Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

PÅ ØNSKELISTEN: Verktøyet som er brukt i prosjektsammenheng, står på listen over verktøy Ahus-forsker Anne Edvardsen ønsker å få inn i standardbehandling ved Ahus. Foto: Cecilie Dahl, Ahus

 

Vinn-vinn ved digital oppfølging av kreftpasienter

Forskere fra seks land har testet ut et verktøy for hjemmeoppfølging av alvorlig syke pasienter med HER2-postitiv brystkreft og småcellet eller ikke-småcellet lungekreft. Resultatene viser gevinster både for pasienter og helsepersonell.

Publisert: 2022-06-16 — 06.00

Dårlig kontroll av sykdoms- og behandlingsrelaterte symptomer kan ha en negativ innvirkning på både livskvalitet og kliniske utfall hos pasienter med kreft.

Forsker Anne Edvardsen er blant forfatterne bak en studie som har undersøkt hvordan digital hjemmeoppfølging kan bidra til bedre symptomforståelse hos kreftpasienter – og bedre utnyttelse av ressursene i sykehus.

Edvardsen er avdelingsleder ved Lungemedisinsk avdeling ved Akershus universitetssykehus HF (Ahus), et av åtte sykehus i seks land som har inkludert totalt 93 pasienter i studien «Real-world implementation and user experience of tailored digital patient monitoring (DPM) modules for patients (pts) with locally advanced/metastatic (LA/M) cancer: Early readout analysis from a feasibility study».

Studien er finansiert av Roche.

På ønskelisten

– Ved Ahus har vi inkludert 15 pasienter med lungekreft, de fleste i stadium 4. Vi har hentet inn erfaringer fra både pasientene, kreftsykepleiere og leger, og også sett på klinisk nytte og etterlevelse, forteller hun til Dagens Medisin.

Verktøyet som er brukt for digital monitorering i studien, er Kaiku Health. Verktøyet er allerede godkjent i klinisk praksis ved Nordlandssykehuset, men er kun godkjent i prosjektsammenheng ved Ahus.

Etterspørselen økte til 80 prosent etter seks uker.
Anne Edvardsen

– Men det står helt klart på min liste over verktøy jeg ønsker å få inn i standardisert behandling også hos oss, sier Edvardsen, som er bioingeniør og spesialist i klinisk fysiologi.

«Forbedret kreftbehandlingen»

Abstraktet som ble presentert som en posterpresentasjon under ASCO, tar for seg erfaringer over en periode på seks uker.

I konklusjonen heter det at «digital hjemmeoppfølging kan forbedre kreftbehandlingen ved å legge til rette for tidligere symptombehandling, og redusere symptombyrden og behovet for akuttbesøk/konsultasjoner».

Det eneste kriteriet for inklusjon i Ahus sin del av studien var bekreftet småcellet eller ikke-småcellet lungekreft som krevde medikamentell behandling. Pasienten måtte heller ikke ha annen sykdom som vanskeliggjorde digital oppfølging.

Høy etterlevelse

Kaiku Health har en egen bivirkningsprofil for hvert medikament som brukes i behandling av kreft. Pasientene rapporterer selv symptomer og kan kommunisere med helsepersonell via en chat-funksjon.

– I tillegg sendte vi ut spørreskjema spesifikt for studien. Vi ville finne ut hvor mye tid helsepersonellet bruker på oppfølging, hvordan etterlevelsen er blant pasientene – og i hvilken grad denne typen oppfølging bedret helseforståelsen blant pasientene.

Resultatene viser at etterlevelsen var høy: Hele 73 prosent hadde tatt i bruk verktøyet etter seks uker.

– Og andelen økte til over 80 prosent etter seks uker, tilføyer Edvardsen.

Ressurs-styrende

Kreftsykepleierne rapporterte om et verktøy som er veldig enkelt og intuitivt å bruke. Ved Ahus brukte de cirka fem minutter per pasient hver uke.

– Gjennom app-en fikk de opp spørsmål fra pasientene og en oversikt som gjorde dem i stand til å vurdere hvem av dem som måtte ringes opp og hvem som trengte en vurdering av en lege. Denne oversikten gjorde at sykepleierne kunne bruke minimalt med tid på dem som klarte seg fint, og styre ressursene til dem som trengte det. I andre land var det leger som gjorde denne jobben, men de rapporterte det samme, utdyper hun.

For pasientene, som i oppfølgingsperioden var veldig syke, var det flere fordeler:

– De slapp å reise, fikk bedre symptomkontroll og den økte forutsigbarheten gjorde at de kunne tilrettelegge hverdagen sin på en bedre måte. Flere av dem brukte det helt til de aller siste ukene av livet, som en dagbok, forteller Edvardsen.

Viktig bivirknings-verktøy

– Hvor viktig er det at en studie av denne typen får plass under verdens største kreftkongress?

– Digital oppfølging er en del av fremtiden. Det at det sparer tid, er en bonus. Det viktigste er at det gir pasientene en mulighet til å forstå symptomene sine bedre, spesielt fordi de nye legemidlene som kommer, har en annen bivirkningsprofil enn de tradisjonelle. Digital oppfølging gir oss mulighet til å iverksette nødvendige endringer så tidlig som mulig, slik at pasientene slipper å vente på en fysisk kontroll som kanskje ligger uker frem i tid. I sum gir dette bedre behandling, fastslår hun.

Har forbedringspotensial

Anne Edvardsen er likevel klar på at bruken av dette verktøyet har forbedringspotensial.

– Ved noen typer bivirkninger, for eksempel utslett, kan det være nødvendig å se pasienten. Kaiku har en videoløsning, men dette ble ikke brukt på våre pasienter. Et verktøy som dette, må være såpass nyttig at det at det kan korte ned tiden per konsultasjon – eller erstatte fysisk oppmøte med video- eller telefonkonsultasjon.

– I tillegg må vi være oppmerksomme på at vi ikke bare tilfører noe nytt, uten å se på hvordan vi endrer tjenestene ellers.

 

Studien:

  • Pasientene som er inkludert i studien, hadde HER2-positiv brystkreft eller småcellet eller ikke-småcellet lungekreft.
  • Landene som har bidratt, er Estland, Spania, Norge, Finland, Hellas og Sveits.
  • Førsteforfatter er Jana Jaal ved Tartu University Hospital i Estland.
  • I tillegg har disse forfatterne bidratt: Edurne Arriola, Mari Carmen Rodriguez-Mues, Anne Edvardsen, Maria Silvoniemi, Elen Vettus, Eleni Zairi, Marco Roccato, Sophie Schneider og Johannes Ammann.

 

Interessekonflikter:
Førsteforfatter Jana Jaal har vært rådgiver for Amgen, AstraZeneca; Johnson & Johnson; MSD. Hun har mottatt studiefinansiering av Astra Zeneca og F. Hoffmann LaRoche, og mottatt reisehonorar fra Astra Zeneca og MSD.

Anne Edvardsen har mottatt forskningsmidler fra F. Hoffmann LaRoche og GlaxoSmithKline.

Marco Roccato er ansatt i Kaiku Health.

Alle øvrige medforfattere har mottatt diverse honorarer fra en eller flere av følgende legemiddelselskaper: AstraZeneca; Boehringer Ingelheim; GlaxoSmithKline; MSD; Roche; Guardant Health; Bristol Myers Squibb Foundation; Novartis; Takeda.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!