Er det bra for meg å bli smittet nå?

Når myndighetene kommer med så sterke signaler som nå, kan mange oppfatte situasjonen som helt trygg, selv om den ikke er det.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Ivana Hollan

Kronikk: Ivana Hollan, lege, forsker og immunsupprimert pasient, Lillehammer

REGJERINGEN SIER at det ikke er ønskelig å stoppe omikronbølgen. Ifølge direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet (FHI) er det bra om folk blir smittet nå, for å styrke immunitet i befolkningen.

Men ønsker virkelig alle av oss å få covid-19 akkurat nå?

Ikke jeg, som har nedsatt immunforsvar etter nylig gjennomgått stamcelletransplantasjon. Immunforsvarets hukommelsesceller er blitt utryddet, og jeg må derfor ta alle vaksiner på nytt. Dermed velger jeg foreløpig å være forsiktig, og møte mine venner utendørs eller ved digitale møter. Men jeg har et godt og rikt sosialt liv likevel.

RISIKOEN. I likhet med meg er det mange andre som har forbigående eller varig nedsatt immunsystem på grunn av ervervet/medfødt sykdom eller medikamenter, for eksempel en del personer med kreft, inflammatoriske revmatiske sykdommer og andre autoimmune sykdommer – og de transplanterte. Vi er i fare for å bli alvorlig syke selv ved ellers banale infeksjoner. I tillegg har vi lavere sjanser til å bli tilstrekkelig beskyttet av vaksiner.

Derfor kan det være bedre for oss å la være å oppsøke steder der vi kan bli smittet. Med det høye smittetrykket i samfunnet er det lett for viruset å nå oss. Det er jo ikke lenge til våren, da toppen av smittebølgen forhåpentligvis er over, og vi vil kunne leve friere igjen.

Se også: Kan massemaksinering forlenge pandemien?

EN STRENGERE LINJE? Det kan være bedre å moderere seg i noen uker fremover enn å risikere død eller de traumatiske opplevelsene ved å bli lagt på respirator/ECMO. Det kan dessuten være uheldig å bli syk i en periode da sykehuskapasiteten er sprengt, og de ansatte slitne, på grunn av mye smitte i samfunnet, noe som kan redusere kvaliteten av omsorgen. Det ville også ha vært best å vente til myndighetene bestiller nok av monoklonale antistoffer mot korona, som mange av oss kan ha behov for.

Om vi fortsetter å være tålmodige litt til, bruker sunn fornuft og viser hensyn og måtehold, kan det totalt sett gi oss mer frihet og glede gjennom mindre sykdom, død, og behov for strenge restriksjoner fremover

Regjeringen tilrår at folk med risiko for alvorlig sykdomsforløp bør være forsiktige med blant annet deltakelse ved store forsamlinger der det er vanskelig å holde avstand samt unødvendige reiser til områder med mye smitte, men at de ikke bør isolere seg.

Det kan likevel være lurt å legge seg på en strengere linje. For man trenger ikke å treffe mange for å bli syk, det holder å treffe én som er smittsom. Og fordi koronaviruset kan spre seg over lang avstand i dårlig ventilerte rom, og sveve i luften, kan man bli smittet selv om man holder «meteren».

OMIKRON-ADVARSEL FRA WHO. Imidlertid er det ikke bare de immunsupprimerte, gamle og skrøpelige som er i fare. Selv noen av de unge og friske kan være uheldige og oppleve komplikasjoner. Under omikronbølgen observeres det et økende antall av pasienter i alderen 0–17 år som trenger innleggelse.

Verdens helseorganisasjon (WHO) advarer mot å kalle omikron «mild», og påpeker at det er feil å sammenligne den med forkjølelse siden den gir langt høyere risiko for innleggelser. Det er blant annet kjent at koronainfeksjon under svangerskap kan ha alvorlig forløp hos mor, og øker risikoen for prematur fødsel og dødfødsel. Omikron gir riktignok mindre alvorlige luftveisplager enn de tidligere variantene, men vi vet ikke ennå hvordan den påvirker fosteret. Ifølge en studie, publisert i det prestisjetunge tidsskriftet The Lancet Digital Health, er risikoen for barnet størst hos kvinner som får covid-19 i starten eller midten av svangerskapet. Vaksiner derimot ser ut til å ha en god sikkerhetsprofil, og beskytter mot korona-relaterte svangerskapskomplikasjoner.

Dette er noe alle fertile kvinner bør vite, for å kunne ta egne informerte valg.

SENPLAGER. Covid-19 kan forårsake langvarige plagsomme komplikasjoner, slik som tung pust, hukommelsesproblemer, utmattelse og depresjon. Disse kan oppstå selv hos yngre og tidligere friske mennesker, og selv etter mild sykdom. FHI har vist at barn i alderen fra ett til fem år er mer plaget av senfølger enn eldre barn og unge.

Se også: Forsker frykter bølge av langvarig covid

Risikoen for senplager ved omikron er foreløpig ikke kartlagt. Ja, omikroninfeksjon gir immunitet, men dessverre ikke langvarig. Risikoen for alvorlig sykdom øker med dose virus man får i seg. Derfor kan det være bedre å la være å utsette seg frivillig for smitte, og heller fortsette å beskytte seg – først og fremst ved hjelp av vaksiner og smittevern.

UTFORDRINGER – OG TILTAK. Å tillate at viruset sprer seg, kan også gi store problemer på samfunnsnivå. Jo mer et virus spres, desto større risiko for at det oppstår nye varianter

Og i populasjoner med høy vaksinasjonsdekning er det økt risiko for utvikling av vaksineresistente former siden de har bedre vilkår enn de vaksinesensitive. Derfor advarte forfatterne av en vitenskapelig artikkel, publisert i Nature Scientific Reports, mot for tidlig gjenåpning av slike samfunn.

WHO fastslår at den beste veien for å unngå utvikling av nye varianter, er å stoppe spredning, noe som kan gjøres ved vaksinering, sosial distansering, bruk av masker, håndhygiene og lufting.

REGLENE – OG VIRKELIGHETEN. I Norge har de fleste sterk tillit til myndighetene – og følger deres anbefalinger. Derfor er det ekstra viktig med nyansert og proaktiv informasjon, slik at alle kan ta forholdsregler etter eget behov. Når myndighetene kommer med så sterke signaler som nå, kan mange oppfatte situasjonen som helt trygg, selv om den ikke er det.

Det er viktig å være oppmerksom på at generelle regler for å styre samfunnet ikke trenger å passe for den enkelte. De er forenklet, og avspeiler ikke hele virkeligheten. De er basert på et kompromiss mellom det ideelle og det gjennomførbare, og de kan være påvirket av økonomiske, politiske og praktiske faktorer, samt av de som roper høyest.

HENSYN – OG MÅTEHOLD. Selv om vi har lov til å gå på bar, er det ikke ensbetydende med at det er det beste for alle av oss akkurat nå.

Vi kan prioritere det å beskytte oss selv – eller andre – høyere. Og for hvert virus vi lar være å sende ut i omløpet, reduseres faren for å overbelaste helsevesen og andre viktige samfunnsfunksjoner.

Om vi bare fortsetter å være tålmodige litt til, bruker sunn fornuft og viser hensyn og måtehold, kan det totalt sett gi oss mer frihet og glede gjennom mindre sykdom, død, og behov for strenge restriksjoner fremover.


Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS