Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Pasientsikkerhet, meldeordninger og nytteverdi

Dersom man skal gjeninnføre en meldeordning for uheldige hendelser, bør den kobles med andre ikke-sanksjonerende pasientsikkerhetstiltak, eksempelvis UKOM. Ordningen bør heller ikke begrenses til spesialisthelsetjenesten.

Publisert: 2021-12-06 — 17.30

Jannicke Mellin-Olsen

Innlegg: Jannicke Mellin-Olsen, anestesilege ved Bærum sykehus og styremedlem i Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet

I ET INNLEGG i Dagens Medisin nylig kritiserer Rannei Hosar og medarbeidere at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) avviklet meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten i 2018. Videre sier de at nyheten om at meldingene er slettet, er opprørende.

Ordningen ble opprettet av daværende helseminister Anne Grethe Strøm Erichsen (Ap) etter at pårørende og helsepersonell hadde tatt til orde for å innføre en ulykkeskommisjon for helsetjenesten.

Det er ikke bra at 70.000 meldinger er slettet, men man har hatt meget god tid til å lære av dem før det skjedde

DET MÅ VÆRE ENKELT. Også på den tiden ble for få alvorlige hendelser meldt til Helsetilsynet. Det var uakseptabel lang behandlingstid på meldingene. Strøm Erichsens svar på bønnen fra pårørende og helsepersonell var ikke å lytte til deres ønske, men i stedet å etablere en utrykningsgruppe for alvorlige hendelser i Helsetilsynet. I tillegg opprettet hun denne ikke-sanksjonerende meldeordningen, ettersom det visstnok skulle være så høy terskel for å melde sakene inn til Helsetilsynet.

Men essensielt for å bedre meldekulturen er at det er enkelt å melde. Videre må de som melder, få tilbakemelding innen rimelig tid, og de må oppleve at tilbakemeldingen er relevant. Det var ikke tilfellet med meldeordningen slik den fungerte, som blant annet beskrevet i Dagens Medisin.

FINANSIERING – OG KOMPETANSE. Om denne meldeordningen skulle ha virket etter hensikten, måtte den ha vært finansiert slik at man kunne ha ansatt tilstrekkelig med kompetent personell til å vurdere meldingene og gi presise råd om forbedring. Man måtte ha engasjert flere erfarne klinikere med «skoene på» som visste hvordan helsetjeneste-hverdagen fungerer.

Rapportene fra den gamle meldeordningen bærer mer preg av epidemiologi – så og så mange meldinger hvilken måned i året om dét og det – enn av nyttige råd om forbedring.

TIL Å LÆRE AV. Det er selvsagt ikke bra at de 70.000 meldingene er slettet, men man har hatt meget god tid til å lære av dem før det skjedde. Vi vet allerede mye om hvor skoen trykker. Det er ikke sikkert at det å lære mer av det samme, er den mest virksomme strategien for å bedre pasientsikkerheten.

Om man skal gjeninnføre en meldeordning for uheldige hendelser, bør den kobles sammen med andre ikke-sanksjonerende pasientsikkerhetstiltak, som for eksempel Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (UKOM). Den bør heller ikke begrenses til spesialisthelsetjenesten. Den må være klinisk og akademisk forankret og brukes mye mer aktivt i helsehverdagen.

Hvis ikke, kan man like gjerne bruke ressursene på andre viktige oppgaver.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!