Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

SAMMENLIGNING: – Dette ble på en måte et naturlig eksperiment, sier overlege Gro Owren Nygaard ved Oslo universitetssykehus, om praksisforskjellen i Oslo og Bergen. Her avbildet sammen med Kjell-Morten Myhr, leder ved Neuro-SysMed på Haukeland universitetssjukehus og medforfatter på studien.

Foto: Lasse Moe

Fant alvorlige konsekvenser av medikamentbytte

Flere norske forskere presenterer praksisendrende resultater i poster på ECTRIMS om medikamentbytte fra fingolimod (Gilenya). – Funnene gjør at man ikke bør skifte disse pasientene til kladribin (Mavenclad) sier overlege Gro Owren Nygaard på OUS.

Publisert: 2021-10-15 — 06.02

Dagens Medisin (ECTRIMS): Forskere på Oslo universitetssykehus og ved Haukeland universitetssjukehus, har undersøkt hvordan pasienter ble påvirket av medikamentbytte fra fingolimod til enten kladribin eller rituksimab.

Hensikten med studien var å kartlegge om pasientene fikk attakker etter medikamentbytte, og om de fikk økt aktivitet på MS.

– Bakgrunnen for bytte var at pasientene hadde bivirkninger, planlagt svangerskap eller opplevde sykdomsaktivitet, forklarer overlege Gro Owren Nygaard på Nevrologisk avdeling ved OUS til Dagens Medisin.

Naturlig sammenligning
– Vi så at når man byttet behandling fra fingolimod så var det mange som fikk alvorlig forverring på kladribin. Derfor ville vi undersøke om det var en forskjell i å bytte til andre medisiner.

Ettersom de hadde flere pasienter som byttet til kladribin ved OUS, samtidig som de byttet til rituksimab på Haukeland, gjorde denne forskjellen det mulig å sammenligne kohortene.

– Dette ble på en måte et naturlig eksperiment. Vi så jo at det var mye mer «rebound» på kladribin. Dette er så tydelig, at man bør endre praksis. Dette er viktig klinisk informasjon til alle som planlegger slike medikamentbytter, presiserer Nygaard. 

Forskjell i forværring
Studien undersøkte totalt 73 pasienter, hvor 33 fikk kladribin og 40 fikk rituksimab.

Forskerne så ingen nye alvorlig attakker (rebound) for pasientene som fikk rituksimab, mens syv av pasientene som fikk kladribin opplevde alvorlige attakker som førte til økt sykdomsaktivitet etter medikamentbyttet.

Studien skiller mellom rebound, definert som sykdomsaktivitet som et kraftigere attakk med mer sykdomsaktivitet enn pasienten hadde før de begynte på den opprinnelige behandlingen med fingolimod. Relapse defineres som mindre attakk, på linje med det pasientene opplevde da de sto på fingolimod.

– De som har et «relapse», har et attakk som er mindre og ikke større en tidligere sykdomsaktivitet forklarer Nygaard.

Ti av pasientene på kladribin og fem pasienter på rituksimab opplevde mindre attakker.

Ny MR-aktivitet forekom hos 18 av pasientene på kladribin, og 8 av pasientene på rituksimab.

Usikre på grunnen
– Vi er ikke sikre på hvorfor det er slik. Det kan hende at kladribin har litt mer langsom effekt. Pasientene ville jo ofte fått forverring om de sluttet på medisinen, peker hun på.

Nygaard sier konsekvensen av den lille kohortstudien, er at de ikke lenger kan inkludere pasienter i studien NOR-MS ved OUS som har gått på fingolimod, ettersom studien randomiserer til enten kladribin eller rituksimab.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

DM Arena Urologi og Gynkreft

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!