Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Etablerer sykepleiere som bivirkningskontaker

Et nytt prosjekt i Helse Bergen har etablert sykepleiere som bivirkningskontaker på alle poster på hjerteavdelingen ved Haukeland universitetssykehus. Prosjektgruppen ønsker å etablere en nettverksmodell for opplæring knyttet til registrering og melding av bivirkninger av legemidler.

Publisert: 2020-12-25 — 06.00

PROSJEKTGRUPPEN: Lillian Mo Andreassen (f.v), Trond Røed Pettersen (f.h), Tormod Bjånes (b.h) og Jan Schjøtt (b.v). Foto: Privat

Den 1. januar 2020 tredde bivirkningsregisterforskriften i kraft. Det innebærer at meldeplikten utvides fra å gjelde leger og tannleger til å gjelde farmasøyter, sykepleiere og annet helsepersonell. Prosjektet i Helse Bergen som ønsker å etablere en nettverksmodell for opplæring knyttet til registrering og melding av bivirkninger startet egentlig opp i mars, men måtte avbrytes på grunn av pandemien.

– Siste opplæring var tiende mars, og 12. mars kom korona. Nå starter vi opp igjen på nyåret, sier spesialsykepleier og stipendiat, Trond Røed Pettersen.

Prosjektet er knyttet til Pettersens doktorgradsprosjekt som omhandler medikament, etterlevelse og bivirkninger.

– Hvordan fungerer dette?

– Sykepleiere tilbringer mest tid med pasienter, deler ut medisiner og står pasientene nærmest gjennom en dag. Dermed er de best egnet til å være bivirkningskontakter. Og som følge av den nye forskriften fra januar i år har helsepersonell meldeplikt.

– Det er ikke sånn at dette er første gang at noen har tenkt på dette. Det som er nytt er at vi forsøker å lage et system gjennom nettverksmodellen og at den blir en integrert del av hvordan vi organiserer oss, sier Tormod Bjånes, leder av legemiddelkomiteen Helse Bergen.

– Ikke fått med seg forskriften

– Planen er at de skal fungere som bivirkningskontakter og ressurspersoner i avdelingen både med tanke på bivirkningsinformasjon og med tanke på å melde bivirkninger, sier Pettersen.

Pettersen sier det er mange som ikke har fått med seg den nye forskriften og meldeplikten.

– Dette er noe vi ønsker å gjøre noe med. Å få en økt årvåkenhet rundt dette med å melde bivirkninger.

Prosjektet ledes av en prosjektgruppe bestående av Trond Røed Pettersen, spesialsykepleier ved hjerteavdelingen, Jan Schjøtt og Lillian Mo Andreassen, legemiddelrådgiver Relis vest, samt Tormod Bjånes, leder av legemiddelkomiteen Helse Bergen.

Jan Schjøtt sier det er viktig å få med alle grupper av helsepersonell.

– Det betyr ikke at de som er bivirkningskontakter skal melde hele tiden. Men de skal fasilitere meldinger fra kolleger og kanskje gjennom opplæring vise dem systemet og mulighetene for å melde når de finner relevante bivirkninger for de legemidlene som håndteres daglig, sier Schjøtt.

Prosjektgruppen ser for seg å danne en nettverksmodell for fremtidig arbeid.

– Begrepet fyrtårnsavdeling nevnes i dette prosjektet. Det vil si at vi ser for oss at gjennom å bruke en ildsjel som Trond kan nettverk dannes og samle erfaringer for hvordan vi kan sette opp et større nettverk i sykehuset, sier Bjånes.

– Det er ikke slik at vi per nå sitter på en fasit på hvordan å organisere et slikt arbeid på en perfekt måte. Men ved å rulle det ut i en avdeling først, basert på initiativ og interesse, håper vi at vi kan lære noe om hvordan man på sykehus-nivå kan jobbe med bevissthet rundt bivirkninger på mange andre avdelinger, sier Bjånes.

– Hvorfor er dette viktig?

– Mange av pasientene er usikre på medikamenter etter for eksempel blokking av hjertekar. Mange har kanskje ikke brukt legemidler før og har spørsmål og problemstillinger knyttet til legemidler, som Trond blant annet ser på i sitt prosjekt, sier Schjøtt.

– Viktig å melde

– Det er viktig med tanke på pasientperspektivet knyttet til bivirkninger, altså brukerinvolvering. Kunnskap om bivirkninger er viktig i den sammenhengen. Det er viktig å fange opp årsaker til at pasienter eventuelt ikke bruker behandlingen. Og ellers er bivirkninger er antatt å utgjøre mellom fem og ti prosent av årsaks grunnlaget for innleggelser i norske sykehus på medisinske avdelinger i Norge og andre land, sier Bjånes.

Lillian Mo Andreassen sier det er viktig å få meldt inn bivirkninger. Bivirkninger som er kjent i klinisk praksis er ikke nødvendigvis en like kjent bivirkning hos dem på Relis, fordi de ikke blir meldt inn.

– Og er det slik så vil aldri den kunnskapen om bivirkninger komme videre og inn i pakningsvedleggene og produktinformasjonen for øvrig om legemidler. Informasjonen må meldes inn eller systematisk samles opp på noe vis.

Schjøtt viser til beregninger fra Canada hvor det estimert 200 000 alvorlige tilfeller av bivirkninger årlig, og at 95 prosent av bivirkningene aldri meldes inn.

– Og kostnadene for landets helsevesen er beregnet til å være mellom 13,7 og 17,7 milliarder kanadiske dollar årlig. Og bivirkninger er estimert til å ta livet av 22 000 kanadiere hvert år, sier Schjøtt.

Bruker eksisterende system

– Hvor omfattende er videreutdanningen av sykepleiere?

– Det gjelder å sette det inn i et eksisterende system. Vi har kompetanseportalen som vi har brukt lenge. Der jobber vi med å få lage en kompetanseplan som inkluderer det å være bivirkningskontakt. Det innebærer å lese gjennom dokumenter for å oppdage og melde. Og det er et e-læringskurs som allerede eksisterer.

– Når det gjelder nye ressurser så holder vi på å lage et strukturert undervisningsopplegg som vi skal holde og distribuere ut, og etter hvert gjøre nettverket mer selvdrevent. Vi ser for oss enten klasseroms eller digital som sykepleiere kan melde seg på, sier Bjånes.

– Tanken er at det blir praktisk orientert undervisning. Mens e-læringskurset tar for seg den strukturelle og regulatoriske biten av det. Slik at det blir en plattform ved det praktiske aspektet ved melding, sier Andreassen.

– Finnes det et slikt arbeid og system andre steder i landet?

– Jeg vet at det har vært faglige møter i forbindelse med det å jobbe med bivirkninger knyttet til nye biologiske legemidler i Helse Sør-Øst. Men det er et annet vinkling enn hva vi gjør, sier Andreassen.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!