Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Vi må snakke mer om alkoholbruk og helseskader

Helsevesenet, fastleger og annet helsepersonell sitter med nøkkelen til å redusere skadevirkningene av alkohol i samfunnet. Vi mener dette kan spare mange for helseproblemer. Men det er behov for mer kunnskap. Dette er vårt hovedpunkt i innspill til ny nasjonal alkoholstrategi.

Publisert: 2020-07-17 — 13.00

Kronikk: Janka Holstad, direktør i divisjon for behandling, Blå Kors

DET FINE MED å legge en ny strategi, er at det tvinger oss til å oppruste kunnskapsgrunnlaget om alkohol og helse. Vi trenger ny kunnskap, vi trenger å dele kunnskap vi har, og vi trenger mer kunnskap om alkohol og helse inn i studieløpene til leger og helsearbeidere.

Internasjonal forskning på om alkohol og helse de siste 20 årene viser vesentlig klarere sammenhenger mellom alkohol, sykdom, lidelse og død enn det som ligger til grunn for mye av den gjeldende politikken og helsearbeidet i Norge. Fordi det er så vanlig å drikke alkohol, kan det derfor bety mye i et folkehelseperspektiv å styrke kunnskapsgrunnlaget.

I rusbehandlingen bruker vi dette. Nå er tiden inne for å få med oss resten av helsefeltet for å for å få kunnskapen ut til alle. Helsevesenet, fastleger og annet helsepersonell sitter med nøkkelen til å redusere skadevirkningene av alkohol i samfunnet. Vi mener at det kan spare mange for helseproblemer.

Janka Holstad

SNAKK OM DET! Vi vet at helseskadelig alkoholforbruk er en underliggende årsak til mange innleggelser ved norske sykehus hvert år. Ifølge Helsedirektoratet er nærmere 600 000 personer, eller hver tredje pasient som årlig legges inn ved norske sykehus, innlagt på grunn av direkte eller underliggende rusrelaterte problemer. Når et så stort antall helseskader, innleggelser og alvorlige sykdommer skyldes alkohol, må vi begynne å snakke høyt og kunnskapsbasert om dette helseproblemet.

I Norge er det en utbredt sosial aksept for å drikke mer enn det som er anbefalte ukentlige mengder alkohol.

I rusbehandlingen snakker vi med pasienter hver dag om dette. Men verken fastleger eller somatisk helsepersonell i norske sykehus bruker tilgjengelig kunnskap om alkohol og helserisiko systematisk i møte med pasienter. Mens røykere som regel får høre sannheten om helserisiko er alkoholbruk dessverre et ikke-tema for mange leger, med mindre det er en åpenbar sammenheng mellom sykdom og alkohol, eller pasienten er gravid.

KLAR TIL Å BIDRA. Mange opplever at spørsmål om alkohol er å tråkke inn i folks privatliv. Mye av den nyere tilgjengelige forskningen på alkohol og rus er ikke publisert i allmennmedisinske tidsskifter. Alkohol og helse vies heller ikke nok oppmerksomhet på høyskoler og universiteter som utdanner leger og helsepersonell.

Å utarbeide retningslinjer til leger og helsepersonell om å ta opp alkoholvaner også med pasienter uten helt åpenbare alkoholrelaterte sykdommer eller rusproblemer, kan bidra til å sette de samme pasientene i stand til å ta informerte valg. Derfor mener vi at det må være en prioritert oppgave i den nye strategien.

Vi som jobber med rusbehandling, er klar til å bidra til det kunnskapsløftet helsevesenet trenger.

BILLIGERE Å FOREBYGGE. Det er enklere og billigere å forebygge enn å reparere menneskelige skader. Å forebygge, handler om å hindre at rusproblemer oppstår og utvikler seg. Da må det settes av nok ressurser til forebyggingsarbeid både lokalt og nasjonalt.

Når vi drikker alkohol, må vi få vite mer om den risikoen vi utsetter oss for. I tillegg til helseproblemer har problemdrikking store konsekvenser for flere enn den som drikker.

TANKEKORS. Vi som jobber med rusbehandling, vet hvor mange som selv blir syke bare av å leve nær problemdrikkerne. Ikke bare psykisk sykdom, også somatisk.

Derfor er det et stort tankekors at vi snakker så lite om helserisiko og alkohol, mens «alle» kjenner helserisikoen ved å røyke: Den kunnskapen er tilgjengelig, den er tydelig kommunisert fra helsemyndigheter, og den gjentas av helsepersonell og fastleger hver eneste dag til norske pasienter. Det gir folk et informert valg og en mulighet til å styre risiko knyttet til egen helse, og er en viktig grunn til at antallet røykere har stupt.

SOSIALT AKSEPTERT. I Norge er det en utbredt sosial aksept for å drikke mer enn det som er anbefalte ukentlige mengder alkohol. Når vi vet at folks fysiske helse kan ta skade av et «normalt» konsum, må folk få kunnskap om det. De må også få vite hvordan risikodrikking kan utvikle seg til problemdrikking. Da må andre enn rusbehandlerne i helsevesenet snakke om det. Vi kommer jo først inn når rusproblemet har fått utvikle seg.

Fastlegene har en svært viktig rolle. De har den beste forutsetningen for å kunne oppdage hjelpebehov, samt å kartlegge barn og unge som er i risiko ved å vokse opp i et hjem med rusrelaterte problemer. Fastlegen har ofte en relasjon til sine pasienter som gjør det lettere å snakke om alkoholbruk. Det finnes også kartleggingsverktøy som kan brukes.

KUNNSKAPSDELING. Mennesker med rusrelaterte problemer har, etter vår erfaring, ofte blitt møtt med manglende kunnskap om alkoholens skadevirkninger og behandlingstilbud som er tilgjengelige. Det er fortsatt tabu og en rekke myter knyttet til det å ha et alkoholproblem.

Derfor trenger vi å oppdatere det norske kunnskapsgrunnlaget. Vi trenger bedre deling av kunnskap på tvers i helsesektoren, og vi trenger å trene helsepersonell i å overkomme tabuer og stigma og snakke om alkohol og helse med pasientene og folk flest.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Bror Just Andersen 26.07.2020 12.16.11

    Prosjektleder/Spesialrådgiver PHR

    Takk for et flott innlegg. I forbindelse med utvikling av pasienforløp "alkohol og helse" i 2016 i VV HF påpekte vi disse manglene. Siden den gang har d ikke skjedd noen ting. Så om helseministeren kjenner sin besøkelsestid knyttet til at alle pasienter skal få et kunnskapsbasert tilbud så burde dette arbeidet allerede vært godt i gang. En skam for norsk helsevesen at pasienter til daglig ikke får de rådene og d tilbudet de burde hatt for å ivareta sin egen og familiens helse. Enkle og ikke kostbare grep ville ført oss langt på vei...

  • Bjarne Brubak 17.07.2020 18.01.24

    Spesialsykepleier

    PEth prøver burde benyttes mer i forbindelse med utredninger for å kartlegge mulig høyt alkoholinntak over tid. Burde også være obligatorisk i forbindelse med helseattester til førerkort. Resultarer av PEth prøver kan danne grunnlaget for å snakke med pasienter om mulige helsemessige utfordringer med høyt alkoholforbruk. Målet kan være tilpasse og redusere inntaket til et helsemessig fornuftig nivå isamråd med pasienten.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!