Videokonsultasjoner økte under pandemien

– Vi ville dokumentere fastlegenes spesielle arbeidssituasjon under lockdown i april. Videre ønsket vi å analysere fastlegenes erfaring med videokonsultasjoner i denne perioden, sier fastlege og forsker Tor Magne Johnsen ved Nasjonalt senter for e-helseforskning. Han og Børge L. Norberg er studiens førsteforfattere.

Totalt svarte 1237 fastleger, 26 prosent av målgruppen, på undersøkelsen. Ifølge Johnsen er studien i stor del en dokumentasjon av fastlegers erfaringer i den tidlige fasen av deres video-bruk. Målet med studien var å finne svar på når det egner seg med videokonsultasjoner, og i hvilke situasjoner det ikke egner seg. Studien er publisert i JMIR Publications.

– Vi erkjenner at studien ble gjennomført i en spesiell tid der fastlegene brukte video til mange problemstillinger som normalt vil, og bør, håndteres i fysiske konsultasjoner. Ønsket var å dokumentere nettopp den spesielle situasjonen som oppsto, sier Johnsen.

– Aldri brukt tidligere

Daglig leder og fastlege Anne Ruud ved Kurbadet legesenter i Oslo hadde aldri brukt videokonsultasjoner før pandemien. – Vi hev oss rundt den 10. mars og hadde det på plass til nedstengingen den 12. mars.

– Hvordan opplever du å gjennomføre konsultasjoner med video?

– Jeg synes det er fint. Det er enkelt å koble seg på, og pasientene slipper å reise. Jeg synes det er bedre enn telefon. Her får man bilde av den man snakker med. Man ser mimikk og reaksjon på spørsmål, og dette gjør det enklere å kunne hjelpe og diagnostisere.

Ruud tror det er bedre for dem som sliter psykisk, å se hvem man snakker med.

– Man får en mer mellommenneskelig relasjon enn hva man gjør via telefon, som var alternativet under den nasjonale nedstengningen.

– Hvordan var overgangen?

– Overraskende lett. Vi er godt fornøyde med videomodellen vi valgte. Den koster en del, men fungerer bra. Andre bruker andre modeller eller løsninger, så opplevelsene varierer sikkert.

Tekniske utfordringer

– Hva er utfordringer eller ulemper?

– Det er det teknologiske. De i den andre enden må forstå hvordan dette fungerer. Man kan kanskje si at for de eldre er teknologien utfordrende, mens for de yngre er det hva det gjelder, som kan være utfordrende.

Ruud forteller at ved hennes legekontor er det hun som bruker video mest.

– Kollegene mine bruker telefon mer fordi det da er lettere å journalføre samtidig. Også Johnsen peker på at dette er en utfordring.

– Det er en utfordring at video-applikasjonene i de fleste tilfeller ikke er integrert i våre journalsystem.

I undersøkelsen svarte fastlegene at de hadde tekniske utfordringer i ti prosent av videokonsultasjonene.

– Anne Ruud, hva er fordelene med video?

– Det er bare fantasien som setter grenser. Jeg studerte halsen til pasienter over video når vi var helt stengt. Er pasienten febersyk og har vondt i halsen, vil man undersøke for streptokokker. Med rett vinkel på kamera får man det til.

Viktig med kjennskap

Ruud sier hun har en del unge pasienter som video egner seg godt for, men at det hele tiden er en vurdering om hva som er best av telefon eller video.

– Har video endret din rolle som fastlege?

– Jeg tror ikke det. Jeg har tenkt mest på pasientene, og på om de føler at det er upersonlig. Jeg har vært fastlege lenge, jeg har lite skifte på listen min, og jeg kjenner pasientene godt. Dette tror jeg er viktig. Det er klart at man kan ikke observere like godt som til vanlig.

– Til vanlig starter analysen når man henter pasienter på venterommet: Hvordan beveger pasienten seg? Halter personen på grunn av vond rygg? Leker barnet eller sitter det på mors fang? Får man blikk-kontakt med pasient, og hvordan er håndtrykket?

Ruud synes det er viktig å treffes i egen person når man får nye pasienter, for å etablere en kontakt.

– En fin løsning

Dette stemmer bra med funn i undersøkelsen.

– Fastlegene rapporterte at tidligere kjennskap til pasient og/eller problemstilling var en stor fordel. Ved oppfølging av kjent problemstilling svarte 61 prosent at video var en godt egnet, mens kun 35 prosent vurderte at video var egnet ved vurdering av nye problemstillinger. Tilsvarende tall fant vi når vi så på konsultasjoner der pasientene var tidligere kjent, eller ukjent, for legen, sier Tor Magne Johnsen.

