med som fagekspert, ble det presentert at systemet i stor grad var formbart og at man kunne gjøre akkurat de tilpassingene man selv ville. Det har visst seg å ikke stemme. Det har vært mer fastlåst enn som så.»

PROSESSEN. Epics manglende forståelse for helsetjenestens eksisterende arbeidsprosesser ble også fremhevet som en utfordring. Ifølge informantene ble det brukt mye tid og ressurser på å forklare utviklerne fra Epic om de norske helsetjenestenes eksisterende arbeidsprosesser og behov. I tillegg uttrykte flere av informantene at de skulle ha ønsket at utviklerne fra Epic hadde kommet på flere besøk for å kartlegge deres arbeidspraksiser. Informantenes erfaringer tilsier at mangelen på dette kan resultere i at helsepersonell må tilpasse arbeidsprosessene sine til programvaren, og ikke motsatt.

Alt dette bidrar til at journalløsningen oppleves som lite brukervennlig, og at den er arbeidskrevende og tungvint å bruke. Løsningen oppleves av mange av informantene som svært uoversiktlig og ulogisk. På det verste kan man bli presentert opp mot mange titalls ulike valg samtidig.

IMPLEMENTERINGEN. Dette resulterte i at det forelå store utfordringer ved implementeringen av Helseplattformen i Trondheim kommune 7. mai 2022. Informantene forteller at de hadde et inntrykk av at man hadde kommet mye lenger med utviklingen av journalløsningen, enn det man faktisk hadde gjort. Under implementeringen hadde journalløsningen fortsatt store feil og mangler. En følgekonsekvens for opplæringsfasen ble dermed å trene opp helsepersonell i et uferdig system.

Den store motstanden overfor Helseplattformen kan tyde på at mange av de samme utfordringene og bekymringene som forelå ved innføring av Helseplattformen i Trondheim kommune, også gjelder nå når det skal innføres ved St. Olavs hospital. Journalløsningen virker fortsatt ikke brukervennlig og tilpasset nok norsk helsevesen. Dermed er det essensielt at Helseplattformen tar disse bekymringene på alvor og iverksetter nødvendige tiltak ettersom dette påvirker i hvor stor grad implementasjonen blir en suksess.

Det er verdt å huske at Helseplattformen ikke er bare et stort IT-system, men også et stort endringsprosjekt. Det er dermed avgjørende å ha med seg helsepersonell med på laget. Den massive kritikken den siste tiden viser at Helseplattformen fortsatt har en stor jobb å gjøre her.


Tilleggsinformasjon: Kronikkforfatteren oppgir ingen oppgitte interessekonflikter. Han presiserer at studiet hans var kvalitativt, med kun 13 informanter, og han er klar over muligheten for at disse ikke er representative for alle som har vært involvert i Helseplattformen. Videre forskning kan få frem mer kunnskap om dette.


Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 14-utgaven

Powered by Labrador CMS