Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

ØKT RISIKO: Pasienter på blodfortynnende medisiner har økt risiko for falske positive prøvesvar i avføringsprøven som brukes ved tarmkreft-screening.

ØKT RISIKO: Pasienter på blodfortynnende medisiner har økt risiko for falske positive prøvesvar i avføringsprøven som brukes ved tarmkreft-screening. Foto: Per Corneliussen

Blodfortynnende kan gi falske positive screeningsvar

Personer som bruker de blodfortynnende medisinene DOAK ser ut til å ha økt risiko for falske positive prøver ved tarmscreening. Det viser en ny norsk undersøkelse.  

Annons:

– Dette er en gruppe pasienter vi må være oppmerksomme på når det innføres et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft, sier lege og doktorgradsstipendiat Kristin Ranheim Randel ved Kreftregisteret. Hun er hovedforfatter av studien som nylig ble publisert i tidsskriftet Gastroenterology.

Studien inkluderer nesten 5000 deltakere som testet positivt på den såkalte FIT-testen og gjennomgikk koloskopi i pilotprosjektet for tarmscreening i Norge, i perioden april 2012–oktober 2017. Med Fecal immunochemical test (FIT) måles mengden blod i en avføringsprøve som deltakerne tar hjemme og sender inn for analyse.

Dette er den mest brukte testen for tarmscreening internasjonalt. Det er også samme type test som skal brukes når det nasjonale screeningprogrammet rulles ut i Norge.

Kristin Ranheim Randel
Foto: Anne Hafstad

Ikke overraskende

Forskerne er ikke overrasket over at blodfortynnende medisiner kan være assosiert med økt risiko for falske positive tester til tross for at ingen studier tidligere har vist dette. Det er først og fremst blant dem som står på direktevirkende perorale antikoagulasjonsmidler (DOAK) at det avdekkes økt risiko for falskpositiv FIT.

I gruppen som brukte Aspirin, fant forskerne en liten, men signifikant forskjell mellom dem som brukte dette, sammenlignet med personer som ikke brukte noen form for blodfortynnende medisiner. For Warfarin fant forskerne ingen signifikant forskjell mellom brukere og ikke brukere. Dermed er det først og fremst den nye generasjonen blodfortynnende medisiner som kan føre til flere unødvendige koloskopier i et tarmscreeningprogram.

Det er kun publisert en tidligere studie som ser på effekt av DOAK-bruk og FIT-screening. I den studien ble det ikke vist noen forskjell mellom brukere og ikke brukere.

«Behøver mer forskning»
– Det er behov for mer forskning for å kunne bekrefte vårt funn, sier Ranheim Randel.

Noen studier som ikke er knyttet til screening eller bruk av FIT-test, har imidlertid vist at bruk av DOAK gir økt risiko for gastrointestinal blødning sammenlignet med Warfarin. Hvorfor det er slik, har forskerne ingen sikre svar på.

– En mulig forklaring kan være at DOAK brytes ned til aktive metabolitter som kanskje gir økt blødingstendens fra tarmen hos noen pasienter. Selv små mengder blod kan slå ut ved bruk av FIT-testen fordi den er svært sensitiv, sier Ranheim Randel.

Må ikke slutte med blodfortynnende
Hun understreker at personer som inviteres til screening ikke skal slutte med blodfortynnende før de tar avføringsprøven.

– De som står på DOAK, bør kanskje følges opp på en annen måte enn det som blir standard i screeningprogrammet, sier Ranheim Randel.

Dersom en person har en positiv FIT-test, vil vanlig oppfølging være at de undersøkes nærmere med koloskopi. En slik undersøkelse vil være forbundet med høyere risiko for blødning for personer som bruker DOAK, enn for andre. Derfor vil anbefalingen i utgangspunktet være at de slutter med DOAK i forbindelse med koloskopi.

– For hver enkelt person blir det en avveiing mellom risiko knyttet til å seponere DOAK for en kortere periode opp mot risiko knyttet til videre oppfølging og mulig avdekking av en eventuell cancer eller avansert forstadier, sier Ranheim Randel.

– Bør informeres
Hun mener resultatet fra studien gir en indikasjon på at personer som bruker DOAK, bør få informasjon om at de kan oppleve en falsk positiv test – og hvorfor.

– Samtidig må vi tenke igjennom hvordan dette skal håndteres i det nasjonale screeningprogrammet, sier Ranheim Randel.

Hun legger til at det kan være aktuelt med et annet oppfølgingsløp for disse pasientene, for eksempel at FIT-testen kan gjentas.

– Vi må diskutere grundig både informasjon og hvordan denne gruppen skal følges opp og på hvilken måte fastlegene kan involveres i det videre arbeidet, sier Ranheim Randel.

Kommentarer

  • Knut Lynghaug 11.04.2019 12.53.52

    Seniorkonsulent

    Hvorfor ikke følge opp disse pasientene med den testen som skal følge etter positive utslag på test, da får en samtidig trenet opp helsepersonell til både tolking og utførelse av Koloskopi, i USA er dette den obligatoriske screening av alle personer med helseforsikring og fylte 45 år, dette krever visstnok kun oppfølging hvert 10 år for progresjon av polyppvekst i tarmen. Mens Norge velger å lete etter blod i avføringen som screening

Nyheter fra startsiden

DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!