Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Etterlatte ved narkotika-dødsfall må få bedre hjelp

Mange etterlatte ved narkotikadødsfall opplever forlenget sorg. Det er behov for mer kunnskap om dette i helsetjenestene og ellers i samfunnet slik at denne gruppen av etterlatte får bedre hjelp.

Publisert: 2022-10-05 — 14.05

Kristine Berg Titlestad

Kronikk: Kristine Berg Titlestad, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet og leder av END-prosjektet
Kari Dyregrov, professor emerita ved Høgskulen på Vestlandet og tidligere leder av END-prosjektet

Kari Dyregrov

«PLUTSELIG SKJER det. Båten havarerer. Jeg er etterlatt i et kaos av følelser. Regnet renner ned langs kinnene. Først kommer sjokket i det iskalde vannet. Så kommer dønningene. Erkjennelsen – om at det er endelig, ugjenkallelig. Et ufravikelig faktum. Så kommer en bunnløs sorg over å ha mistet. Dønningene av sorg treffer meg, og jeg kaver under vann hver gang».

Slik beskrev Rolf Birketvedt tapet og den komplekse sorgen etter at sønnen hans døde av en overdose, da han holdt innlegg under konferansen Etterlatte ved narkotikarelatert død (END) i Bergen i fjor. Han delte også følgende betraktning: «Jeg måtte jo være forberedt på at båten ikke holdt mål slik båter forventes å gjøre – hvis man passer godt nok på dem. Da følger skyldfølelsen. Skammen. Håpløsheten. Søvnløsheten. Motløsheten. Kaos. Sorg kalles det, men for meg er sorgen mer. Den er kompleks.»

EN OVERSETT GRUPPE. Hvert år dør i snitt 270 personer som følge av narkotikarelatert død i Norge. Selv om antallet er betydelig, er det forsket lite på de etterlatte. Ved Høgskulen på Vestlandet har vi nå i flere år drevet det nasjonale forskningsprosjektet Etterlatte ved narkotikarelatert død (END).

Studiet er det største hittil av sitt slag på verdensbasis, og våre resultater viser med stor tydelighet at etterlatte familiemedlemmer og nære venner er en oversett og lite anerkjent gruppe sørgende i samfunnet. Under årets END-konferanse i Bergen 16. november er forlenget sorg derfor ett av temaene vi vil belyse nærmere – fordi vi ser at relativt mange etterlatte ved narkotikarelatert død har symptomer på dette.

Det er behov for økt oppmerksomhet og bedre kompetanse hos fagfolk om hvilke utfordringer og sorgreaksjoner etterlatte ved narkotikarelatert død opplever

I en nylig publisert studie undersøkte vi symptomer på forlenget sorg hos familiemedlemmer som har mistet en av sine nærmeste i narkotikarelatert død. Vi så også på hva som kjennetegner dem som viste symptomer – og hvorvidt symptomnivået avtok over tid.

Til sammen 234 familiemedlemmer var inkludert i studien. Resultatene viste at 60 familiemedlemmer – 26 prosent – hadde høye symptomer på forlenget sorg. De som slet mest, hadde selvmordstanker og trukket seg bort fra andre. Foreldre, søsken og andre familiemedlemmer rapporterer det høyeste nivået av symptomer på forlenget sorg, i en periode fra ett til to år etter dødsfallet.

TRENGER ANERKJENNELSE. Blant dem som opplever sorg, vet vi at det er høyere risiko for å utvikle forlenget sorg ved tap av et barn og etter brå død som ved ulykker, selvmord eller drap. Vi ser at det samme gjelder for etterlatte ved narkotikarelatert død, men også at dette en gruppe som i liten grad blir sett og får hjelp i helsetjenesten i dag. En god del har behov for hjelp til å håndtere den spesielle sorgen de opplever, og de trenger støtte og hjelp over tid.

En grunn til at mange etterlatte ikke får god nok hjelp, er at narkotikarelatert død fortsatt er stigmatisert i samfunnet vårt, noe END-prosjektet også viser.

Sorgen til etterlatte anerkjennes ikke. Både dødsfallet og den avdøde har lav status i samfunnet. Holdninger som at narkotikarelaterte død er selvforskyldt, og at etterlatte har det bedre uten dem kan komplisere sorgen.

SKYLD OG SKAM. Stigmatiseringen skjer på mange ulike måter. Foreldre opplever at ingen snakker med dem om barnet de mistet. Noen holdes direkte ansvarlige for barnets død. Andre får høre nedsettende kommentarer om sin kjære. Oppi alt dette pålegger mange etterlatte seg selv en taushet siden sorgen deres ikke blir tatt ordentlig imot – og fordi de selv trekker seg tilbake i skyld og skam.

Rolf Birketvedt beskriver det slik: «I de verste vindkastene kommer sinnet. Alene. Overlatt. Etterlatt. Ingen krisehjelp. Ugjenkallelig borte. Så avtar stormen. Da kommer to bølger som følger tett og hører sammen, selvbebreidelse og selvstigmatisering. Når stormen har lagt seg helt, blir det stille. Helt stille. Ingen kommer, ingen spør, ingen forstår hvordan det er med meg.»

Flere enn Birketvedt opplever det slik. Det er behov for økt oppmerksomhet og bedre kompetanse hos fagfolk om hvilke utfordringer og sorgreaksjoner etterlatte ved narkotikarelatert død opplever.

NY DIAGNOSE. Forlenget sorgforstyrrelse er en relativt ny diagnose. Den er ikke fullt ut implementert i helsetjenestene. Når den etter hvert blir mer brukt, er det viktig at fagfolk også tenker på at denne gruppen av etterlatte kan oppleve forlenget sorg på lik linje med andre som opplever brå død i nære relasjoner.

På et samfunnsnivå er det viktig å spre kunnskap om at stigmatiserende holdninger til bruk av narkotika smitter over på de etterlatte. Det er spesielt viktig å være oppmerksom på at etterlatte kan ha selvmordstanker, og at mange isolerer seg etter dødsfallet.

Vi håper at END-konferansen, som er den siste planlagte konferansen i prosjektet, skal bidra til mer kunnskap om nettopp dette.


Ingen oppgitte interessekonflikter

 

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 11-utgaven

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!