Underrapportering av utbrudd i psykisk helsevern?

Innlegg: Tor Atle Rosness, lege og seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet (FHI)
Oliver Kacelnik, overlege ved Avdeling for smittevern og beredskap i Folkehelseinstituttet

FOR Å FREMME kunnskapsbaserte råd til kommunale helse og omsorgsinstitusjoner og spesialisthelsetjenesten også når det gjelder covid-19, er Folkehelseinstituttet (FHI) avhengig av å besitte mest mulig komplette oversikter over smitte og utbrudd i alle deler av helsetjenesten. Dette inkluderer også avdelinger for psykisk helsevern.

Slike oversikter forutsetter at alle berørte helseinstitusjoner varsler om utbrudd enten det er høy mistanke om, eller bekreftede tilfeller, med SARS-Cov2.

VIKTIG VARSLINGSSYSTEM. Vesuv er navnet på en vulkan sørøst for Napoli, med sitt meste kjente utbrudd i år 79, og er den eneste vulkanen med virksomhet på det europeiske fastlandet. Men mer viktig i pandemisammenheng er det nettbaserte utbruddsvarslingssystemet Vesuv, som FHI har anvendt siden 2005. Systemet ivaretar spesialist- og kommunehelsetjenestenes og Mattilsynets varslingsplikt og bør benyttes ved varsling av utbrudd til FHI.

I motsetning til vulkanen i Italia, hvor utbrudd har skjedd på en ukontrollert måte med fatale konsekvenser opp gjennom historien, ønsker FHI at alle covid-19-utbrudd registreres når de oppdages slik at de kan håndteres på en samfunnsnyttig og formålstjenlig måte, i henhold til gjeldende lovforskrifter.

Det ligger ikke personsensitive data i Vesuv-systemet som FHI anvender. Det spørres heller ikke om dette på noe tidspunkt, og for å sikre en bred dekning over utbrudd, er det også mulig å varsle via epost eller telefon.

VARSLINGSPLIKT. Alle norske helseinstitusjoner har varslingsplikt ved mistanke om et utbrudd av en smittsom sykdom. Dette inkluderer ett eller flere positive prøvesvar på SARS-Cov2. Slike varslinger danner deler av et viktig grunnlag for hvordan nasjonale råd og anbefalinger utformes.

I skrivende stund har FHI mottatt 32 varsler om utbrudd med covid-19 smitte fra institusjoner som behandler personer med psykiske lidelser siden pandemiens start. 17 av utbruddene kom fra spesialisthelsetjenesten, og resten var enten fra sykehjem eller andre typer helseinstitusjoner (uspesifiserte) fra 19 kommuner.

MØRKETALL? Antallet utbrudd og antall smittede må ses i sammenheng med en viss andel mørketall.

Det er mulig for alle ansatte i helsevesenet med smittevernansvar å varsle om utbrudd også i etterkant av smitteoppdagelse. Om slik etterregistrering øker, kan det på sikt bidra til å redusere en underrapportering. Undersøkelser har vist at det har vært en to- til tredobling av symptomer på angst og depresjon under pandemien, men det er vanskelig å si hvordan dette har påvirket smittespredning på avdelinger i psykisk helsevern.

UTFORDRINGER. For å bekjempe generell smittespredning i helseinstitusjoner, er det tatt i bruk smitteverntiltak som vaksinering, testing og isolering. Slike tiltak kan derimot skape reaksjoner og forsterke enkelte psykiske symptomer hos pasienter som befinner seg i ulike institusjoner. For dem med psykiske plager og med høy symptombelastning eller alvorlige psykiske lidelser, som schizofreni, bipolar lidelse, psykoser og vrangforestillinger, kan forebygging av smitte innebære praktiske utfordringer som etterlevelse av munnbindbruk og sosial distansering.

Alvorlig psykisk syke hadde redusert bruk av tjenester, særlig øyeblikkelig hjelp i poliklinikk i 2020, og det er uklart hvordan det har preget smitteutbrudd frem til nå. Likedan at spesialisthelsetjenesten i 2021 kunne melde om et stort antall henviste pasienter i psykisk helsevern for barn og ungdom og innen voksenpsykiatrien.

RASK IVERKSETTING. En viktig grunn til å undersøke omfanget av covid-19 smitte innen psykisk helsevern, er for å identifisere risikogrupper og sette inn nødvendige forebyggende smitteverntiltak hvor det trenges mest, og for å vite hvilke av dem som faktisk er effektive tiltak for å hindre smitte.

For å gjøre dette, er FHI avhengig av utbruddsvarsler.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 02-utgaven