Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

BEDRER ETTERLEVELSE: Behandling en gang i uka bedrer etterlevelsen med mellom 23 og 35 prosent, viser studier på Glukagonlignende peptid-1-analoger (GLP-1-analoger), sa Athena Philis-Tsimikas, konserndirektør i Scripps Whittier Diabetes Institute. 

Foto: Henriette Bertheussen Isachsen

Ukentlig insulin er like effektivt som basalinsulin daglig

– Det de først og fremst ser på er langtidsblodsukkeret. Resultatene viser at langtidsinsulin er like effektivt, noen studier viser at det kanskje fungerer enda bedre også, og at det senker blodsukkeret, sier overlege Kåre Birkeland. 

Publisert: 2022-09-22 — 15.43

EASD, STOCKHOLM (Dagens Medisin): Upubliserte resultater fra ONWARDS 2-studien, presentert under kongressen European Association of the study of Diabetes (EASD), viser at langtidsinsulin er like effektivt som om du injiserer basalinsulin daglig.

Behandling en gang i uka bedrer etterlevelsen med mellom 23 og 35 prosent, viser studier på Glukagonlignende peptid-1-analoger (GLP-1-analoger), fortalte Athena Philis-Tsimikas, konserndirektør i Scripps Whittier Diabetes Institute. 

Får hele ukedosen på en gang

På verdensbasis har 537 millioner mennesker type 2-diabetes og fremskrivninger anslår at antallet vil komme opp i 783 millioner innen 2045.

40 prosent av disse vil trenge insulinbehandling, men studier viser at mange får forsinket behandling og at etterlevelsen er lav.

Etter enda en omgang av positive data for det ukentlige insulinet icodec venter Novo Nordisk å sette i gang en global søknadsprosess i første halvdel av neste år. Det forteller konserndirektør Martin Holst Lange til MedWatch. 

FØRSTEVALGET: Kåre Birkeland sier at trenden de ser nå er at insulin ved type 2-diabetes blir mindre aktuelt fordi GLP-1-reseptor-agonister, som både senker blodsukkeret og vekten, blir førstevalget av injeksjonsbehandling. 

Foto: Siri Gulliksen Tømmerbakke

Prinsippet med den ukentlige insulinen er at man binder insulin til et molekyl som svever lengre rundt i blodbanen, slik at man får en langtidsvirkning. 

– I utgangspunktet tenker man kanskje at det er litt rart, fordi insulin skal tilpasses levevaner og fysisk aktivitet – hvis du injiserer på mandag så vet du ikke helt hva du skal gjøre på onsdag. Men dette virker, de har vist at du senker blodsukkeret like bra som om du injiserer basalinsulin daglig. Du får ikke mer føling, i alle fall ikke mer alvorlig føling, sier Kåre Inge Birkeland, overlege ved OUS og professor ved Universitetet i Oslo (UiO). 

Noen personer trenger måltidsinsulin i tillegg og det vil de fortsatt trenge, men mange klarer seg også med en gang i døgnet.

– Personer med type 2-diabetes har en viss egenproduksjon av insulin, men de trenger tilskudd som ligger i bunn og så vil deres eget insulin ta seg av måltidstopper og slike ting.

Ofte kombinerer man med tabletter som også virker blodsukkersenkende. Derfor er det tilstrekkelig med et slikt basistilskudd.

– Noe av det som er litt uklart, er hvis man en dag finner ut at man skal hogge ved og anstrenge seg veldig kraftig – er det da risiko for føling og for sterk effekt? Det ser det ikke ut til i studien, men det vet man ikke alt om enda før dette blir testet mer i vanlig bruk.

Birkeland påpeker at når det gjøres kontrollerte studier så er veldig mye regulert og man har kontroll på alle faktorer. 

– Hvis det skal bredes ut til det store publikum så kan det dukke opp utfordringer som vi ikke ser her.

Man vet at pasientens etterlevelse, bruk av medikamentene, ikke er optimal, forteller overlegen. 

– Noen glemmer en dose eller hopper over og så blir behandlingen dårlig. Man sier at når man nå skal injisere en gang i uka så blir etterlevelsen bedre og at det er lettere å huske på. Men det er også noen som spør om det ikke er lettere å glemme det når det er en gang i uka fremfor en gang om dagen.

Døgndosen er ganget med syv slik at de får hele ukedosen på en gang. Resultatene som ble presentert viser at etterlevelsen faktisk er litt bedre med langtidsvirkende insulin.

 

Ikke økning i alvorlige følinger

– Det de først og fremst ser på er langtidsblodsukkeret. Resultatene viser at langtidsinsulin er like effektivt, noen studier viser at det kanskje fungerer enda bedre også, og at det senker blodsukkeret.

