Hvem våger å varsle i eldreomsorgen nå?

Går eldre i sykehjem under radaren – i smittepanikken som har oppstått? Pårørende nektes besøk, og dermed også innsyn i hvordan gamlemor med demens behandles.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Målfrid J. Frahm Jensen Foto: Guro Waksvik

Kronikk: Målfrid J. Frahm Jensen, hjelpepleier, varsler og fagbokforfatter
Arne E. Nakling, overlege og demensforsker, tidligere sykehjemslege

VI HAR MED stor uro lest veilederen til Helsedirektoratet om behandling av personer med demens under Covid-19. Det står skrevet i veilederen Koronavirus – beslutninger og anbefalinger i kapittel 5.3: «Selv ved svake symptomer på luftveisinfeksjon bør pasienter på sykehjem isoleres på rommet og behandles som mulig Covid-19 smittet».

Her tillates inngrep som strider mot etiske verdier og faglige prinsipp. Det er mulig at de også strider mot Helsepersonelloven § 4 om forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp, og mot artikkel 3 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), forbud mot tortur.

Arne E. Nakling

AKUTT NØDRETT. Veilederen sier at aktuelle tiltak kan være å føre pasienten til eget rom med kortvarig låsing av dør. Det står ikke hva «kortvarig» betyr. Det står videre at tiltaket må gjennomføres basert på nødrett. Slik tvang skal i slike tilfeller kun brukes ved akutt livsfare for pasienten. Helliger alle mål middelet?

Personer med demens settes i isolat på sykehjem. Døren kan låses, uvisst hvor lenge. De er innestengt og innelåst. Hva med brann, eller andre akutte tilstander som krever handling?

INHUMAN BEHANDLING. Det er godt dokumentert at isolasjon kan gi alvorlige psykologiske skader. En slik inhuman «behandling», når personen i tillegg har demens, er alvorlig. Har helsepersonell som medvirket ved utformingen av veilederen, reflektert tilstrekkelig over konsekvensene for personer i sykehjem med demens?

En regner med at mer enn 80 prosent av pasienter i sykehjem har en form for kognitiv svikt. Personer med demens vil med stor sannsynlighet ikke forstå hva som skjer. De kan bli redde, frustrerte og sinte. Det kan medføre mer uro, økt redsel, og eskalering av sinne fordi de ikke begriper verken, hva eller hvorfor.

FORHOLDSMESSIGHETEN? Isolasjon fremmer negative følelser. Kanskje blir alvorlig depresjon, søvnløshet, dårlig ernæring og frykt resultatet etter isolasjon. Vi tillater oss å spørre om forholdsmessigheten i så inngripende tiltak.

Har helsepersonell som medvirket ved utformingen av veilederen, reflektert tilstrekkelig over konsekvensene for personer i sykehjem med demens?

Ifølge veilederen skal det også strengt vurderes om de eldre i det hele tatt skal få tilgang til prest, det står ingenting om annen åndelig leder. Skal en døende som trenger sjelesorg, nektes tilgang til prest?

UFORSVARLIGHET? Helsepersonelloven er ikke tilsidesatt selv om den såkalte koronaloven er innført.

Ifølge helsepersonelloven skal helsehjelpen være både forsvarlig og omsorgsfull (jamfør § 4). Kan innlåsing og 14 dagers isolasjon av personer med demens kalles forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp? Heller ikke i psykiatrien har en lov til å låse pasienten inn på eget rom.

Vi minner om helsepersonells plikt til å varsle tilsynsmyndighetene om forhold som kan gå ut over pasienters sikkerhet (jamfør Helsepersonelloven § 17).

HVEM PASSER PÅ? Hvem skal ivareta rettssikkerheten og pasientsikkerheten til de gamle, når ingen andre enn de som gjennomfører tiltakene, gis innsyn og tilgang til personen det gjelder?

Helsepersonell skremmes fra å varsle. Enkelte får munnkurv. Varsling er vanskelig, men viktig, spesielt nå, og også innen eldreomsorgen. I en sak ved Stavanger universitetssjukehus brukte SUS isolasjon som «behandling» av pasienter.

Fylkesmannen konkluderte da med at det var brudd på Spesialisthelsetjenestelovens § 2–2. Embetet viste også til at det kunne være brudd på menneskerettighetserklæringens artikkel 3.

Det er betenkelig at det nå skal være lov å isolere personer med sterkt svekket kognitiv funksjon, sett i lys av konklusjonen til Fylkesmannen.

ENDRINGER MÅ TIL. Kan sykehjemmene rustes opp med egnede enheter og nok helsepersonell til å håndtere eldre med mistanke om smitte/smittede på en forsvarlig og omsorgsfull måte, til det beste både for syke, helsepersonell og pårørende? Selv under Covid-19 fortjener personer med demens en verdig og menneskelig behandling. Enkelte anbefalinger i veilederen bør revurderes umiddelbart.

En må kunne ikle både prest og pårørende gult, og slippe dem inn. Ingen bør være alene når de dør, ei heller nå. Hvis pårørende ønsker, kan de ivareta essensielle behov hos den eldre. De kan roe, trøste og lindre. De kan gjøre livet levelig. De kan hjelpe med måltid slik at ernæringsstatusen ivaretas. Og – de kan våke.

Til slutt: De kan se, høre og lytte, og bli stemmen vi trenger innenfra.

Oppgitte interessekonflikter: Arne E. Nakling oppgir ingen interessekonflikter. Målfrid J. Frahm Jensen er forfatter av boken «Varsling, med utgangspunkt i helsetjenesten».

Powered by Labrador CMS