Misforståelse om systematisk oversikt fra FHI

Eivind Meland misforstår dessverre prosjektplanen og oversikten vår. Ingen av påstandene medfører riktighet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Nora Blaasvær

Innlegg: Nora Blaasvær, spesialkonsulent i Barne- og familieetaten i Oslo kommune, tidligere forsker og rådgiver i Folkehelseinstituttet (FHI)
Heid Nøkleby, forsker/dr.philos i FHI
Rigmor C. Berg, avdelingsdirektør i område for helsetjenester, FHI

I DAGENS MEDISIN (05/2021) skriver Eivind Meland om det han kaller tendensiøs formidling av forskning på familierett. Han viser til en systematisk oversikt som Folkehelseinstituttet (FHI) utarbeidet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i 2017.

Problemstillingen FHI ble bedt om å undersøke, var: Finnes det forskning som kan si noe om hvordan barn påvirkes av å bo i delt bosted, henholdsvis i en 50/50-ordning sammenlignet med såkalt «vanlig samvær» – cirka 30/70-ordning?

Heid Nøkleby

MISFORSTÅELSE. Som det kommer frem i prosjektplanen og den endelige oversikten: For å undersøke dette, skulle prosjektgruppen inkludere studier som sammenlignet barn som lever i en 50/50-ordning mellom to hjem, og barn som lever i en mindre likedelt ordning mellom to hjem. For å kunne trekke slutninger om hvordan ulike bostedsordninger påvirker barns trivsel, skulle prosjektgruppen inkludere studier med longitudinelle data – samme type utfallsmål er målt ≥2 ganger.

Meland misforstår dessverre prosjektplanen og oversikten vår. Han skriver at prosjektgruppen identifiserte over 60 studier som tilfredsstilte kravene til inklusjon, men at den deretter forkastet sin opprinnelige prosjektplan på grunn av heterogenitet blant identifiserte studier, og etter avtale med oppdragsgiver Bufdir. Ingen av påstandene medfører riktighet.

TILFREDSSTILTE IKKE KRAVENE. Meland skriver at vi identifiserte 61 studier som tilfredsstilte kravene til inklusjon, og at vi deretter forkastet de fleste studiene. Dette stemmer ikke. Vi identifiserte ingen studier som tilfredsstilte kravene til inklusjon slik de var beskrevet i prosjektplanen.

Behovet for kunnskap om hvordan delte bostedsløsninger påvirker de aller minste barna, var større og mer akutt enn for eldre barn

Vi identifiserte 62 kvantitative studier som omhandlet barn i delt bosted. Ingen av studiene tilfredsstilte imidlertid inklusjonskriteriet med hensyn til studiedesign. Videre sammenlignet de fleste av studiene barn i delt bosted med barn som kun bor hos én forelder, og hadde liten eller ingen kontakt med den andre forelderen.

ENDRING AV PROSJEKTPLAN. Meland skriver at vi forkastet den opprinnelige prosjektplanen på grunn av heterogenitet i studiene vi fant, og etter avtale med oppdragsgiver Bufdir. Dette stemmer ikke.

Etter opprinnelig prosjektplan skulle vi ha ferdigstilt en rapport som konkluderte med at vi ikke identifiserte noen studier som tilfredsstilte kravene til inklusjon slik de var beskrevet i prosjektplanen. Som det kommer frem av den endelige oversikten, valgte vi imidlertid å inkludere og beskrive nærmere alle studiene vi identifiserte for barn 0–6 år. Dette skyldtes at behovet for kunnskap om hvordan delte bostedsløsninger påvirker de aller minste barna, var større og mer akutt enn for eldre barn (beskrevet på side 23 i oversikten).

Endringen var vår avgjørelse, og i samråd med ekspertgruppen. De kvantitative studiene vi identifiserte for barn over 6 år, er alle listet med sammendrag i vedlegg i den endelige oversikten.

I vedlegg lister vi også opp kvalitative studier som har undersøkt barns erfaringer med delt bosted.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 06-utgaven

Powered by Labrador CMS