Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

MODERNE KREFTDIAGNOSTIKK: Overlege Hege Russnes og ingeniør My Anh Tu Sveli forbereder svulstvevet for genetisk analyse.

MODERNE KREFTDIAGNOSTIKK: Overlege Hege Russnes og ingeniør My Anh Tu Sveli forbereder svulstvevet for genetisk analyse. Foto: Lasse Moe

Etablerer enhet for fremtidens kreftdiagnostikk

Nye diagnostiske metoder for å skreddersy kreftbehandlingen basert på kreftsvulstens helt spesielle karakteristika, utfordrer dagens strukturer for diagnostikk og behandling. Det planlegges en ny seksjon ved Oslo universitetssykehus som skal bane vei for presisjonsdiagnostikk i Norge.

Annons:

Under et besøk ved patologiavdelingen på Oslo universitetssykehus (OUS) Radiumhospitalet får Dagens Medisin demonstrert veien fra en biopsi blir tatt, gjennom vurdering hos patolog, de første funnene i mikroskopet, videre bearbeidelse av svulstvevet, isolering av RNA via varmebehandling, ny kvalitetssikring og ny varmebehandling, før en isolert prøve kjøres i store maskiner for genprofilering for å finne svar.

En siste kvalitetssjekk av resultat utføres av patolog og ingeniør før detaljert informasjon om svulsten og dens mange egenskaper og genetiske profil kan sendes til legene som skal behandle pasienten. Prosessen tar flere dager.

Først i Norge
– Med øremerkede midler fra Helse Sør-Øst RHF, samt midler fra OUS, planlegger vi nå en ny seksjon i avdeling for patologi. Vi har vært involvert i flere kliniske studier med behov for molekylær patologi diagnostikk. Dette har synligjort et behov for systemer rundt utprøvende diagnostikk og behov for bredere kompetanse, tverrfaglig dialog og nye logistikkløsninger. Det må bygges ny infrastruktur for fremtiden, sier Hege Russnes, overlege ved avdeling for patologi og forsker ved avdeling for kreftgenetikk, Institutt for kreftforskning ved OUS.

Russnes leder etableringen av den nye infrastrukturen, som er den første i sitt slag i Norge. Mer utvidede molekylære analyser av svulstvev er kostbart og nytt.

 Hovedformålet med satsingen er å styrke mulighetene for individuell behandling av kreftpasienter eller presisjonsmedisin tilpasset den enkelte kreftsvulsts helt spesielle karakteristika. Dette er på vei inn i moderne kreftbehandling og kjennetegner nå mange kliniske studier.

Fra forskning til alle
– Vi etablerer nå utvidet genpanel-testing av svulstvevet for å kunne gi persontilpasset behandling eller identifisere pasienter som kan inkluderes i studier. Men nye diagnostiske metoder utfordrer dagens strukturer for diagnostikk og behandling, noe miljøet erfarte i en tidligere studie; MetAction, sier Russnes.

På lengre sikt er målet å få raskere implementering av ny diagnostikk og nye behandlingsprinsipper for alle kreftpasienter.

– Det vi gjør nå, skal også sørge for gjennomførbarhet, forutsigbarhet og sikre diagnostiske rutiner for ikke-etablert diagnostikk, i første omgang til bruk i kliniske kreftstudier. Dette skal bidra til økt mulighet for norske pasienter til å delta i kliniske studier – og til at norske forskningsmiljø raskere og enklere kan få etablert egne studier eller delta i både forskerinitierte og i industrisponsede studier nasjonalt og internasjonalt, sier Russnes.

I dag er det for få kliniske studier i Norge, og en av årsakene er at den diagnostiske infrastrukturen mangler, mener Russnes.

Et tilsvarende prosjekt er startet ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen, hvor det planlegges en ny seksjon for kreftgenomikk.

– Formålet nå er å få opp to miljøer i Norge som jobber tett sammen og er pådrivere. Ved OUS har vi et tydelig oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF på at vi skal være regional og nasjonal pådriver, sier Russnes.

Mer detaljert – mer krevende
Russnes forteller at tidligere ble kreftdiagnosene definert ut ifra hva patologene så i mikroskopet. De formidlet sine svar til behandlende lege, som besluttet hvilken behandling pasienten skulle få.

“Det må bygges ny infrastruktur for fremtiden”

- Hege Russnes

De siste årene har dette endret seg ved at patologiavdelingen også utfører enkelte molekylære analyser på svulstvevet. I multidisiplinære møter – MDT-møter – diskuterer klinikere, patologer og radiologer utredningsfunn og eventuelt behandling. Presisjonsmedisin medfører at langt flere molekylære analyser utføres og vil krever flere MDT-møter.

– Nå kan vi gjennom genprofilering og utvidet molekylærbiologisk testing få langt mer detaljert informasjon om svulstvevet. Patologen blir mer og mer den som har oversikt over dette. Vi kan si noe om samsvar mellom ulike analyser, og vi kan sammenholde resultatene fra de ulike testene med kliniske opplysninger for å gi et mer detaljert bilde av svulstens egenskaper, sier Russnes.

Hun påpeker at dette gir mer presis og detaljert diagnostikk – og at det har stor betydning for behandlingsvalg. Men det betyr også langt mer kompliserte og krevende diagnostiske forløp. Presisjonsdiagnostikken må likevel gå i et tempo som ikke forsinker behandlingsstart og behandlingsløp.

Den nye infrastrukturen

Logistikk for prøvehåndtering for utprøvende – fra inklusjon til behandlingsbeslutning – skal:

  • Etablere rutiner for svar – inkludert tolkning av analyser og integrasjon av flere ulike type analysesvar,
  • Innføre og teste ny teknologi og/eller analyser
  • Ta imot, vurdere og rettlede henvendelser fra kliniske forskningsmiljøer og industri
  • Utarbeide tilpassede laboratorium-protokoller; Standard Operational Procedures (SOPs)
  • Koordinere samhandling med andre laboratorier for studier
  • Være aktiv partner i gjennomføringen av studier
  • Fasilitere biobanking for studier
  • Koordinere tverrfaglig samhandling for studier
  • Interaksjonere med andre studiesentre/infrastrukturer/nettverk både nasjonalt og internasjonalt, som akademiske grupper, legemiddelindustri og teknologi leverandører

 

Tverrfaglig
– Ved presisjonsdiagnostikk er det behov for mer dialog mellom flere aktører. Vi trenger ikke nå bare et MDT-møte, men ofte også et molekylært formøte med molekylærbiolog, patolog, bioinformatiker, ingeniør og eventuelt andre. Erfaringsvis er også klinikere med på disse møtene, sier Russnes.

Hun opplyser at med nye, og til dels avanserte testmetoder, kreves det mer kvalitetssikring.

– Vi må vite at vevsprøven fra svulsten har god kvalitet, at laboratorie-prosedyrer og analysemaskinene er optimale, og vi må vite med sikkerhet hva de reelle funnene er, og hva de betyr.

Derfor blir ingeniørene, molekylærbiologene og bioinformatikere viktige aktører.

– Nye yrkesgrupper må inn på diagnostikksiden som ikke har vært så tydelige tidligere. På legesiden må vi ha mer tverrfaglig kompetanse. Patologene kan være brobyggere ettersom vi allerede har erfaring med å integrere vevsdiagnostikk og enklere molekylære tester, sier Russnes.

Tre kliniske studier har allerede startet. Alle er forskerinitierte.

Flere kliniske studier
– Vi ønsker å være robuste nok til også å kunne ta industriinitierte studier. Die baserer seg ofte på at man gjennom utvidede gen-analyser kan identifisere undergrupper av pasienter som kan egne seg for en spesifikk behandling, sier Russnes.

Hun forteller at det foreløpig er snakk om pasienter med spredning hvor annen behandling ikke lenger har effekt, men at det nå kommer studier internasjonalt hvor det er behov for en rekke analyser også tidligere i sykdomsforløpet.

– Noen av studiene baserer seg på genforandringer hos bare noen få prosent av pasientene, gjerne på tvers av tumorgrupper. I prinsippet må vi da ha et nasjonalt program og en infrastruktur som kan håndtere dette. Det har mange land, for eksempel Danmark og Sverige. Det er dette vi nå begynner å få erfaring med, sier Russnes.

På etterskudd
– Henger Norge etter?

– Ja vi gjør jo det – men det har fordeler og ulemper. Vi kan lære av andre og vi er i god dialog med Danmark og Sverige nå. Det er bra. Ulempen er at vi ikke har styrket nødvendig kompetanse i helsetjenesten. Derfor er vi ikke oppdatert selv på tester som ligger inne i handlingsprogrammene for kreft, sier Russnes.

Og hun legger til:

– Vi ser at det blir vanskeligere å få industriinitierte studier til Norge fordi vi frem til nå ikke har hatt systemer for å identifisere pasienter som er egnet for skreddersydd behandling ved hjelp av utvidet molekylær testing, sier Russnes.

DM FAKTA

Den nye infrastrukturen

Logistikk for prøvehåndtering for utprøvende – fra inklusjon til behandlingsbeslutning – skal:

n Etablere rutiner for svar – inkludert tolkning av analyser og integrasjon av flere ulike type analysesvar,

n innføre og teste ny teknologi og/eller analyser,

n ta imot, vurdere og rettlede henvendelser fra kliniske forskningsmiljøer og industri

n utarbeide tilpassede laboratorium-protokoller; Standard Operational Procedures (SOPs),

n koordinere samhandling med andre laboratorier for studier,

n være aktiv partner i gjennomføringen av studier,

n fasilitere biobanking for studier,

n koordinere tverrfaglig samhandling for studier.

n interaksjonere med andre studiesentre/infrastrukturer/nettverk både nasjonalt og internasjonalt, som akademiske grupper, legemiddelindustri og teknologi leverandører.

n utføre akademisk aktivitet i form av bidrag til studiepublikasjoner samt egne, patologi/diagnostikk fokuserte publikasjoner.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!