Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

FOR FÅ: I Helse Nord har de én PET-CT-skanner og én PET-MR-skanner. Avdelingsleder Rune Sundset mener at det er for få pasienter som får tilbud om undersøkelsen og at PET brukes for lite i de enkelte pasientforløpene. 

Foto: Universitetetssykehuset Nord-Norge

– Mer enn fem ganger flere PET-undersøkelser i Danmark

– Vi ligger langt etter Danmark med tanke på antall PET-CT-maskiner. Danmark har omtrent 50, mens vi i Norge har omkring ti maskiner, på en befolkning som er nesten lik, sier avdelingsleder ved PET-senteret i Tromsø. 

Publisert: 2021-10-18 — 06.00

Rune Sundset, avdelingsleder ved PET-senteret, Universitetssykehuset Nord-Norge HF, forteller at de i Helse Nord har én PET-CT-skanner og én PET-MR-skanner. Begge er plassert på UNN i Tromsø. 

– Nærhet til tilbudet har noe å si for bruken av det. Med et befolkningstyngdepunkt i Bodø burde også Nordlandssykehuset i Bodø hatt en PET-skanner.

Henger etter 

Sundset sier at dersom man sammenligner Norge og Danmark kan man si at Norge egentlig har ligget ti år bak i utviklingen. 

ANDRE SYKDOMMER: Avdelingsleder Rune Sundset forteller at det i andre land brukes PET-undersøkelser i langt større grad også for andre sykdommer, slik som kardiovaskulære sykdommer og inflammatoriske tilstander. 

Foto: UNN

– Det gjøres mer enn fem ganger flere PET-undersøkelser i Danmark sammenlignet med Norge. Likevel tror jeg at det i dag stort sett gjøres PET-undersøkelser i henhold til de norske nasjonale retningslinjene.

Avdelingslederen påpeker viktigheten av at retningslinjene gjenspeiler utviklingen. 

– Min oppfatning er at våre nasjonale retningslinjer ikke er godt nok oppdatert på utviklingen av den internasjonale litteraturen med tanke på indikasjoner for PET/CT-undersøkelser. Den faglige utviklingen går såpass raskt at det er lett å bli hengende etter i de nasjonale retningslinjene dersom disse ikke oppdateres – og oppdateres godt nok. 

Han sier at ved oppdatering av retningslinjene er det derfor helt nødvendig at det også inngår fagfolk med ekspertise på PET.

Dekker ikke halvparten av behovet 

Sundset forklarer at for Helse Nord, med en befolkning på omtrent en halv million, er det antatte behovet på omtrent 3500 undersøkelser per år. 

– I praksis gjør vi nå omtrent 1500 PET- undersøkelser per år, i underkant av halvparten av det vi mener burde gjennomføres. Det betyr at, etter vår mening, det er for få pasienter som får tilbud om undersøkelsen og at PET brukes for lite i de enkelte pasientforløpene. Dette gjelder blant annet for pasienter med lymfom.

Han forteller at konsekvensen kan være at pasientene ikke får den rette oppfølgingen ved behandling. 

– Siden PET avbilder funksjonelle endringer i sykdomsvevet kan PET benyttes i evaluering av behandling, da funksjonelle endringer opptrer langt tidligere enn strukturelle anatomisk forandringer.

Sundset påpeker at dette handler om persontilpasset behandling, hvor PET kan avdekke respons på behandlingen tidlig i behandlingsforløpet.

– I persontilpasset medisin er det helt avgjørende å selektere pasienter godt med presisjonsdiagnostikk som PET, slik at man unngår at pasienter får behandling som ikke virker. Den dyreste medisin er tross alt den som ikke virker, i tillegg har det betydelig negative konsekvenser for pasienten.

– Vil få stor betydning

Han forklarer at det ikke bare er innenfor kreftsykdommer PET-undersøkelser brukes, men at majoriteten av pasientene som er aktuelle i Norge i dag, er kreftpasienter. 

– I andre land brukes PET også i langt større grad ved kardiovaskulære sykdommer og inflammatoriske tilstander. Med utviklingen i PET-radiofarmaka og økende behandlingsmuligheter for demens, vil PET også få stor betydning ved demensutredning og også andre tilstander ved psykisk helse.

I tillegg til selve maskinene påpeker Sundset at man ikke må glemme behovet for kompetanseoppbygging av radiografer og leger med spesialisering i både nukleærmedisin og radiologi. 

– Det må også være medisinske fysikere til stede for å ivareta kvalitetskontroll av maskiner og beregning av dosimetri, altså strålebelastning til ulike organer, der PET brukes for planlegging og oppfølging av behandling med radioaktive isotoper. 

– En lunge mindre og fremdeles spredning

Haseem Ashraf er radiolog på Ahus og førsteamanuensis på UiO. Han forteller at som dansk lege, var det overraskende for ham å se forskjellen mellom praksisen i Danmark og Norge. 

– Jeg kom til Norge fra Danmark i 2010 og for meg var det et lite kultursjokk at man den gangen ikke hadde tilgang på PET-CT i samme grad. Jeg var vant til at man brukte PET-undersøkelser mye mer enn man gjør her. Det var en stor overraskelse for meg å oppleve at det var så liten tilgang.

TILGJENGELIG: Overlege Haseem Ashraf ved Ahus sier at om man ser til Danmark så har nesten alle sykehus som utreder kreft en PET-skanner tilgjengelig på sykehuset. Han mener det burde være tilfelle på alle sykehus som utreder kreft.

Foto: Ahus

– Slik jeg var vant til å jobbe i Danmark utreder man nesten ikke for lungekreft uten at det er tatt en PET-CT i forkant.

Tilgang på PET-CT-maskin på sykehuset fører til at flere får tilbud om undersøkelsen, mener han. 

– På Akershus universitetssykehus (Ahus) har vi fått PET-CT-skanner og det gir et helt annet samarbeid når man har det tilgjengelig på sykehuset. Nå henviser vi mer til PET-CT-undersøkelser og vi har ofte svarene klare før vi går inn og tar prøver.

Han beskriver hvorfor han mener at en PET-CT-undersøkelse kan ha stor innvirkning for pasienter. 

– Et eksempel kan være en pasient som har en svulst, hvor en PET-CT-undersøkelse kan avsløre metastaser som ligger på et helt annet sted i kroppen.

Uten PET-CT kan det skje at pasienten opereres og deretter anses som frisk, når realiteten er at pasienten har spredning og ikke skulle opereres, forklarer han.

– Se for deg at det er kreft i venstre lunge. Dersom det kun er lokalt kan man velge å fjerne hele eller deler av venstre lunge og i prinsippet kurere sykdommen. Men hvis det allerede er spredning og man velger å fjerne en lunge, så har pasienten en lunge mindre og fremdeles spredning.  

– Å ha kreftsykdom er ille i seg selv, men så kan pasienter måtte gjennomgå kirurgi som de kanskje ikke skulle hatt.

Han legger til at med en PET-CT kan man få informasjon som oppdaterer pasientens kreftstadium, fra at du trodde du hadde kurabel kreft- til inkurabel kreftsykdom.

– Den siste tiden du har kan dermed bli mer skånsom om du ikke har vært gjennom unødvendig og omfattende kirurgi.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

DM Arena Urologi og Gynkreft

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!