Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Feilinformasjon om psykiske lidelser

Det skrives dessverre mye i mediene om psykiske lidelser som ikke nødvendigvis stemmer; både om årsaker, sammenhenger og behandling. Verken pasienter eller pårørende i psykisk helsevern trenger slik feilinformasjon.

Publisert: 2021-05-04 — 11.19

Jan Ivar Røssberg

Kronikk: Jan Ivar Røssberg, professor og overlege ved Universitetet i Oslo
June Ullevoldsæter Lystad, psykolog/forsker, ph.d. ved Oslo universitetssykehus

June Ullevoldsæter Lystad

FORSKNINGSFUNN BLIR ofte presentert i mediene som unike, spesielle – og med dramatiske konsekvenser for pasientbehandlingen. Så også med studien som ble presentert på NRK.no 14.04.2021 med tittelen «Tvangsutsatte har lavere sjanse for å få arbeid». Det fastslås at det er hele 77 prosents mindre sjanse for å være i arbeid etter 18 måneder hvis man som ledd i behandling har vært underlagt tvungent psykisk helsevern (TPH).

Dette er dramatiske tall, og denne spesifikke sammenhengen har ifølge forskerne ikke blitt undersøkt tidligere.

UTEN SAMMENHENG. Når noe ikke er publisert eller undersøkt tidligere med slike oppsiktsvekkende funn, er det ofte en grunn til det. Det kan både være at tidligere studier ikke har funnet det samme, og at resultatene ikke er publisert fordi de ikke var interessante nok, eller det kan være at dataene, og ikke minst sammenhengene, er så usikre at funnene må tolkes veldig forsiktig.

Det er trist at NRK.no velger å fremstille forskning på denne måten, og at funnene blir stående uten sammenheng eller andre mulige fortolkninger. Det er dog mer bekymringsverdig at kanalen ikke tar imot kommentarer og kritiske innspill når dette påpekes, og at NRK.no ikke ville trykke et debattilsvar som rettet kritikk mot denne artikkelen. Gitt muligheten til å korrigere bildet av at tvungent psykisk helsevern nærmest umuliggjør arbeidslivsdeltakelse, velger NRK heller å la dette være budskapet til brukere og pårørende.

Personer som sliter med depresjon og angst, blir i snitt sjeldnere tvangsinnlagt. I tillegg har de noe lettere for å komme tilbake i arbeid og utdanning

BEKLAGELIG FEILINFORMASJON. Det blir dessverre skrevet mye i mediene om psykiske lidelser som ikke nødvendigvis stemmer; både om årsaker, sammenhenger og behandling. Således også i denne saken fra NRK. Slik feilinformasjon trenger verken pasienter eller pårørende i psykisk helsevern.

I studien som er referert, er pasienter med angst, depresjon og psykoser inkludert. Pasienter med psykoser, for eksempel schizofreni, kan dessverre ofte mangle innsikt i egen tilstand, og de er derfor oftere i behov av tvangsinnleggelser i psykisk helsevern enn andre grupper. Dette for å bedre prognose, livskvalitet og funksjon. På grunn av det ofte langvarige forløpet har personer med schizofreni også større vansker med å komme tilbake i utdanning og arbeid; under ti prosent er i ordinært arbeid.

DET VIKTIGSTE. Veldig mange ønsker seg imidlertid jobb. Dette er grunnen til at personer med alvorlige psykiske lidelser er kjernesatsningsgruppen for Individuell Jobbstøtte (IPS). Feiltolkninger om at det ikke er mulig å komme tilbake i arbeid hvis du har vært tvangsinnlagt, må ikke feste seg som en sannhet om psykiske lidelser.

Personer som sliter med depresjon og angst, blir i snitt sjeldnere tvangsinnlagt. I tillegg har de noe lettere for å komme tilbake i arbeid og utdanning, hvis de overhodet har falt ut av disse funksjonsarenaene.

En mer sannsynlig tolkning av funnene i studien er derfor at personer med angst og depresjon, som ikke har vært tvangsinnlagt, lettere kommer tilbake til arbeid enn gruppen med psykoser som oftere har opplevd å bli tvangsinnlagt. Det er altså ikke tvungent psykisk helsevern som er det viktigste her, men hvilken lidelse og alvorlighetsgrad av symptomene en person har.

KLINISK SAMMENHENG. Dette samsvar igjen med funnene fra en annen norsk studie der man, blant personer med psykoselidelser, sammenlignet hvordan det gikk med dem som hadde vært underlagt TPH – versus frivillig. Personer på TPH hadde mer symptomer i starten, da de kom til behandling, enn de som ikke var innlagt. Interessant var imidlertid at det ikke var noen forskjell i symptomer eller funksjon etter to år. Foreløpige resultater fra et pågående forskningsprosjekt, der effekten av Individuell Jobbstøtte i tidlig psykosebehandling undersøkes, viser dessuten at det ikke har noen betydning hvorvidt personer med schizofreni har vært innlagt på TPH eller ikke når det gjelder lønnet arbeid. De kan like fullt både komme i jobb og bli stående i jobb over tid.

Det er uheldig at NRK.no ikke fremskaffer informasjon som kan bidra til å sette funnene i en klinisk sammenheng og undersøke eventuelle andre tolkninger. Det er enda mer bekymringsfullt at de ikke ser ut til å forholde seg til kritikk som blir påpekt etter publisering. Det er ikke slik journalistikk det psykiske helsefeltet trenger for å bedre behandlingen for denne pasientgruppen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

 

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 08-utgaven

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

EFTA-DOMSTOLENS RÅDGIVENDE UTTALELSER

– Vil ha betydning for godkjenningspraksis

Kreftkonferansen

DM Arena The Way Out Of The Pandemic

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!