Birkeland presiserer at det er vanskelig å sammenligne disse to metodene for insulinbehandling. Når man tar insulin en gang om dagen, typisk på morgenen, så måler man blodsukkeret neste dag og ser effekten. Dersom blodsukkeret tre dager etter hverandre er for høyt så justerer man dosen.

Dersom du tar insulin ukentlig, må du vente mye lenger mellom dosejusteringene, slik at den direkte sammenligningen er litt vanskelig.

– Men det er klart at langtidsblodsukkeret gjenspeiler gjennomsnittet over to til tre måneder, så når det er likt, så er de like effektive.

– Det andre er dette med følinger, som man er veldig opptatt av at ikke må øke.

Man deler gjerne i lette eller moderate følinger, hvor du kjenner at det er lavt og spiser litt sukker eller drikker juice, og så går det opp igjen, og alvorlige følinger som er så lavt at du må ha hjelp av andre for å få blodsukkeret opp igjen, forklarer overlegen.

– De sier at alvorlige følinger ikke har økt. Det var en liten tendens, i alle fall i den ene studien, til litt økning i lette følinger, men det er ikke bekymringsfullt. Lette følinger er ganske sjeldne ved type 2-diabetes.

Ved type 1 så har de vanligvis lette følinger daglig, kanskje flere ganger om dagen, hvor man kjenner at det er litt lavt og må spise litt, forklarer overlegen.

– At alvorlige følinger ikke har økt er veldig viktig.

Men Birkeland tror likevel ikke at dette kommer til å være noe revolusjon i behandlingen.

– Det er ikke mer effektivt, det er like bra – kanskje litt bedre. Men for noen vil det være enklere.

 

Øker fleksibiliteten

Birkeland peker på at trenden de ser nå er at insulin ved type 2-diabetes blir mindre aktuelt fordi GLP-1-reseptor-agonister, som både senker blodsukkeret og vekten, blir førstevalget av injeksjonsbehandling i stedet for insulin.

– Mens vi før kanskje har sagt at 20 prosent av type 2-pasienter må bruke insulin, så blir disse færre. Særlig når de helt nye medikamentene presenteres, slik som tirzepatide og semaglutide høydose, som senker blodsukkeret ned i normalområdet og er mer effektive enn insulin. I tillegg fører de til vektreduksjon, mens insulin ofte gir litt vektøkning.

For utvalgte grupper mener Birkeland at langtidsinsulin kan det være aktuelt og at det øker fleksibiliteten, for eksempel for sykehjemspasienter og hjemmesykepleien.

– Noen brukere synes at dette med injeksjoner er noe herk og da er det bra hvis de kan settes bare en gang i uka.  

 

Lavere terskel

Silje Landsverk i Diabetesforbundet kaller resultatene fra studiene på langtidsinsulin spennende.

FASITEN: Silje Landsverk sier at selv om studiene som ble presentert viste gode resultater og god etterlevelse, er det først når disse produktene kommer på markedet av vi får fasiten.

Foto: Siri Gulliksen Tømmerbakke

– Vi vet jo at det er mange personer med type 2-diabetes som synes terskelen for å begynne med insulin er høy, nettopp på grunn av at det krever mye utstyr, mye sprøyter og så videre. Jeg tenker at den terskelen kan bli lavere hvis man bare trenger å sette den en gang i uken. Alt som kan redusere antall operasjoner og ting å huske på, er en god ting.

Landsverk vil, i likhet med Birkeland, ikke kalle dette en revolusjon innen diabetesbehandling.

– Samtidig vet vi at det er flere og flere med T2D som bruker insulin, fordi det er flere som får diagnosen tidligere. Jo lengre du har hatt den, jo mer komplisert blir også sykdommen. Inntil man har bedre alternativer, kan dette være et godt alternativ.

Diabetesforbundet mener også det er interessant at man har inkludert personer med type 1-diabetes i studiene på langtidsinsulin.

– For dem kan dette være en kjempefordel, særlig når det gjelder barn.

Landsverk understreker likevel at selv om studiene som ble presentert viste gode resultater og god etterlevelse, er det først når disse produktene kommer på markedet av vi får fasiten.

– Hvordan skal dette fungere i praksis og i et livsløp? Spør hun.

Kåre Birkeland har holdt foredrag og ledet møter for alle firmaene som markedsfører SGLT2-hemmere og GLP-1-analoger i Norge, men honorar for dette har tilfalt Universitetet i Oslo.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Se opptak fra Post-ESMO-seminaret her!

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!