Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

HANDLINGSPLAN NESTE: Trepartssamarbeidet, som består av som består av Helse- og omsorgsdepartementet, KS og Legeforeningen, har nylig mottatt rapporten om finansieringsmodeller. Bildet er fra presentasjonen av fastlegeevalueringen. Foto: Siri Øverland Eriksen

HANDLINGSPLAN NESTE: Trepartssamarbeidet, som består av som består av Helse- og omsorgsdepartementet, KS og Legeforeningen, har nylig mottatt rapporten om finansieringsmodeller. Bildet er fra presentasjonen av fastlegeevalueringen. Foto: Siri Øverland Eriksen

Har utredet nye finansieringsmodeller for fastlegeordningen

Å endre finansieringsmodell for fastlegeordningen, uten samtidig å tilføre nye midler, vil gi liten effekt, viser ny rapport.

Annons:

En arbeidsgruppe med deltakere fra KS, Helsedirektoratet, Legeforeningen og Oslo kommune har gjort en vurdering av alternative finansieringsmodeller for fastlegeordningen. Bakgrunnen er de store utfordringene med sviktende rekruttering og økt arbeidsbelastning. Rapporten gir ingen entydige råd for hva som er den beste finansieringsmodellen fremover, men skisserer tre-fire alternative modeller og synliggjør fordeler og ulemper med disse.

– Vi har ikke landet på noen absolutte anbefalinger for å løse utfordringene. Det er også slik at endringer i finansieringsordningen må sees i sammenheng med andre virkemidler, for eksempel organisering, sier Fredrik A.S.R. Hanssen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet og leder av arbeidsgruppen.

Ny knekkpunktsmodell
I dag styres inntektene til fastlegene av en blandingsmodell, der aktivitetsbaserte takster utgjør den største andelen (75 prosent) og hvor resten er basert på antall innbyggere på listen (rammefinansiering).

I utredningen har arbeidsgruppen vurdert en ny knekkpunktsmodell. Her foreslås det et høyere basistilskudd for de 500 første pasientene på listen, noe mindre for de neste 500 og ytterligere reduksjon for pasientlister over 1000. Man har sett på effekten av tiltaket når totaløkonomien holdes undret fra i dag, og når man øker totalrammen med én milliard kroner.

“Funnene slår fast at en ren omfordeling innenfor dagens totale økonomiske ramme ikke vil klare å styrke rekrutteringen eller å holde på etablerte fastleger”

- Marit Hermansen, legepresident

– Dette er ingen enkel modell, og det kan oppstå uoversiktlige virkninger. Det er trolig et effektivt virkemiddel dersom målet er å stimulere til nedkorting av listelengde, men dårligere egnet dersom det er ønskelig å bevare kapasiteten hos fastleger med lange lister, sier Hanssen.

I en avsluttende betraktning om denne modellen skriver arbeidsgruppen: «Simuleringene som er utført tilsier at det er krevende å oppnå ønskede virkninger gjennom introduksjon av en knekkpunktmodell med mindre man samtidig tilfører nye midler».

– Hvis man ikke tilfører mer penger må man gjøre en omfordeling mellom fastlegene, det vil si at man må ta fra noen og gi til andre. De som har mange pasienter på listen i dag vil tape på det. Tilfører man mer penger kan man opprettholde dagens satser for de lange listene og samtidige øke satsene for de første pasientene på listen, utdyper Hanssen.

Etterlyser økonomisk satsing
Arbeidsgruppen har også vurdert en annen modell, kalt «risikojustering av per-capita tilskuddet». Her går man fra å si at hver innbygger på listen teller likt, til å differensiere mellom pasientene basert på alder, kjønn eller andre egenskaper ved pasienten som kan si noe om det forventede arbeidet legen har med å ivareta dem. Også her peker arbeidsgruppen på at en ren omfordeling av eksisterende rammetilskudd gir små effekter.

–Funnene slår fast at en ren omfordeling innenfor dagens totale økonomiske ramme ikke vil klare å styrke rekrutteringen eller å holde på etablerte fastleger. Dette bekrefter behovet for en betydelig økonomisk satsing, noe også EYs evaluering stadfester, sier legepresident Marit Hermansen.

Legeforeningen mener at næringsdriftsmodellen med fortsatt høy andel aktivitetsbasert finansiering, gir den beste og mest effektive pasientbehandlingen.

Foreslår garantiordning
Som en tredje modell har arbeidsgruppen i korte trekk vurdert en kommunal finansieringsmodell.

– Dette vil være en «game changer» som innebærer vesentlige organisatoriske endringer fra dagens situasjon. Men det forutsetter omfattende endringer i både fastlegeforskrift, avtaleverk og administrative systemer, påpeker Hanssen.

