Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FORTSATT LAV: Barn som har gjennomgått covid-19-infeksjon hadde en høyere risiko for å utvikle type 1-diabetes, forklarer seniorforsker ved FHI, German Tapia. – Det var en økning i relativ risiko, men den absolutte risikoen er fortsatt lav, understreker Hanne Løvdal Gulseth, fagdirektør i FHI.  

Foto: Siri Gulliksen Tømmerbakke

Studie viser økt risiko for type 1-diabetes hos barn etter koronainfeksjon

Den absolutte risikoen er fremdeles lav, ifølge fagdirektør Hanne Løvdal Gulseth i FHI. 13 av 10 000 barn som har hatt koronainfeksjon fikk type 1-diabetes og 8 av 10 000 blant de som ikke er registrert med smitte.

Publisert: 2022-09-23 — 16.45

EASD, STOCKHOLM (Dagens Medisin): – Vi ville undersøke om det var en sammenheng mellom covid-19 og diabetes. Fra tidligere vet vi at det er en sammenheng mellom type 1-diabetes og influensa og andre luftveisvirus, sier German Tapia, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI). 

Studien, som ble presentert under kongressen European Association of the study of Diabetes (EASD), brukte nasjonale helseregistre for å kartlegge nydiagnostiserte type 1-diabetespasienter under 18 år i Norge. 

LES OGSÅ
Ukentlig insulin er like effektivt som basalinsulin daglig

Barna ble fulgt fra 1. mars 2020 frem til diagnosen type 1 diabetes, alder 18 år, død eller 22. mars 2022, avhengig av hva som inntraff først.

Resultatene viste at barn som har gjennomgått covid-19-infeksjon hadde høyere risiko for å utvikle type 1-diabetes.

– Men det var over en halv million barn som hadde vært smittet av covid-19 og kun et fåtall utvikler type 1-diabetes på et senere tidspunkt.

Tapia påpeker at flere tidligere studier på andre respiratoriske virus viser høyere risiko for type 1-diabetes og at en slik sammenheng mellom luftveisvirus og type 1-diabetes ikke er ny.

– Det vi ikke vet er jo om covid-19 kommer til å gi noen ekstra tilfeller av type 1-diabetes fremover eller om det er slik at dette er barn som uansett ville utviklet diabetes etter en luftveisinfeksjon – noen vil være fra influensa og andre fra covid-19.

Eller er det slik at de barna som har en underliggende autoimmunitet har høyere risiko for å få symptomer etter infeksjon og dermed blir testet oftere? spør seniorforskeren.  

LES OGSÅ
Studie: En av fire med kronisk nyresykdom hadde type 2-diabetes

Oppfølgingsstudier

– Vi så at i den barnegruppen som ikke hadde blitt registrert smittet med koronavirus, så var risikoen for å utvikle type 1-diabetes lav, sier førsteforfatter og fagdirektør i FHI, Hanne Løvdal Gulseth.

Risikoen var på 0,08 prosent i oppfølgingstiden, mens hos de som hadde vært smittet var den på 0,13 prosent.

Det så ikke ut til å være noen sammenheng mellom koronavaksine og utvikling av type 1-diabetes hos barn.

– Det var en økning i relativ risiko, men den absolutte risikoen er fortsatt lav. Kun et fåtall av barna som har hatt koronainfeksjon fikk type 1-diabetes.

Gulseth sier at det er viktig å fortsette å følge både barn og voksne for å se om det er en vedvarende risiko for å utvikle type 1-diabetes og andre autoimmune sykdommer.  

 

Andre årsaker må vurderes

En skotsk studie, som også ble presentert under diabeteskongressen, antyder at en kortvarig økt risiko for type 1-diabetes etter å ha fått covid-19 sannsynligvis ikke skyldes selve infeksjonen, og kan delvis forklares av økt testing rundt tidspunktet for diabetesdiagnose.

Funnene viste at andre årsaker, slik som enterovius og miljøfaktorer, må vurderes i forhold til den økte forekomsten av type 1-diabetes.

– I den skotske studien som ble presentert samtidig med vår studie fant de tyve prosent høyere forekomst av type 1-diabetes i 2021 sammenlignet med tidligere år.

De skotske forskerne fant likevel ikke den samme assosiasjonen til tidligere koronainfeksjon som den norske studien gjorde.

– Skottene så en økt forekomst av første-fase type 1-diabetes, at det var flere som hadde fått oppdaget sykdommen.

Gulseth sier at det imidlertid var forskjeller i aldersgruppe og oppfølgingstid mellom studiene.

– Vi så bare på barn fra 0-18 år, mens de så på aldersgruppen 0-35 år. Vi vet at det er i barnealder at type 1-diabetes har absolutt høyest forekomst av nye tilfeller. Det kan være noe av grunnen, og så kan det være noen forskjeller i metodene som er brukt for å få fram risikoestimatet.

Hun forteller at de allerede har vært i kontakt med det skotske fagmiljøet og andre nordiske land for å vurdere fremtidige oppfølgingsstudier der de kan se på effekten av ulike virusvarianter og ha en lengre oppfølgingstid.

– På sikt trenger vi å gjøre subgruppeanalyser – er det spesielle barnealder-grupper som er mer utsatt, er det for eksempel mer forekomst av type 1-diabetes etter omikronsmitten som vi hadde mye av i januar? Vi stoppet oppfølgingen 1.mars så vi rakk ikke å følge opp den gruppen.

– Det er noe av det vi skal jobbe mye med framover nå og se på forekomsten utover i 2022, sier Gulseth, og legger til at fremtidige studier bør inkludere langtidsoppfølging og SARS-CoV2-virus varianter.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!