Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Vi må ha en nøytral barnelov som fremmer barnets beste

Dagens barnelov er ikke nøytral og fremmer ikke barnets beste, slik Barneombudet påstår. Dette er en tvangslov med en rettsnorm som er skadelig for de fleste barn.

Publisert: 2020-06-16 — 05.47

Eivind Meland

Kronikk: Eivind Meland, allmennlege og professor emeritus ved Universitetet i Bergen

FORRIGE GANG regjeringen fremmet forslag til endringer i Barneloven, var våren 2017. Daværende barneminister Solveig Horne (Frp) hadde annonsert at regjeringen ville endre bestemmelsene om bosted etter skilsmisse slik at delt bosted og likestilt foreldreskap ble gjort til rettsnorm.

Regjeringen trakk imidlertid forslaget etter påtrykk fra Barne- ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir), Barneombudet (BO) og Foreningen for sakkyndige psykologer (Fosap). Barneombudet refererte til Bufdir og hevdet at forskningen viste at barn kunne bli skadelidende ved delt bostedsløsning etter skilsmisse.

AKADEMISK VANDREHISTORIE. Imidlertid var henvisningen til forskningen nærmest en akademisk vandrehistorie med dårlig støtte i empiri. Bufdir hadde ikke lagt frem slik forskning, men skrev at forskningen var motstridende, og at spesielt i tidlige barneår var forskningen usikker. Hovedgrunnen til at Bufdir gikk imot delt bosted, var at direktoratet støttet seg til et flertall i Strandbakken-utvalget

Det var først og fremst hensynet til avtalefriheten som var viktig i denne avveiingen, mens forskningslitteraturen som utvalget refererte til, viste at delt bosted og likestilt foreldreskap var gunstig for de fleste barn og foreldre.

MISVISENDE. Regjeringen iverksatte en ny gjennomgang av Barneloven etter enighet mellom partiene i Jeløya-erklæringen. Et Barnelovutvalg er nå i arbeid, og Barneombudet kom med et innspill til utvalget i henvendelse av 31. mars i år. Her gjentas påstander om forskningen som er misvisende. Barneombudet skriver: «Det foreligger ingen forskning som viser at en bestemt løsning er best for alle barn. Barneombudet mener derfor at man bør beholde dagens regler på dette området».

Dagens ordning er formulert i Barnelovens p36: «Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos begge eller hos ein av dei. Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge».

Barneombudet er dessverre på kollisjonskurs med rettstenkingen til Høyesterett

Selvsagt er det ingen forskning som viser at en bestemt håndtering er best for alle. Enhver med forskningsmessig skolering vet at forskningen handler om grupper av individer, og vi bestemmer behandling ut ifra hva som er gjennomsnittlig best for dem som tilhører gruppen. Bilbelte er skadeforebyggende for bilister utsatt for ulykker, men beskytter ikke alle. For noen få kan det til og med få skadelige følger.

SKADELIG RETTSNORM. Dagens barnelov er ikke nøytral og fremmer ikke barnets beste, slik Barneombudet påstår. Lovbestemmelsen sier at retten skal utpeke én forelder som bostedsforelder der det er konflikt om omsorgen. Dette er en tvangslov med en rettsnorm som er skadelig for de fleste barn. Den må endres, slik man for eksempel har gjort i Belgia, der retten får anledning først å vurdere om delt bosted er det beste for barnet. Der dette ikke er hensiktsmessig, i tilfeller hvor den ene forelderen er uegnet som forelder, kan retten bestemme annerledes for å fremme barnets beste.

Forskningen er ikke entydig når det gjelder delt omsorg og lik botid for de yngste barna. Folkehelseinstituttets kunnskapsoppsummering gjengir de motstridende resultatene, men lar være å ta stilling til hvordan metodiske begrensninger og seleksjonsskjevheter kan forklare ulike resultater.

LIKEVERDIG OMSORG. Vi er nødt til å basere os på observasjonsstudier der det med ulike metodiske tilnærminger er kontrollert for forvekslingseffekter. Forskning som har kontrollert for foreldrekonflikt, sosioøkonomisk status, foreldres omsorgskompetanse og barns alder ved skilsmisse, viser at likeverdig omsorg er gunstig for barns tilknytningstrygghet, psykiske og sosiale helse.

Denne kunnskapen ble oppsummert under en konferanse som ble arrangert av det danske Folketinget i vår.

PÅ KOLLISJONSKURS. Regjeringen har lagt til grunn for revisjonen av loven at den må harmoniseres med menneskerettene slik de er forstått og praktisert av Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Det er ingen tvil om at EMD tydelig har signalisert i fem nylige domsavsigelser at Norge bryter med menneskerettene – og spesielt med barns rett til omsorg fra begge foreldre.

Norsk Høyesteretts storkammer har også nylig instruert norske rettsinstanser om å vektlegge barns rett til omsorg og tilknytning til egne foreldre.

Barneombudet er dessverre på kollisjonskurs med denne rettstenkingen.


Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin 10/11-2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen

 

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

OSLO KOMMUNE OM OMSTRIDT JOURNALPROSJEKT

Helseråd Robert Steen

– Uaktuelt å forplikte oss ytterligere før vi får svar

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!