Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Akson – en god investering

Skal vi nå målet om en helhetlig og koordinert helsetjeneste, er Akson nødvendig. Ambisjonene er høye og krever store investeringer. Likevel vil Akson-kostnadene tilsvare kun 1,2 prosent av kommunenes utgifter til helse- og omsorgstjenester i samme periode.

Publisert: 2020-06-05 — 10.50

Christine Bergland

Innlegg: Christine Bergland, direktør i Direktoratet for e-helse

AKSON SKAL LØSE store utfordringer tilknyttet sikker deling av pasientinformasjon slik at pasienter får tryggere og bedre pasientforløp. Helsepersonell skal bruke mer tid på pasientene og mindre tid på å lete etter informasjon eller være utrygge på behandlingen de gir.

Prosjektet har en investeringsperiode på ti år og berører 291 kommuner med over 150.000 helsearbeidere.

OPPKLARING OM KOSTNADER. I mediene har det versert flere uriktige tall og påstander om kostnadene, som fortjener oppklaring.

I en eventuell stortingsbehandling av Akson er det investeringskostnaden på 11,2 milliarder kroner som skal besluttes. Denne summen inneholder alle elementer som skal regnes inn ved en investeringsbeslutning i offentlig sektor. I andre store statlige investeringsprosjekter, innen eksempelvis samferdsel og bygg, er det den samme investeringskostnaden det henvises til når det er snakk om kostnadsrammen for prosjektet.

SAMFUNNSGEVINST. Det er også gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse, der formålet er å vurdere om tiltaket er lønnsomt for samfunnet. For tidsperioden 2021–2040 har vi tallfestet nytten til 25 milliarder kroner. I tillegg kommer nytte som ikke er tallfestet, som spart tid for innbyggerne og bedre data til bruk i arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet.

Akson-investeringene inkluderer både en felles kommunal journalløsning og løsninger for bedre samhandling. Vi trenger begge deler for å nå målet. Underveis vil mange gevinster realiseres lenge før løsningene er fullt innført

Kostnadsvirkningene, som inkluderer både investeringskostnader, drift- og forvaltningskostnader samt endrings- og omstillingskostnader, er nåverdijustert og estimert til 22 milliarder kroner. Endrings- og omstillingskostnadene i kommunene, som altså er inkludert i denne summen, er estimert til 10,9 milliarder, og er nødvendigvis ikke en kostnad som kommer til syne i et regnskap eller må dekkes inn gjennom et budsjettvedtak.

God planlegging, endringsledelse og opplæring kan redusere disse kostnadene, og det er tatt høyde for slike aktiviteter i investeringskostnaden. En sammenstilling av kostnads- og nyttevirkninger gir derfor en positiv netto nåverdi på 2,9 milliarder kroner.

HVA KOSTER AKSON? I et nyhetsoppslag i Dagens Medisin, under tittelen «Kostnadene for Akson kan komme opp i 22 milliarder», kan det fremstå som om Direktoratet for e-helse har forsøkt å skjule kostnader. Tilsvarende påstand er gjengitt flere andre steder. Dette er feil. Alle kostnadsvirkningene er belyst i den samfunnsøkonomiske analysen, og er med i rapporten som ble offentliggjort i begynnelsen av mars. De ble også belyst i en pressekonferanse 4. mars. På ehelse.no er det også gitt en utdypende forklaring på hva som er inkludert i kostnadene.

I samme periode som er benyttet i den samfunnsøkonomiske analyse, vil norske kommuner – sett bort ifra kommunene i Midt-Norge – bruke nærmere 1800 milliarder kroner på helse- og omsorgstjenester. Akson tilsvarer kun 1,2 prosent av disse kostnadene i samme periode. Forventet årlige drift- og forvaltningskostnader for Akson-journal per helsepersonell er estimert til 6000 kroner. Til sammenligning bruker spesialisthelsetjenesten om lag 50.000 kroner til IKT drift og forvaltning per helsepersonell.

