Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

Lars Aabakken, leder for gastroundersøkelser ved OUS, og spesialist i indremedisin og fordøyelsesproblemer, har vært med på å utvikle verktøyet. Arkivfoto.

 

 

Vil bruke video i kampen mot tarmkreft

 Oslo universitetssykehus (OUS) og det norske selskapet Augere Medicals har i samarbeid utviklet en videoteknikk som skal gjøre det lettere å oppdage polypper i tarmen.

Publisert: 2020-06-24 — 05.25

–  I dag legger helsevesenet alt ansvar på legenes øyne. Et millisekunds konsentrasjonssvikt kan gjøre at en kilde til kreft lever videre. Augeres maskinblikk ligner på blikket til en lege men blir ikke utmattet, og resultatene viser at maskinen allerede er like flink som de flinkeste legene, hevder Thomas de Lange. magetarmspesialist og medisinsk forskningssjef i Augere Medical, i en pressemelding fra selskapet.

Teknologien er utviklet etter åtte års forskning ved Simula Research Laboratory i tett samarbeid med gastromiljøene ved Oslo Universitetssykehus (OUS), opplyser selskapet.

Selve undersøkelsen vil gjennomføres ved at en slange med et kamera på tuppen, føres gjennom tarmen. Legen vil få bilder fra kamera på skjerm, og når polypp oppdages kan den fjernes umiddelbart.

Å fjerne polyppene er ikke vanskelig, men å oppdage dem kan være det:

Lars Aabakken, leder for gastroundersøkelser ved OUS og spesialist i indremedisin og fordøyelsesproblemer, sier til Dagens Medisin at det kan være utfordrende å oppdage polyppene.

–  Både deteksjon og karakterisering av polypper i colon (tykktarmen, red.anm) kan være en utfordring for endoskopøren, særlig i en opplæringsfase. Spesielt flate og - eller små polypper kan være vanskelig å skille fra normal slimhinne. Type polypp og mulighet for endoskopisk behandling kan også være problematisk. Begge deler er i sin helhet basert på det digitale bildet fra innsiden av tarmen, og dermed godt egnet for AI-støtte, sier Aabakken.

–  Hvordan skiller et slikt kamera seg fra legers egne øyne?

–  Videokameraet er det samme, det er vurderingen av videoen som understøttes av en automatisk bildeanalyse i tillegg til endoskopørens egen tolkning. Ved «deep learning» - opplæring av systemet med utallige ferdig tolkede bilder og videoer kan systemet bli (minst) like godt som våre flinkeste kollegaer, uttale Aabakken.

OUS har deltatt i prosjektet i alle ledd, men særlig med videoopptak og bildemateriale fra koloskopiundersøkelser og manuell tolkning av disse for å lære opp det teknologiske systemet.

Også prosjektansvarlig i Oslo universitetssykehus, overlege Kim V. Ånonsen, sier et slikt verktøy har potensial for å hjelpe i arbeidet med å stille diagnoser og behandling av pasienter.

–  Vi ønsker å overse færrest mulig kreftsvulster og polypper, som kan være forstadiet til kreft. Hjernen har sine svakheter, og det er krevende å holde oppmerksomheten mot skjermen en hel dag. Noen polypptyper har vi vært dårligere til å se, rett og slett, og da kan et verktøy som dette være nyttig for å hjelpe oss. Det kan bidra til at vi gir like god helsehjelp til alle, sier Ånonsen.

–   Hovedpoenget med å oppdage polyppene er naturligvis at vi kan fjerne dem samtidig. Polypper som er oppdaget og komplett fjernet, blir ikke til kreft. Vi håper AI kan bidra til at færre pasienter dør av tykktarmskreft.

–  Hvordan vil du si behovet for et slikt verktøy er?

–  Vi vet fra tidligere studier at polypper overses, og preliminære tall fra dette materialet tyder på at det skjer hos oss i OUS også. Heldigvis er de fleste oversette polypper små, men det skjer iblant at en pasient får diagnostisert tykktarmskreft mellom kontrollene. Vi kan da spekulere i om kilden var en kreftsvulst eller polypp vi overså ved siste koloskopi. Dette er blant scenariene der vi håper AI-teknologien kan hjelpe oss.

–  Om teknologien faktisk kan forbedre kvaliteten vår, må naturligvis bekreftes i studier. Forskning som måler den kliniske betydningen av kunstig intelligens – for hvert medisinske område spesifikt – er helt avgjørende for vår tillit til teknologien og for valget om å ta det i bruk, sier Ånonsen.

Ifølge Augere Medicals er det hentet inn et unikt datamateriale både medisinsk og informasjonsteknologisk, gjennom samarbeidet med OUS.

–  For det første har vi gjort fortløpende videoopptak av helt vanlige pasienter som kommer til koloskopi hos oss. Pasientene er ikke forhåndssortert utover at de er henvist og tatt imot til koloskopi. For det andre har vi lagret videoene i HD-kvalitet fra den aller beste videokilden på endoskopiutstyret vårt. Kvaliteten er faktisk bedre enn det vi ser på skjermene våre, men det er nok ikke mulig å avgjøre for et par menneskeøyne, men det er det for datamaskiner, sier Ånonsen.

–  Kan ikke ha hyppige «falske alarmer»

–  Er dette et verktøy dere ønsker å ta i bruk?

–  Det kan godt være, men det avhenger naturligvis av det endelige produktet, både med tanke på presisjon, kostnad, brukervennlighet og support, sier Lars Aabakken.

Også Ånonsen er positiv dersom treffsikkerheten og brukervennligheten er på plass.

–  I utgangspunktet ønsker vi alltid å bli bedre og her har vi helt klart et potensial. Det foreligger selvfølgelig en del forutsetninger for å ta i bruk slik teknologi. Først og fremst må verktøyet ha god treffsikkerhet: det bør ikke overse polypper. Det må være enkelt å integrere i dagens arbeidsflyt. Og, vi kan ikke akseptere hyppige «falske alarmer» der undersøkelsen må pauses for å lete etter en varslet polypp som faktisk ikke er der. Da tar undersøkelsene lenger tid. Det er verken i helsepersonellets, pasientens eller ventelistenes interesse, sier Ånonsen.

Ikke ferdig prismodell

En helseøkonomisk analyse selskapet har fått utført viser ifølge de Lange at hver enhet som blir utplassert i et sykehus kan redde seks liv, og spare helsetjenesten 5 000 000 kroner i behandlingskostnader.

Slik sett er det samfunnsøkonomiske potensialet for dette verktøyet stort. Vi er ikke ferdig med endelig prismodell ennå, men den vil bety et vesentlig potensial for besparelser samtidig som kvaliteten på undersøkelsene blir forbedret og det medfører at pasientene kan spares for belastende behandling, sier de Lange.

–  I pressemeldingen skriver dere at det trengs midler til en større sykehusstudie for klinisk testing og regulatorisk godkjenning, hvor mye midler trenger dere til dette?

–  Det er vanskelig å gi helt presise svar på det, fordi det avhenger av hvor omfattende studien skal være og i hvilke land studien skal gjennomføres, sier de Lange til Dagens Medisin.

Oppgitte interessekonflikter: Lars Aabakken er leder for styringsgruppen for prosjektet og har en liten post med aksjer i selskapet Augere Medicals.Kim V. Ånonsen er prosjektansvarlig Oslo universitetssykehus, og har en liten post med aksjer i selskapet Augere Medicals.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

OSLO KOMMUNE OM OMSTRIDT JOURNALPROSJEKT

Helseråd Robert Steen

– Uaktuelt å forplikte oss ytterligere før vi får svar

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!