Arbeidsgruppen kommer også med en rekke modelluavhengige tiltak, som kan innføres uavhengig av hvilken modell regjeringen bestemmer seg for å gå videre med. Blant disse tiltakene er en garantiordning; et generelt tilskudd per fastlege som garanti for inntekt tilsvarende per capita-tilskudd for et visst antall innbyggere, for eksempel 400.

– Det vurderes som et aktuelt tiltak for å øke den økonomiske tryggheten for fastleger med oppbygging av 0-lister. Dette kan særlig være relevant dersom det vurderes å øke antall fastleger, heter det i rapporten.

Regjeringen har varslet at en handlingsplan for allmennlegetjenesten skal være klar våren 2020.

– Regjeringen er i gang med å styrke og modernisere fastlegeordningen. Rapporten om alternative finansieringsmodeller er et innspill til dette arbeidet. Finansieringsordningen er en viktig del av rammebetingelsene for fastlegeordningen, sier statssekretær Maria Jahrmann Bjerke.

Relaterte saker

Kommentarer

  • Sven Richard Haugvik 27.09.2019 11.58.44

    Lege

    Legeforeningen (president, Nils Kristian Klev, Petter Brelin, Tom Ole Øren mfl. mener offisielt at vi kan ikke fortsette å ha FLO på drypp. Metaforen «på drypp» i dette tilfellet betyr for uinnvidde, en langsom opprettholdelse av basal eksistens hos et lekk og avmagret 18-årig casus kalt FLO. Derfor må det komme et løft i milliardklassen, dvs. en akutt og kostbar intervensjon med protein- og vitamintilførsel før det må byttes ut og fjernes. 175 (42%) kommuner har dette næringsdrivende casus. For det vi nå vet fra arbeidsgruppen med 5 KS medl, 6 fra Dnlf, Knut-Ivar +2 ISF/DRG-spes fra Hdir - er at dette haster mer enn noen gang. «En bærekraftig fastlegeordning (FLO) er et politisk ansvar. Nå er det regjeringens tur til å levere»; dvs. HODs mektige byråkrater og statssekretærer Anne Grethe Erlandsen, Maria Jahrmann Bjerke, Anne Bramo, departementsråd Bjørn-Inge Larsen for Bent Høie /Sylvi Listhaug, samt NAV/ASdep Anniken Hauglie og statssekretærene Guro Angell Gimse, Vegard Einan mfl

  • Sven Richard Haugvik 26.09.2019 12.59.02

    Lege

    Avlønningskrisen ved NAV-arbeid er dessverre ikke utdypet i rapporten under «3.5 Beskrivelse av forhandlingssystemet» om takster! Årlig behov for tilføring av fastleger i kommunen er generelt interessant med <300 - 540> - modellavhengig. KS-medlemmene flagger IPSOS-rapporten mai 2018 som anslår at 7 av 10 kommuner tilleggsfinansierer hoved(nærings)modellen i FLO (fastlegeordningen). Dette er kanskje et skummelt estimat da tilleggsfinansieringen beregnes til ca. 378 mill NOK i 2017 og ca. 439 mill i 2018. Statsbudsjettet finansierer ikke dette. Fastlønnsmodellen er ca 78 mill NOK billigere pr. år, og gir en estimert merkostnad for kommunene på 300 mill i IPSOS' undersøkelse. Er dette et hint? Usikker, fordi modellen er mest utbredt der det er vanskelig å rekruttere fastleger - MEN det dokumenteres ikke om fastlønn faktisk bedrer rekrutteringen i disse komm. Heller ikke noe om kontinuitet ved ren fastlønn etter 2012 (Samhandlingsreformen, Fastlegeforskiften, NT-underfinansieringen mm)

  • Sven Richard Haugvik 28.09.2019 09.36.12

    Lege

    Tilgangen på statistikk som beskriver helsetjenesten, og skal forklare allmennlegen, er formidabel. NPM sorterer nå fastlegevarians i regioner, FLO-modeller (inntekt/ kostnader), rekruttering, innfrielse av nasjonale retningslinjer, henvisningsrate, kjønn, alder og listestørrelse. Hvis man forstår legeforeningen korrekt må StraksLØFTET nasjonalt være i milliardklassen. Dette skal behovsprøves av regjeringens helsemyndigheter mot et sett av alternative FLO-modeller. Statistikk er et viktig grunnlag for å ta beslutninger. Men det diskuteres av helseøkonomer om det riktige datagrunnlag benyttes. Kan myndighetene bruke gjennomsnittet? Det finnes uendelig mange ulike medisinske praksisprofiler som gir ett og samme gjennomsnitt. Varians innen ett og samme gjennomsnitt bidrar til at ulike pasienter opplever ulik kvalitet på de helsetjenestene de mottar. Rapporten gir rom for tolkninger av beskrivende statistikk, unntatt KOPF, og underveis vil «FLO på drypp» selvelimineres innen St.budsj 2021.

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!