En alternativ plan kan spare liv

Strategien våre helsemyndigheter har valgt, er ikke en strategi for å spare liv, men for å spare helsevesenet. Dette er ikke en strategi som har til hensikt å stoppe spredningen av pandemien, men strategien vil stoppe Norge.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Erik Hexeberg

Kronikk: Erik Hexeberg, lege dr.med. og leder av Helsepartiet Vestfold og Telemark
Lene Haug, leder av Helsepartiet Oslo
Lise Askvik, leder av Helsepartiet

FRA ITALIA rapporteres det at 99 prosent av dem som dør, har underliggende sykdom. Dette betyr at om vi skal en ha en strategi for å spare liv samtidig som vi sparer helsevesenet, må strategien være spisset for nettopp denne gruppen.

I et notat fra Folkehelseinstituttet (FHI) den 12. mars beskrives kun tre grupper – og det er satt opp ulike tiltak for hver gruppe:

  • De smittede skal isoleres,
  • de som har vært i kontakt med de smittede, skal i karantene, og
  • resten av befolkningen skal redusere sin aktivitet og vaske hendene.

Det er viktig å merke seg at den gruppen som er mest utsatt, ikke er skilt ut fra befolkningen i sin helhet. Det burde denne gruppen ha vært, etter vår mening, og gruppen burde ha fått en egen strategi.

Lene Haug

SÅRBARHET. I en kronikk i Aftenposten (20. mars 2020) stiller professor Lars Vatten spørsmål om det er mulig å kombinere en høyrisikostrategi med en massestrategi. Hjemmeboende syke og eldre som mottar hjemmetjenester er, slik Helsepartiets nestleder Lene Haug har pekt på, en svært utsatt gruppe.

Det er allerede kjent at i hjemmetjenestene i både Oslo og Bergen har koronasykeansatte vært på jobb og smittet kolleger og muligens pasienter. Og i Dagens Medisin har Erik Hexeberg forsøkt å belyse hvorfor dagens strategi trolig vil sørge for at den risikoutsatte gruppen høyst sannsynlig vil bli smittet av omreisende helsepersonell – nettopp denne gruppen som bør beskyttes mot koronaviruset.

Dersom vi skal unngå at omreisende helsepersonell eller familiemedlemmer tilfører smitte, er det enkleste å isolere et familiemedlem sammen med den utsatte og sørge for at disse får forsyninger. Dette kan hjelpe noen, men er trolig ikke godt nok for mange syke som trenger mer kvalifisert helsehjelp, eller eldre uten pårørende. Da må vi finne andre løsninger.

ISOLERTE SONER? Kunne det være en ide å ta i bruk hoteller som nå står tomme og lage isolerte samfunn, der de helseansatte jobbet lengre turnuser med uker i strekk på samme måte som en oljeplattform? Da kunne de utsatte og syke samles i ett område, og ansatte måtte ha egne rom til mat, søvn og hvile et annet sted i hotellet. For at de ansatte ikke skal spre smitte, må de oppholde seg kontinuerlig i den isolerte sonen, og nye skift måtte korona-testes før arbeidsøkt. Kanskje også etterpå.

La hvert sykehjem bli en «plattform» som skifter personell med ukers mellomrom. En isoleringsstrategi kan gi sykehusene kapasitet til å behandle andre

Hvis vi kobler et sykehjem sammen med et hotell som boligkvarter, kan en lage en beskyttet sone omtrent som en oljeplattform, hvor transportpersonell, rengjøringspersonell og andre også er isolert i en syklus på for eksempel tre uker. Overgangen fra samfunnet utenfor til det isolerte samfunnet må sikres, trolig med noen dagers karantene, dersom testing ikke lar seg gjennomføre.

Hvis vi lager slike øyer, vil selvfølgelig spørsmålet bli hvor lenge det skal pågå? Kanskje bør det pågå til smitten i befolkningen er eliminert eller til den utsatte gruppen kan bli vaksinert – i verste fall 18 måneder, trolig kortere tid.

LIVREDDENDE STRATEGI. Med en slik isoleringsstrategi kan sykehusene ha kapasitet til å behandle andre i befolkningen som blir alvorlig syke av koronavirus. Helst også flest mulig pasienter med andre lidelser. Dermed behøver vi ikke å stenge ned hele samfunnet, men åpne det og la smitten gå sin gang mens våre mest sårbare er beskyttet.

Slik kan vi komme gjennom pandemien uten tap av mange liv og på kortere tid. Alternativet ville være å lukke samfunnet som i Kina, og på den måten eliminere viruset. I den fasen Norge er i nå, synes dette å være urealistisk.

La oss lære fra oljeindustrien, og la hvert sykehjem bli en «plattform» som skifter personell med ukers mellomrom. Nye utfordringer krever nye løsninger.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS