Intervensjoner er uten teoretisk og vitenskapelig grunnlag

Intervensjoner som tar sikte på å endre barn eller unges identitet tilknyttet seksuell orientering, kjønn, eller kjønnsuttrykk, mangler et teoretisk og vitenskapelig grunnlag.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Thomas Blikshavn

Innlegg: Thomas Blikshavn, overlege og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, på vegne av styret i Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening

NORSK BARNE- OG ungdomspsykiatrisk forening har fattet en prinsipputtalelse vedrørende konversjonsterapi for barn og unge som bryter med konvensjonelle normer for kjønn og seksualitet.

NORMALFENOMEN. Variasjoner i seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er psykologiske normalfenomener hos barn, unge, og voksne. Den forskningsbaserte kunnskapen på området kan ikke legitimere at slike brudd på konvensjonelle normer for kjønn og seksualitet verken anses som et helseproblem – eller forsøkes endret gjennom behandling (Glassgold 2009).

Intervensjoner som tar sikte på å endre barn eller unges identitet tilknyttet seksuell orientering, kjønn, eller kjønnsuttrykk, mangler et teoretisk og vitenskapelig grunnlag (Serovich 2008). Det er imidlertid evidens for at ungdom som er utsatt for dette, har økt risiko for depresjon, selvmordstanker, selvmordsforsøk, større risiko for å falle ut av skolegang, og tap av arbeidsevne i voksen alder (Ryan 2018, Turban 2018).

Ulike grader av egen usikkerhet og utforsking av kjønn og seksualitet er utviklingspsykologisk forventet – og ikke uttrykk for et helseproblem

IKKE ET HELSEPROBLEM. Det foreligger forskningsbasert kunnskap om at mennesker med ikke-konvensjonelle uttrykk for kjønn og seksualitet som har en høy grad av opplevd avvisning fra familien, har en senere økt risiko for depresjon og rusmisbruk, og at risikoen for selvmordsforsøk i denne gruppen er sterkt forhøyet (Ryan 2009). Omvendt viser også forskning konsekvent at barn og unge som støttes av sin familie i å utforske sin seksuelle orientering, og kjønnsuttrykk konsistent med opplevd kjønnsidentitet, har bedre psykisk helse enn der dette ikke er til stede (Ryan 2010, Olson 2016).

I de tilfeller der barn og unge selv opplever usikkerhet rundt temaer knyttet til kjønn og seksualitet, må tilnærmingen til barnet eller ungdommen, og dennes familie, være informert om at ulike grader av egen usikkerhet og utforsking av kjønn og seksualitet er utviklingspsykologisk forventet – og ikke uttrykk for et helseproblem (Remafedi 1992).

FAMILIERETTET BEHANDLING. Der slike temaer dukker opp i forbindelse med kontakt med helsevesenet, vil en passende tilnærming, som ved andre aspekter av identitetsutviklingen, være preget av en aksepterende og utforskende holdning, tilpasset alder og utviklingsnivå, uten intensjon om et forhåndsbestemt utfall (Adelson 2012).

Der det i kontakt med en familie avdekkes at det foreligger oppfatninger eller holdninger som innebærer risiko for opplevd avvisning, og andre hindre for den normale psykologiske utviklingen, bør foresatte og øvrig familie motta psykoedukasjon og familierettet behandling som setter dem i stand til å ivareta den unges utviklingsmessige behov. Bruk av, eller støtte til, ulike former for konversjonsterapi, er av disse grunnene ikke forenlig med den faglige og etiske standarden som forventes av en barne- og ungdomspsykiater.

Referanser:
Adelson, S. L., The American Academy of Child and Adolescent Psychiatry. (2012). Practice parameter on gay, lesbian, or bisexual sexual orientation, gender nonconformity, and gender discordance in children and adolescents. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 51(9), 957-974.

Glassgold, J. M., Beckstead, L., Drescher, J., Greene, B., Miller, R. L., Worthington, R. L., & Anderson, C. W. (2009). APA task force on appropriate therapeutic responses to sexual orientation. Report of the task force on appropriate therapeutic responses to sexual orientation.

Olson, K. R., Durwood, L., DeMeules, M., & McLaughlin, K. A. (2016). Mental health of transgender children who are supported in their identities. Pediatrics, 137(3), e20153223.

Remafedi, G., Resnick, M., Blum, R., & Harris, L. (1992). Demography of sexual orientation in adolescents. Pediatrics, 89(4), 714-721.

Ryan, C., Huebner, D., Diaz, R. M., & Sanchez, J. (2009). Family rejection as a predictor of negative health outcomes in white and Latino lesbian, gay, and bisexual young adults. Pediatrics, 123(1), 346-352.

Ryan, C., Russell, S. T., Huebner, D., Diaz, R., & Sanchez, J. (2010). Family acceptance in adolescence and the health of LGBT young adults. Journal of Child and Adolescent Psychiatric Nursing, 23(4), 205-213.

Ryan, C., Toomey, R. B., Diaz, R. M., & Russell, S. T. (2018). Parent-initiated sexual orientation change efforts with LGBT adolescents: implications for young adult mental health and adjustment. Journal of homosexuality, 1-15.

Serovich, J. M., Craft, S. M., Toviessi, P., Gangamma, R., McDowell, T., & Grafsky, E. L. (2008). A systematic review of the research base on sexual reorientation therapies. Journal of Marital and Family Therapy, 34(2), 227-238.

Turban, J. L., Beckwith, N., Reisner, S., & Keuroghlian, A. S. (2018). 4.10 Exposure to Conversion Therapy for Gender Identity is Associated With Poor Adult Mental Health Outcomes Among Transgender People in the US. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 57(10), S208.

Powered by Labrador CMS