Livskraftig satsing må til
Næringsministerens besøk i Sverige denne uken bør gi akkurat den kunnskapen og inspirasjonen statsråden trenger for å løfte helse og livsvitenskap som nasjonalt satsingsområde.
Innlegg: Hanne Mette Dyrlie Kristensen, administrerende direktør i The Life Science Cluster
Per Morten Sandset, viserektor ved Universitetet i Oslo (UiO)
I VOLVOENS hjemland, Sverige, er eksportinntektene fra livsvitenskap nå høyere enn fra personbilindustrien. Når kronprinsparet, sammen med næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), leder en norsk næringslivsdelegasjon til Stockholm og Gøteborg 2.–4. mai, er det derfor naturlig at helse og livsvitenskap er en sentral del av programmet.
Livsvitenskap er et voksende tverrfaglig forsknings- og næringsområde, og er avgjørende for å finne bærekraftige løsninger.
SE TIL SVERIGE! Mange av bærekraftmålene kan ikke nås uten en helhetlig tilnærming til helse og miljø. Å anvende livsvitenskap på tvers av helse, landbruk, havbruk og industriell bioteknologi, gir Norge et stort fortinn.
Dette må utnyttes bedre, og da er det naturlig å se til Sverige som har en eksportverdi fra livsvitenskap i 2020 på 115 milliarder svenske kroner. Den svenske regjeringen har en nasjonal strategi for livsvitenskap med konkrete satsinger for å nå målene. De har også erfart at området faller mellom ansvarsområdene i departementene, og de bøter på dette med en nasjonal koordinator for livsvitenskap.
Mange av bærekraftmålene kan ikke nås uten en helhetlig tilnærming til helse og miljø
FORSVINNER UT. Den norske regjeringen vil øke norsk eksport utenom olje og gass med minst 50 prosent innen 2030. Da må det satses på innovative næringer, der Norge har et konkurransefortrinn til å skape produkter som etterspørres internasjonalt.
Hvert år investeres det milliarder i forskning innen helse og livsvitenskap i Norge. Fra denne forskningen kommer resultater, som - dersom de brukes riktig - vil gi et betydelig bidrag til målet om økt eksport.
Utfordringen er at for få av forskningsresultatene kommer Norge til gode. For mange av oppfinnelsene forsvinner ut at landet og bidrar til verdiskaping i land som legger til rette for næringsutvikling og produksjon.
I VERDENSKLASSE. Slik behøver det ikke være, og det finnes flere gode eksempler på at norske helseindustriselskaper har utviklet og produserer legemidler, vaksine og diagnostikk i verdensklasse.
- GE Healthcare produserer røntgen-kontrastvæske, som bygger på en norsk oppfinnelse, ved fabrikker på Lindesnes og i Oslo, og eksporterer årlig for ni milliarder kroner.
- Pharmaq of Zoetis har fabrikker på Kløfta og i Overhalla og leverer vaksiner til åtte av ti oppdrettslaks verden over.
- Bayer viderefører forskningen og innovasjonen som Algeta utviklet innen kreftmedisin, og produksjonen foregår ved Institutt for Energiteknikk (IFE) på Kjeller utenfor Oslo.
HÅP OM ENDRING. Dette er eksempler fra en helsenæring som allerede er en av Norges største eksportnæringer, med nesten 26 milliarder kroner i eksportinntekter i 2020. Dette viser rapporten Strategier for økt produksjon og eksport av norsk helseindustri fra Menon. Rapporten viser også en forventet vekst.
Den positive utviklingen i Norge har, i motsetning til i Sverige, ikke skjedd fordi myndighetene legger til rette. Nå er det håp om endringer. Hurdalsplattformen har som mål å satse på helsenæringen. Besøket til Sverige bør gi næringsministeren akkurat den kunnskapen og inspirasjonen han trenger for å løfte helse og livsvitenskap som nasjonalt satsingsområde.
Ingen oppgitte interessekonflikter