Ruud føler at egen hverdag har blitt lettere ved å bruke video, og hun synes det er fint å tilby konsultasjon uten krav om fysisk oppmøte.

– Hva sier pasientene?

– Jeg opplever at flere er supergodt fornøyd. Noen har litt angst for covid-19 og ønsker ikke å bruke offentlig transport. Da blir de veldig glade for video-løsningen. Ordene «dette var en fin løsning», har jeg hørt flere ganger.

– Vil dere fortsette å tilby video etter pandemien?

– Jeg tror jeg vil fortsette med det, men jeg er usikker på om mine kolleger og andre vil bruke det i like stor grad. Det koster å ha en god løsning. Jeg personlig ser ikke noen grunn til å slutte.

– Tidligere kunne man ikke ta betalt for konsultasjon over telefon, men det får man nå under pandemien. Endres dette tilbake, kan det være at flere vil bruke video i større grad igjen.

Bekymring

Forsker Tor Magne Johnsen mener telefon bør likestilles med video etter pandemien – for å unngå at enkelte pasientgrupper ekskluderes i å kunne kommunisere digitalt med sin fastlege.

Andre utfordringer knyttet til innføringen av digitale plattformer, er digital kompetanse.

– Det er grunn til å spørre om dette påvirker tilgjengeligheten for eldre og sårbare personer. Er det slik at digitaliseringen gir bedre tilgjengelighet for teknologisk kompetente personer på bekostning av de eldste, som kanskje har størst behov for helsehjelp? I vår studie ble kun 23 problemstillinger kategorisert som geriatriske.

– Det er grunn til bekymring for at mange eldre ventet unødig lenge før de kontaktet lege med nyoppståtte plager og tilstander.

Fastlegenes egen analyse

Johnsen sier hovedfunnene i undersøkelsen er gjennom fastlegenes egen analyse om hvor godt ulike problemstillinger egner seg til video, og hvilke faktorer som påvirker egnethet.

– Psykiske lidelser, oppfølging av kroniske lidelser og krefttilstander, og ulike administrative spørsmål, ble ofte vurdert som godt egnet for video, mens eksempelvis hudtilstander, tilstander hos barn og akutte potensielt alvorlige tilstander, ble vurdert som mindre egnet. 61 prosent av legene rapporterte at de savnet å kunne undersøke pasientene, og i 15 prosent av konsultasjonene rapporterte legene at de var bekymret for å overse tegn på alvorlig sykdom. – Hva sier undersøkelsen om fremtidig bruk?

– Fastlegene i vår undersøkelse estimerte at 20 prosent av deres konsultasjoner i fremtiden kan gjennomføres via video. Dette viser at fastlegene ser for seg en fremtid med video som et viktig supplement til fysiske konsultasjoner.

Stipendiat Eli Kristiansen ved Nasjonalt senter for e-helseforskning er medforfatter av studien, og hun mener den er viktig.

– Det er viktig at vi får vurdert om de kliniske avgjørelsene som tas på video, er like gode som i ordinær konsultasjon med pasient. Det er legene selv som sitter med ansvaret og som må vurdere om en klinisk konsultasjon er forsvarlig, også når den tas på video. Derfor er det et så viktig perspektiv hvordan legene selv vurderer egnetheten.

– Hva tenker du om funnene?

– Det er spennende og interessant at kjennskap til pasient og problemstilling er så utslagsgivende. Det er ikke overraskende, men det er bra å se klare tall. Det viser hvor viktig kontinuiteten mellom fastlege og pasient er.

Et supplement

Når det gjelder fremtidig bruk, sier Kristiansen at video kan bli et godt supplement, og etterspurt av pasienter.

– Det er ingen som forventer at alt skal kunne tas digitalt. Det er fortsatt essensielt å ha en lege man kan møte på kontoret som hovedtilbud, så kan man supplere med digitale konsultasjoner der det er forsvarlig.

– Kanskje øker etterspørselen fra pasienter som har opplevd digitale konsultasjoner under pandemien og likt dette – og en forventning om at enkelte problemstillinger kan tas digitalt.

Johnsen sier det er mulig at det kommer flere artikler ut ifra undersøkelsen, og at de ser et behov for mer forskning innenfor emnet.

Tilleggsinformasjon:

Norsk Helseinformatikk (NHI) er utgiver av NEL – Norsk Elektronisk Legehåndbok, som har bidratt i studien som omtales i denne artikkelen. NHI og Dagens Medisin har felles eierskap gjennom medieselskapet Bonnier. 1. februar ble NHI og Dagens Medisin organisert sammen i Bonnier Healthcare Norway.