Kommuneledelsen må beholde skapnissen

Jeg håper og tror at helsemyndighetene og andre aktører nå gjør sitt for å beholde og bygge videre på det vi alle, inkludert skapnissene, har lært av pandemien. Vi har blitt mange flere kommuneleger – og nå må vi gjøre vårt beste for å beholde dem, ikke minst bruke dem fornuftig.

Publisert
Cato Innerdal

KOMMUNEHELSE-PANELET: Cato Innerdal, spesialist i samfunnsmedisin, kommuneoverlege i Molde og styremedlem i samfunnsmedisinsk forening

I EN ARTIKKEL i Tidsskriftet om kommuneoverlegers opplevelse av egen rolle gjengis følgende sitat fra en kommuneoverlege: «Jeg er en sånn typisk skapnisse. Altså, når det smeller skikkelig, så henter de meg ut. Og så, når man er ferdig med saken, så pakker de meg bort igjen.»

Sitatet var gitt før pandemismellen. Så jeg antar at denne kollegaen har vært ute av skapet ganske lenge nå. Men kanskje er vedkommende på tur inn igjen?

UT AV NISSESKAPET? Det er imidlertid ei mulighet for at Koronakommisjonens andre delrapport klarer å holde «skapnissen» ute av skapet. Kommisjonen gir klare anbefalinger om hva kommuner og statlige myndigheter bør gjøre for å sikre tilfredsstillende samfunnsmedisinsk beredskap og kompetanse. Til neste gang det smeller. For det vil det gjøre. Noen ganger så høyt at det høres i hele landet, andre ganger bare så vidt i ei lita grend.

Vi har blitt mange flere kommuneleger i løpet av de siste to årene. Nå må vi gjøre vårt beste for å beholde dem, og ikke minst bruke dem fornuftig

Koronakommisjonen skriver at «Kommunelegens rolle bør være tydelig definert og synlig i kommuneorganisasjonen og i beredskapsplanen» og at «kommunen bør sørge for at kommunelegen er involvert i relevante spørsmål og saker også i normale tider».

KRISEANSVARET. Hva er det egentlig Koronakommisjonen sier? Jo, jeg mener dette er en eksemplifisering av to av grunnprinsippene for arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap:

  • ansvarsprinsippet og
  • likhetsprinsippet.

I ansvarsprinsippet ligger det at den eller de som har ansvar for et fagområde i det daglige, også har ansvaret for beredskapsforberedelser – og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. Om likhetsprinsippet sier Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap at «den organisasjonen man opererer med under kriser, i utgangspunktet skal være mest mulig lik den organisasjonen man har til daglig».

FORDEL NÅR DET SMELLER. Bør så kommuneoverlegen være nært knyttet til kommunens ledelse og være en fast del av kommunens kriseledelse? Jeg lar «min» kommunedirektør svare på dette med et sitat gitt i en annen sammenheng: «Kommuneoverlegen i kriseledelsen er vesentlig og viktig og i enhver krisesituasjon».

Hvorfor skriver jeg «min»? Jo, fordi kommunedirektøren er min nærmeste leder. Avstanden til kommunens øverste leder er så kort som den kan bli. Og jeg er fast medlem i kommunens kriseledelse. Der har jeg vært med å håndtere «større» og «mindre» krisesituasjoner. Fra elver som går over sine bredder – til nestenulykken med Viking Sky og koronapandemien.

Hvilke fordeler har jeg erfart ved ikke å sitte i skapet og vente på at det smeller? Jo, samarbeid i det daglige, og ved «små smeller», gir god trening til de store smellene. Ikke minst får «alle» på den måten kjennskap til hverandres oppgaver, ansvar og kompetanse. Og blir kjent med hverandre. Store fordeler når det smeller.

RESSURSSVAKT. Koronakommisjonen peker i sin rapport på at det var for liten kommuneoverlegeressurs i kommunene da pandemien traff oss. Vi har imidlertid blitt mange flere kommuneleger i løpet av de siste to årene. Nå må vi gjøre vårt beste for å beholde dem, og ikke minst bruke dem fornuftig.

Jeg har foretatt en opptelling av lover og forskrifter med tilhørende veiledere, lovkommentarer og rundskriv som gir oppgaver direkte eller indirekte til kommuneoverlegen. Selv om jeg har vært i jobben i seks år, ble jeg overrasket over sluttsummen på opptellingen og på oppgavespennet. Med oppgaver i forskrift om transport, håndtering, emballering av lik samt gravferd og forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Og mange, mange flere. Inkludert atomenergiloven og forurensningsloven.

BYGG VIDERE! Kommunene, kommuneoverlegene og sentrale myndigheter må nå bruke anledningen til å se på oppgaveporteføljen til kommuneoverlegen. Dette både for å vurdere om oppgaver skal endres, fjernes eller legges til. Vi kommuneoverleger må også tørre å spørre oss selv: Har vi kompetansen til å utføre de oppgavene vi har ansvaret for? Er det andre i kommunen, eller andre myndigheter, som har bedre forutsetninger for å løse noen av disse oppgavene?

Jeg håper og tror at kommunene, sammen med Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet, Legeforeningen, KS og andre relevante aktører, nå vil gjøre sitt for å beholde og bygge videre på det vi alle, inkludert skapnisser, har lært av pandemien.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 08-utgaven

Powered by Labrador CMS