Skal psykisk helse kastes under bussen – igjen?

Om man hadde sett en økning av kreft, ville man ikke ha svart med å kutte ned behandlingstilbudet. Vi ser nå en økning i psykiske lidelser. Dessverre har disse også for mange en dødelig utgang. Hvorfor svarer vi da med å kutte i tilbudet?

Publisert
Siri Næs

Innlegg: Siri Næs, foretakstillitsvalgt for Norsk psykologforening, Helse Møre og Romsdal HF

REGJERINGEN HAR gitt helseforetakene en tydelig marsjordre: Oppdragsdokumentene sier at de skal styrke psykisk helsevern og rusbehandling. Men dette bryr ikke Helse Møre og Romsdal seg om i årets budsjettforslag.

For å finansiere medisinteknisk utstyr til den medisinske delen av helsetjenesten (somatikken), svimlende utgifter til helseplattformen og sårt tiltrengte vedlikeholdsprosjekter i Helse Møre og Romsdal, må alle bidra, særlig psykisk helsevern og rusbehandling.

BEKYMRINGSFULL NEDPRIORITERING. Over år har oppdraget vært at psykisk helsevern skal prioriteres. Det motsatte har skjedd: pengebruk i psykisk helsevern har over lang tid fulgt en annen, betydelig lavere, takt enn somatikken. Dette selv om henvisningstallet har økt betydelig. Det er et landsdekkende fenomen og godt dokumentert, for eksempel i Riksrevisjonen rapport etter undersøkelse av psykiske helsetjenester: Mange med psykiske lidelser får ikke hjelp når de trenger det. Det poengteres blant annet i rapporten at den økonomiske nedprioriteringen av psykisk helsevern har gått ut over behandlingsaktivitet og ventetider.

I Helse Møre og Romsdal har nedprioriteringen av psykisk helsevern medført at antallet pasienter som står på venteliste, har økt betydelig. På gulvet er vi bekymret for at mangelfull behandling over tid bidrar til ytterligere økning i henvisninger, flere på venteliste og at flere av dem som kunne ha fått rask og effektiv hjelp for sine vansker, utvikler mer alvorlige psykiske lidelser eller ruslidelser.

Vi er bekymret for at mangelfull behandling over tid bidrar til ytterligere økning i henvisninger – og at flere av dem som kunne ha fått rask og effektiv hjelp for sine vansker, utvikler mer alvorlige lidelser

KOSTNADSKUTT. Helse Møre og Romsdal foreslår en flat fordeling av det som kalles «behov for omfordeling» på 120 millioner norske kroner, i budsjettet. Det som menes med dette, er at det er behov for å kutte kostnader tilsvarende 120 millioner i 2023, blant annet for å kunne investere i medisinteknisk utstyr og vedlikehold av bygg. Måten dette gjøres på i helseforetakene, er at pengene tas fra klinikkenes driftsmidler – altså det klinikkene ellers skulle ha brukt til å behandle pasienter med.

Helse Møre og Romsdal foreslår nå at ansvaret for å kutte disse kostnadene fordeles jevnt utover klinikkene. Det beyr kutt også i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

MINDRE TIL PASIENTENE. Mange av investeringene som skal foretas, er i somatikken – og tilkommer ikke pasienter innen psykisk helsevern eller rusbehandling. For eksempel investering i medisinteknisk utstyr. Vi har ikke medisinteknisk utstyr i psykisk helsevern og rusbehandling. Det vi trenger, er folk og senger. Når man også vet at psykisk helsevern, sammenlignet med de somatiske helsetjenestene, har vært økonomisk nedprioritert over år, fremstår dette som urimelig.

Psykisk helsevern og rusbehandling sin del av kuttkaken denne gangen blir cirka ni millioner kroner. Det er cirka elleve stillinger. Å ta bort elleve ansatte i psykisk helsevern eller rusbehandling, vil si enda mindre behandling til hver pasient.

I psykisk helsevern og rusbehandling har man nylig startet et arbeid som gjennomgår behandlingstilbudet i Helse Møre og Romsdal. Det viser blant annet at det mangler tilbud for voksne med spiseforstyrrelser flere steder, og at mennesker med alvorlige psykoselidelser ikke får den hjelpen de trenger.

FAGFOLK I SKVIS. Det er urimelig at psykisk helsevern skal betale for medisinteknisk utstyr som skal brukes til behandling av fysiske sykdommer, særlig når en underfinansiering over år har ført til mangelfulle tilbud til pasienter som trenger behandling for psykiske sykdommer. Flere klinikere tilbakemelder at de ikke rekker å gi behandling av tilstrekkelig hyppighet, eller de må avslutte pasientene for tidlig, slik at behandlingen kan miste effekt. Alvorlig psykisk syke får et mangelfullt tilbud, og vi ser en økning av pasienter som er dømt til tvunget psykisk helsevern. Vi svikter på flere nivåer.

Tilbakemeldingene fra fagfolk er at de står i skvis, på grunn av for mange oppgaver og for lite tid. Vi mangler spesialister flere steder i psykisk helsevern og innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og mange fagfolk velger seg bort.

VALGFRITT Å TROSSE REGJERINGEN? Det er svært bekymringsfullt at Helse Møre og Romsdal nå ser ut til å skulle trosse oppdraget fra regjeringen om å styrke psykisk helsevern, og legger opp til et budsjett som prioriterer ned psykisk helsevern og rusbehandling. De ansatte har meldt tydelig ifra om denne bekymringen, og den er klart beskrevet i protokollen i styrepapirene. Likevel gikk budsjettforslaget glatt gjennom i styremøtet i Helse Møre og Romsdal.

Blant flere spørsmål som bør stilles, er dette kanskje det viktigste: Er det valgfritt for Helse Møre og Romsdal om de vil følge regjeringens vilje eller ikke?


Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS