Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

SAMMENSTILT RAPPORTEN: Gunnar Skov Simonsen ved UiT viser til flere spennende faktorer i kampen mot resistente bakterier.

Foto: Lars Åke Andersen

– Plutselig har vi nådd antibiotikamålet

Siden 2012 har det vært en markant nedgang i total antibiotikabruk i Norge. Tallene fra NORM 2020 viser en reduksjon på 32 prosent.

Publisert: 2021-09-22 — 14.21

Antiiotikaresistens og generell feilbruk av legemiddelet utgjør en global helsetrussel. Norm og Norm-Vet er overvåkningsprogrammer som årlig utgir en status på situasjonen i Norge – for mennesker, dyr og mat.

Nå er fellesrapporten fra Veterinærinstitututtet og Folkehelseinstituttet for 2020 her, via FHIs hjemmesider. Rapporten oppsummerer blant annet funn av resistens i bakterier som forårsaker sykdom.

– Passert målet
Noe oppsiktsvekkende er det at i årets rapport kommer det frem at man plutselig har nådd regjeringens strategimål som var satt til 30 prosent. Nå ser vi en 32 prosents reduksjon i antibiotikabruk til mennesker i perioden fra da målene ble satt.

– Vi har jobbet gjennom flere år med å få redusert antibiotikabruken der hvor antibiotika ikke er nødvendige eller ikke har noen effekt i et behandlingsopplegg, sier overlege Gunnar Skov Simonsen ved UiT til FHI.

Simonsen har sammenstilt rapporten for instituttene.

Han legger også til at de tidlig i prosessen skjønte at målene var oppnåelige, og at bare i fjor så ble totalbruken av antibiotika kuttet med ti prosent, sammenlignet med tidligere år.

ADVARER: – Vi er på ingen måte i mål, slår Simonsen fast.

Foto: Lars Åke Andersen

– Dermed har vi passert 30 prosentmålet med reduksjon fra 2012-2021, konstanterer han.

Simonsen understreker samtidig at vi aldri kommer til å «komme helt i mål», og at rapporten først og fremst handler om å bruke riktig type antibiotika til riktig type pasienter.

Mindre forekomst av «superrresistente» bakterier
Det kommer frem i rapporten at pandemien, og de påfølgende restriksjonene, kan ha hatt en innvirklning på flere måter. Blant annet også når det kommer til såkalte «superresistente» bakterier.

Multiresistente tarmbakterier sees i mindre grad nå enn tidligere. Disse bakteriene har ofte opphav i andre land med mye høyere forekomst av resistente bakterier. Folk har generelt reist mye mindre i pandemien, og dette bekrefter også noe fagekspertene lenge har trodd; at for disse verstingene er importsmitte en ganske viktig faktor.

– Fortsatt et stort og økende globalt problem
Det skrives i rapporten om den generelle situasjonen med resistente bakterier.

Dessverre er det globale forbruket av antibiotika på vei opp, mest til dyr og i matproduksjon, men også til mennesker. Dette er spesielt utenfor de nordiske land. Det advares mot at et høyt forbruk, spesielt av de bredspektrede antibiotikaklassene presser bakteriens biologi til å utvikle motstand eller resistens mot stadig flere preparater.

Bare i EU/EØS-området ble det i 2007 anslått at det dør tjuefem tusen mennesker hvert år som kan tillegges sviktende behandlingseffekt av infeksjoner forårsaket av resistente bakterier.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!