Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Psykisk helsevern er ikke et «valgfag»

At helseforetakenes forholder seg til psykisk helsevern som om det er et «valgfag», har en kostnadsside det er farlig å undervurdere.

Annons:
Siri Næs

Innlegg: Siri Næs, foretakstillitsvalgt for Norsk psykologforening, Helse Møre og Romsdal HF
Birgit Aanderaa, foretakstillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus
Alf Martin Eriksen, foretakstillitsvalgt ved Finnmarkssykehuset
Gunnhild Rindal Kulbotten, foretakstillitsvalgt ved Sykehuset Innlandet
Bjarte Bønes Bruntveit, foretakstillitsvalgt i Helse Bergen
Rune Lauvanger, foretakstillitsvalgt ved Lovisenberg sykehus
Njål Erik Haugen, foretakstillitsvalgt ved Helse Stavanger
Lars Gregorius Røv, foretakstillitsvalgt ved Diakonhjemmet sykehus
Pål Halle Johansen, foretakstillitsvalgt ved Helse Førde HF
Marit Kulseth Granang, foretakstillitsvalgt ved Sykehuset Østfold

DET HAR VÆRT en politisk målsetting over flere år å styrke psykisk helsevern og rusbehandling. Men i motsetning til somatikken ser psykisk helsevern ut til å være helseforetakenes valgfag:

  • Pakkeforløp for kreft ble innført uten å mukke. Pakkeforløp for psykisk helsevern og rus som ble innført fra årsskiftet, blir ikke prioritert med like stor selvfølgelighet. Man skal møte pasienten tidligere og utrede fortere. Uten flere ressurser blir det lite tid igjen til behandling før man må ta imot neste mann på lista.
  • Dersom forskning viser at penicillin må doseres fire ganger daglig, gjør vi nettopp det. Forskning som viser at psykoterapi forutsetter samtaler ukentlig eller oftere for å gi effekt, har ikke den samme selvsagte gjennomslagskraften.
  • Det er åpenbare statusforskjeller på psykisk og somatisk helse i helseforetakene. Det har en kostnadsside som det er farlig å undervurdere. Manglende kvalitet i behandlingen fører til ødelagte– og i verste fall – tapte liv.

KOSTNADENE. Psykiske lidelser og ruslidelser er diagnosegruppene som koster samfunnet dyrest. Følgende oppsummering fra Helsedirektoratet er fortsatt aktuell:

  • Helsetjenester brukt på psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser kostet 31.7 milliarder kroner.
  • Arbeidsuførhet grunnet psykiske lidelser kostet 33.5. milliarder i tapte skatteinntekter.
  • Sykmeldinger begrunnet med psykiske lidelser kostet 14 milliarder i tapte skatteinntekter.
  • Tapte leveår var beregnet til 51 milliarder.
  • Helsetap er beregnet til 157 milliarder kroner.

FLOTT – PÅ PAPIRET. Likevel reduseres driftsrammene innenfor psykisk helsevern og rusbehandling. Stikkordet er «effektivisering»: Døgntilbud legges ned, ressurser flyttes til poliklinisk aktivitet. Antallet døgnplasser er redusert med 30 prosent de siste ti årene.

Birgit Aanderaa

Politisk er holdningen at dette er effektivt og bærekraftig fordi vi får mer behandling for mindre penger. På papiret ser det flott ut: Færre døgn, flere stillinger og konsultasjoner i poliklinikk. Men det vi ser ute i tjenestene er det motsatte: mindre og sjeldnere behandling per pasient.

PÅ FEIL KURS. Vi som jobber i psykisk helsevern, ser en høy andel av akuttinnleggelser, erfarer at pasienter skrives ut for tidlig – og kommer tilbake. Flere faller ut av arbeid. Noen dør. Dette har skjedd i samme tidsrom som vi har redusert døgnbehandlingen.

“Det vil være klokt med en reell styrking av psykisk helsevern”

Hvis vi ønsker et økonomisk bærekraftig helsetilbud, er vi på vei i gal retning. Det vil derfor være en klok investering med en reell styrking av psykisk helsevern. Effektiv behandling krever ressurser – om den er i døgn eller i poliklinikk, men vil kunne gi en solid avkastning, både i livskvalitet og økonomi.

Ingen oppgitte interessekonflikter

 

Kommentarer

  • Rune Karlsen 25.03.2019 18.07.03

    Førstelektor

    Historien gjentar seg dessverre. I det uendelige.

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!