Økning i bruk av antidepressiver: Størst blant ungdom i alderen 15-19 år

Målt i antall definerte døgndoser av samtlige legemidler mot depresjon, er økningen størst i aldersgruppen 30-34 år. Fra 2019 til i fjor økte denne gruppens bruk av antidepressiver med 19 prosent.

Det viser tall Apotekforeningen har innhentet fra Farmaloggs legemiddelstatistikk.

– Bør følges opp
For ungdom i alderen 15-19 år viser tall fra Reseptregisteret at det i 2020 var omtrent 6600 ungdommer som fikk resept på antidepressiver. 

Antallet pasienter er nå godt over 8000, ifølge Apotekforeningens beregninger.

Målt i prosent har dermed økningen vært størst i denne aldersgruppen, med en økning på 30 prosent. Ifølge foreningen er det fremdeles et relativt lite antall personer i denne aldersgruppen som bruker antidepressiver. 

– Det er ikke mulig å fastslå at økningen i bruken av antidepressiver blant ungdom henger sammen med pandemien og de mange restriktive tiltakene som har vært i bruk. Men, jeg synes det er naturlig å stille spørsmål ved økningen. Det er opplagt noe forskere og helsemyndigheter bør være opptatt av å følge opp, sier fagdirektør Hanne Andresen i Apotekforeningen.

Bruken av antidepressiver er vesentlig større i befolkningen 40 år og oppover, enn i de yngre aldersgruppene. De over 40 år står for mer enn 70 prosent av bruken.

– Kan være vanskelig å vurdere
– Vi vet at det er økt henvisningsrate til barne- og ungdomspsykiatrien, men også for voksne i spesialisthelsetjenesten, sier Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin. 

Tangen sier at ved mild til moderat depresjon anbefaler de samtaleterapi før antidepressiver, som et av NFA sine «Gjør kloke valg-råd». 

– Den økte forskrivningen av antidepressiver er antagelig et uttrykk for økt forekomst av depresjon og plager. Dette må nok ses i sammenheng med pandemien, og at flere har behov for behandling, også medikamentelt. 

For barn og unge er det sjeldent at behandling med antidepressiver starter opp hos fastlege, sier Tangen. 

– Men det er naturlig at det er der de følges opp. 

Hun påpeker at det er lang ventetid for videre behandling. 

– Og det kan være vanskelig å vurdere om henvisninger skal avvises eller ikke. Noen ganger er det helt riktig at medikamentell behandling startes av fastlegen. Det er som kjent stor mangel på barne- og ungdomspsykiatere og kapasitetsproblemer ved mange BUP og DPS. 

– Mest interessant er det å vite noe om forekomsten av depresjon faktisk har økt. Studier har blant annet vist betydelig økning i svangerskapsdepresjon under pandemien.

– Hva skrives de ut for?
– Ifølge behandlingsveilederen er ikke mild depresjon en tilstand som skal behandles med antidepressiver, men med samtaleterapi. Moderat depresjon kan behandles med en kombinasjon av medisiner og samtaleterapi, sier Håkon Kongsrud Skard, president i Norsk psykologforening.

Skard påpeker at uten å vite bakgrunnen for forskriving er det vanskelig å mene noe om økningen.

– Moderat eller alvorlig depresjon skal behandles i spesialisthelsetjenesten, og hvis så ikke forekommer er det snakk om tilfeller som skulle fått hjelp der, men i stedet får behandling i primærhelsetjenesten.

Han sier at tallene i seg selv gir lite informasjon, men at det reiser interessante spørsmål. 

– Hvor skrives de ut og hva skrives de ut for? Som profesjonsforening er vi ikke motstandere av at pasienter får antidepressiver så lenge det er på riktig indikasjon. Men det er en kjent problemstilling knyttet til behandling av depresjon, hvor pasienter får medisinen forskrevet i spesialisthelsetjenesten, men ikke tilstrekkelig oppfølging når de tilbakeføres til primærhelsetjenesten og medisinen skal seponeres.