Som Lill Sverresdatter Larsen påpeker i et DM-innlegg, har det i kommunal sektor blitt brukt lite penger på å videreutvikle systemene som ble tatt i bruk på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet.

IKKE TILSTREKKELIG. Videreutvikling av dagens løsninger holder ikke. Direktoratet for e-helse har utredet alternative måter for å nå målene om helhetlige og koordinerte helse- og omsorgstjenester på, for eksempel ved å stille krav og tekniske standarder til eksisterende journalløsninger.

Ved ekstern kvalitetssikring våren 2019 ble dette alternativet forkastet. Dette konseptet trekkes igjen frem i debatten som en utfordrer til Akson.

Dagens 17.000 aktører med mange ulike journalsystemer og konfigureringen av disse, vil ikke i tilstrekkelig grad klare å tilpasse seg nye krav og retningslinjer som må til for å nå de helsepolitiske målene. De siste ti–femten årene har helse- og omsorgssektoren forsøkt dette uten å lykkes.

GEVINSTER PÅ VEIEN. Vi har likevel løst mange viktige behov med e-resept, meldingsutveksling – og er på god vei med dokumentdeling. Dette er løsninger vi skal bygge videre på i Akson, men de er imidlertid ikke tilstrekkelige for å nå målet om helhetlige og koordinerte helse- og omsorgstjenester mellom de ulike tjenestene i kommunene og på tvers av omsorgsnivå.

Akson-investeringene inkluderer både en felles kommunal journalløsning og løsninger for bedre samhandling. Vi trenger begge deler for å nå målet.

Underveis vil kommuner, helsepersonell og pasienter realisere mange av gevinstene lenge før løsningene er fullt innført.

 

Ingen oppgitte interessekonflikter

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Sven Richard Haugvik 05.06.2020 15.03.32

    Lege

    Hvordan vet Bergland ar svaret for 2037 allerede er gitt? Tror ikke høringen fra 5000 fastleger (minus Helse Midt) har nådd helt frem. Fattige og krigerske kommuner (og den grå meningenes av lapskausen «helsepersonell») som i dag vifter med sparekniven vil neppe la seg friste av fjerne lottogevinster akkurat i dag. Mange av våre kommuner skremmer faktisk unge leger vekk fra allmennpraksis med dagens kutt, og forsetter dette er det neppe mange fastleger igjen i 2040 når utbyttet skal hentes ut på grasrota. Det er jo en grunn til at kommunal sektor ikke bruker penger på å videreutvikle systemene som ble tatt i bruk på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet. KS kan sikkert gi fasiten her, men ikke på hvor mye FLOs aktører selv har måttet investere for, så langt, å ligge fremst på IKT i det nasjonale kommunale helsestellet. Det kan ikke påregnes med «dugnadsfinansiering» fra oss under Akson-diktatet Bent Høie så ekstremt ubehjelpelig forsøker å selge inn. Sorry!

  • Sven Richard Haugvik 05.06.2020 15.44.56

    Lege

    Dette har vil lært av Helseplattformen så langt, og det skal «betales tilbake: - For å sikre finansiering av Helseplattformen skllevHelse Midt-Norge gi et lån tilsvarende 70% av investeringskostnaden for spesialisthelsetjenesten, med en lånebevilgning på 465 mill i 2019. Til dette etablert en ordning med tilskudd for kommuner og fastleger som skal dekke deres investeringskostnad fullt ut. Det ble satt av 110 mill i 2019 til dette, som et «TILSKUDD» som må betales tilbake med renter etter hvert som kommuner og fastleger tar i bruk Helseplattformen - om en stund (muligens noe før 2037).

Nyheter fra startsiden

OSLO KOMMUNE OM OMSTRIDT JOURNALPROSJEKT

Helseråd Robert Steen

– Uaktuelt å forplikte oss ytterligere før vi får svar

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!