Halvparten av pasientene hadde liten effekt av helbestråling av hjernen

ESMO (DAGENS MEDISIN): En studie på 930 pasienter med hjernekreftmetastaser som fikk behandling i Norge er publisert som e-poster under den europeiske kreftkongressen ESMO.

Studien undersøker hvordan det går med pasientene som fikk ulike former for behandling, enten helhjernebestråling (WBRT), stereotaktisk stråling, operasjon eller smertelindrende behandling.

Pasientene ble inkludert mellom november 2017 og mars 2021, fra Sørlandet Sykehus, Møre og Romsdal Avdeling for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus.

Posteret til studien ser du her.

Ulike pasienter
– Vi undersøker hvordan det går med pasientene som får behandling for nyoppdagede hjernemetastaser. Dette er en veldig heterogen gruppe – kanskje mer enn det vi var klar over da vi startet studien, sier Olav Erich Yri, forsker på Kompetansesenteret for lindrende behandling ved Oslo universitetssykehus (OUS) Radiumhospitalet.

Yri jobber som overlege ved Seksjon for lindrende behandling ved OUS Radiumhospitalet, og er førsteforfatter på e-posteret som legges frem på ESMO.

Primær kreftdiagnose for pasientene som var inkludert var ikke-småcellet lungekreft (44 prosent), melanom (16 prosent), brystkreft (15 prosent) og kolorektal kreft (9 prosent). Median totaloverlevelse for pasientene var 6 måneder.

Tilstander som indikerte lengre forventet overlevelse etter helhjernebestråling var funksjonsskår ECOG på 0 – 1 (hvor 0 er ingen begrensning i funksjon og 5 er død), at pasienten var yngre enn 65 og ikke-progressiv ekstrakraniell sykdom ved siste evaluering før diagnosetidspunkt.

Ulike behandlinger
–  Det er mange som forsker på behandling av hjernemetastaser. Noe av det vi er usikre på, er hvordan vi skal velge dem som kan ha nytte av full bestråling av hjernen (helhjernebestråling).

Yri forklarer at det finnes flere behandlinger. Noen pasienter får også stereotaktisk bestråling av deler i hjernen, medikamentell behandling og de friskeste eller dem med mulighet for stor symptomlindring får operasjon.

– Hvem som skal ha hva er det usikkerhet om. Nå har vi fulgt opp 771 av de 930 pasientene som vi har observert 6 måneder eller lenger, for å vurdere om det er hensiktsmessig med helhjernebestråling. Av de 771 så var det 43 prosent som fikk behandling med helhjernebestråling.

Posteret som presenteres på kongressen viser effekten av helhjernebestråling, som ble gitt til329 av 771 (43 prosent).

Av de 329 pasientene som ble behandlet med hjernebestråling var det 157 (48 prosent) som ikke lever lenger enn 3 måneder etter diagnosetidspunktet.

39 pasienter (12 prosent) var i live 12 måneder eller lengre, etter diagnosetidspunktet. Studien konkluderte med at majoriteten av dem som behandles med helhjernemetastaser lever 3 måneder eller kortere, etter diagnosetidspunktet.

– Halvparten av de som fikk totalhjernebestråling døde innen tre måneder. Det betyr at det er en god del som kanskje ikke burde blitt behandlet slik. Vi prøver å finne ut om det er mulig å identifisere disse pasientene på forhånd. Men det var også over ti prosent som levde over ett år. Mange pasienter og leger tenker på denne ti prosent «sjansen». Vi må undersøke dette nærmere, og prøve å ta noen informerte valg sammen med pasienten.

Yri peker på at det også er noen pasienter som har lengre forventet levetid.

– Noen har lang forventet levetid og det avhenger ofte av andre forhold enn selve hjernemetastasene.

Totaloverlevelse
I posteret som presenteres på ESMO, fremheves det totaloverlevelsen for alle inkluderte pasienter var 6 måneder mediant.

Pasienter med brystkreft som primærdiagnose hadde 14 måneder median totaloverlevelse etter diagnosetidspunktet for hjernekreftmetastasen, mens pasientene med kolorektalkreft hadde 4 måneder median totaloverlevelse etter diagnosetidspunkt.

Yri sier det går dårlig for pasienter som fikk helhjernebestrålong og samtidig hadde ustabil sykdom, høy ECOG-status (2 eller høyere) og de som var over 65 år.

– Vi antar disse pasientene ikke har nytte av helhjernestråling fordi de lever for kort. For å få effekt av den symptomlindrende behandlingen må man rekke å oppnå effekt av behandlingen, sier Yri.   

I posteren konkluderer Yri og hans kolleger på at pasienter med progressive metastaser i hjernen med funksjonsskår ECOG større enn 1, eller eldre enn 65 bør vurderes å unntas fullhjernebestråling på grunn av kort forventet levetid og bivirkninger, som kan føre til mindre tid hjemme ved livets slutt.

– Når pasienter har nyoppdaget sykdom, er det vanskelig å si nei til å gi behandling, for mange er motivert for å få en behandling. Derfor er det viktig å gi klinikerne gode verktøy for å avstå fra det som er ikke har nytte, mener Yri.

Mer på tirsdag
Forskningsprosjektet har nettopp avsluttet inklusjon, og Yri opplyser at det vil komme endelige analyser om et halvt år, på hele studien.

En studie på den samme pasientpopulasjonens selvrapporterte livskvalitet presenteres muntlig av forsker Guro Lindviksmoen Astrup under en proffered paper-sesjon på ESMO, tirsdag.

– Denne delen av studien er helt unik. Det er ikke ofte man har livskvalitetsdata på langtidsstudier som denne, sier Yri.

Interessekonflikter: Olav Erich Yri opplyser at han har mottatt foredragshonorar som har gått til avdelingen fra Eli Lilly i forbindelse med en presentasjon av studien.