Regjeringens demensplan leverer ikke på munnhelse

Kronikk: Camilla Hansen Steinum, president i Den norske tannlegeforening (NTF)

REGJERINGEN HAR lagt frem sin demensplan 2025. Målet med planen er å skape et mer demensvennlig samfunn. Mennesker med demens skal fanges opp til rett tid og få gode og tilpassede tjenester. Dessverre er planen svak og uten konkrete tiltak når det gjelder dementes munnhelse.

Dementes munnhelse blir ofte dårligere under sykdomsforløpet. Daglige rutiner for å ta vare på munnhelsen, som vanlig tannpuss, svikter gjerne for mennesker med kognitiv svikt. Resultatet er rask forverring av munnhelsen og permanente skader som ikke kan repareres.

VARIG SVEKKET MUNNHELSE. De som har mottatt regelmessige tjenester fra pleie- og omsorgstjenestene over en viss tid, har rett til et tilbud fra Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT). Til tross for at disse pasientene har rett til undersøkelse og behandling etter tannhelsetjenesteloven, fanges gruppen ofte ikke opp.

• Personer som ikke mottar regelmessige tjenester fra kommunens pleie- og omsorgstjeneste, har ingen rettigheter i DOT, og er avhengig av å benytte sin faste tannlege.
• Personer med sviktende kognitive funksjoner kan selvsagt ha store utfordringer med å følge opp tannlegetimer hos sin private tannlege.
• Manglende tilsyn og oppfølging kan føre til store hull, tap av tenner, smerter og en varig svekket munnhelse.

SVEKKET LIVSKVALITET. Demensplanen setter, etter Den norske tannlegeforenings syn, ikke tilstrekkelig søkelys på betydningen av god munnhelse og den sammenheng god munnhelse har med generell fysisk og psykisk helse og pasientens livskvalitet.

Også for de demente på institusjon er situasjonen krevende. Pasientene har ofte mange ulike sykdommer og benytter mange forskjellige medikamenter, som blant annet ofte gir munntørrhet.

• Munntørrhet er svært ubehagelig for pasientene, og munntørrhet kan raskt føre til forringelse av munnhelsen.
• Munntørrhet fører dessuten til at pasienten blir tørst, og hvis pasienten da får sukkerholdig drikke forverres situasjonen.

BISTANDEN SVIKTER. Et dårlig kosthold og mangelfullt munnstell i kombinasjon med bruk av mange ulike legemidler og munntørrhet kan føre til svært dårlig munnhelse. Personer med demens kan ha sterk grad av uro, og de har erfaringsmessig store utfordringer med daglige hygiene, inkludert munnhygiene, og trenger ofte de bistand til å ta vare på munnhelsen sin.

Dessverre er det i mange tilfeller slik at de ansatte i institusjonene syns det er vanskelig å gi bistand av god kvalitet. Undersøkelser viser at det svikter – dels fordi det er mangel på kunnskap og tid hos personellet, dels fordi kommunene ikke har tatt sitt ansvar på alvor når det gjelder kvaliteten på det tjenestetilbudet som skal gis.

NTF mener at disse utfordringene krever en helt annen prioritering og innsats enn det regjeringens plan legger opp til.

KOMMUNAL KOMPETANSE? Den offentlige tannhelsetjenesten har i mange år satset på ulike undervisnings -og opplæringsprogram for ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Erfaringen er at det viser seg vanskelig å få til en varig kunnskaps- og kompetansebygging i kommunene.

Det er et klart behov for en planmessig satsing fra kommunenes side når det gjelder læringsnettverk, møteplasser og en langt tettere dialog mellom kommunene og den offentlige tannhelsetjenesten. Dette krever ressurser fra begge sider, og det er behov for å tilføre ressurser i den kommunale helse- og omsorgstjenesten slik at det blir tid til kunnskapsoppbygging og tid til å gjennomføre et godt munnstell hos pasientene som har behov for hjelp.

NTF mener at dette burde ha vært en del av regjeringens demensplan.

UAKSEPTABELT. Vi kan ikke akseptere at mennesker med demens ikke får nødvendig bistand til å ta vare på munnhelsen sin. Det skal ikke være slik at personer med demens, som følge av manglende bistand, får en sterk svekket oral hygiene og et tannsett som forfaller.

Demensplanen peker blant annet på betydningen av kunnskapsløftet i kommunene. Det er et godt tiltak, og her må det satses betydelig mer på munnhelse, og på forebygging av munnhelserelaterte problemer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, for å nå resultater.

SAMSPILL I KOMMUNENE. Planen peker også på de regionale odontologisk kompetansesentrene som viktige når det gjelder kompetanseoppbygging og bedret tilbud om munnpleie for personer med stort funksjonstap og alvorlig sykdom.

Det tilbys i liten grad tannhelsetjenester til denne gruppen pasienter på kompetansesentrene. Det disse pasientene har behov for, er oppfølging ute i den utøvende tjenesten, for å sikre daglig munnstell og også enkel tannbehandling og smertelindring, når det er nødvendig.

Kompetanseoppbygging må derfor foregå i den utøvende tjenesten, i et tett samarbeid mellom kommunal helse -og omsorgstjeneste og både offentlig og privat tannhelsetjeneste.

PASIENTNÆRHET. Tiltakene må gjennomføres pasientnært. Utfordringen har vist seg å være å få etablert kvalitetsmessige gode tjenester til denne pasientgruppen i et samarbeid mellom tannhelsetjenesten og kommunene.

For å få dette til, må det tilføres friske midler slik at det blir mulig for ansatte i helse -og omsorgstjenesten å tilegne seg tilstrekkelig med kunnskap, i tett samarbeid med den offentlige tannhelsetjenesten. Det må også settes av tid til å gjennomføre godt munnstell i det daglige. Så må vi også sikre at de som ikke har rettigheter gjennom den offentlige tannhelsetjenesten, ivaretas på en god måte. NTF håper regjeringen ser dette behovet i fremtidige planer og budsjett.

Vi må, på en bedre måte, fange opp personer med kognitiv svikt og sikre at de får ivaretatt sin munnhelse. De har rett på et langt bedre tannhelsetilbud enn i dag, og Norge kan ikke være bekjent av dagens situasjon.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren arbeider i privatpraksisen Tannlegene Steinum AS.