Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde
DYRERE:Professor emeritus Ivar Sønbø Kristiansen mener de økte kostnadene til kreftbehandling ikke er avskrekkende. Noe blir dyrere, men det er også penger å spare. Foto: Anne Hafstad

Kreft vil koste rundt 30 milliarder i 2035

Kostnadene knyttet til kreft vil øke i årene som kommer. Samtidig som noe kreftbehandling blir dyrere, vil penger spares på behandlingsformer som ikke krever lange sykehusopphold.

Publisert: 2019-01-24 — 15.44

– Våre beregninger viser at kreftkostandene frem mot 2035 vil øke men de bør være håndterbare, sier professor emeritus Ivar Sønbø Kristiansen. Sammen med stipendiat Christoffer Bugge ved Universitetet i Oslo står han bak rapporten «Fremtidens kreftkostnader» som er utarbeidet av Oslo Economics med støtte fra Bristol Meyer Squibb. I dag ble rapporten lansert på et frokostmøte i Vitensenteret til Kreftforeningen i Oslo.

Fra 18 til 30 milliarder. 
I rapporten kommer det frem at kreft fortsatt vil være en sykdom som tar en betydelig del av helsebudsjettene også i årene som kommer. Det forventes at kostnadsveksten fortsatt vil være høyere enn den generelle prisveksten, med en prislapp for kreft i 2020 på 24 milliarder. I 2035 har kostnadene økt til 30 millioner hvis beregningene i rapporten holder mål. Rundt seks milliarder av dette vil være i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, mens hovedtyngden ligger i helseforetakene. I 2013 var kostnadene forbundet med kreft rundt 18 milliarder, mens kostnadene var økt til 20.4 milliarder i 2017. Det er en realvekst på rundt 13 prosent.

Nye behandlingsmuligheter, særlig innenfor legemiddelområdet, behov for investeringer i sykehusbygg og flere krefttilfeller er blant viktige årsaker til forventningene om fremtidig kostnadsvekst, heter det i rapporten. Det påpekes samtidig at nye innovasjoner vil medføre betydelige helsegevinster i årene som kommer, dersom de tas i bruk.

 – Det er mange faktorer som spiller inn. Antall pasienter med kreft, antall nye legemidler og indikasjon og pris på disse, myndighetenes og privates betalingsvillighet, samt kreftlegenes behandlingsvalg, er noen av faktorene som spiller inn når vi skal forsøke å estimere samfunnets fremtidige kreftkostander, sier Sønbø Kristiansen.

Han la imidlertid i sin innledning vekt på at mens nye og dyre kreftlegemidler ofte får mye oppmerksomhet, så er den største kostnadsdriven for kreftområde den samme som for resten av helsetjenesten, og det er personell og lønn.  

– Lønn utgjør rundt 70 prosent av kostnadene og lite tyder på at behovet for personell vil gå ned. Det må antas at behovet vil øke, sier Sønbø Kristiansen.  

Både dyrere og billigere
– Moderne kreftbehandling vil bli både dyrere og billigere på samme tid. Mens vi ser at kostnadene per behandling med nye legemidler og behandlingsmetoder går opp, så er administrasjonsformen ofte enklere og mindre kostnadskrevende. Det betyr at de økte kostandene kan kompenseres med effektive pasientforløp, færre og kortere sykehusinnleggelser og digitale løsninger, sier Sønbø Krisitansen.

Som eksempel nevner han at mens kreftbehandling tidligere i stor grad krevde sykehusinnleggelse over lengre tid, gis i dag mye av den medikamentelle behandlingen i tablettform og har langt færre bivirkninger enn cellegiftsbehandling som ble gitt for få år tilbake.

– Nå kan flere leve vanlige liv hjemme og være i arbeid mens de er i behandling, sier Sønbø Kristiansen.

Han påpeker at det ligger mange muligheter fremover med biomarkører, digital billeddiagnostikk, patologi og tidlig diagnostikk og behandling, samt forebygging, men ser også en fare for overdiagnostikk og sykeliggjøring av kreftoverlevere.

Klinikksjef Sigbjørn Smeland ved Kreftklinikken på OUS trakk i sitt innlegg også frem at dagens og fremtidens kreftbehandling er en helt annen enn gårsdagens.

– Det må legges bedre til rette for persontilpasset medisin allerede nå. Det ligger mange muligheter innen molekylærdiagnostikk og også kunstig intelligens. Vi kan spørre oss når maskinene blir bedre enn patologene, sa Smeland retorisk.

Mangel på åpenhet om prioritering
Smeland mener Beslutningsforum har åpenbare fordeler, men også noen svakheter som det bør gjøres noe med. Det er en oppfatning som Sønbø Krisitiansen deler.

– Jeg er bekymret for mangel på åpenhet og rettferdighet i prioritering. En del sider vi Beslutningsforum slik det fungerer i dag, bekymrer meg. Det er ikke åpne kriterier, og systemet er ikke rigget for fremtiden, sier Sønbø Krisitiansen.

Utfordringene knyttet til Beslutningsforum erkjennes av politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet.

– Selv om det gjøres mye godt arbeid, har statsråden uttrykt klart, blant annet i sykehustalen 15. januar, at han mener at den norske helsetjenesten ikke er godt nok forberedt på denne utviklingen, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet.

Hun sa i sitt innlegg at de regionale helseforetakene derfor har fått to oppdrag som skal svares ut i løpet av mars i år.

– Det ene er å utrede et bedre system for håndtering av persontilpasset medisin i System for nye metoder. Dagens system er innrettet mot større pasientgrupper, mens morgendagens behandling vil være innrettet mot små pasientgrupper og enkeltpasienter, sier Erlandsen.

Og hun legger til:

– Det andre oppdraget er å sikre at infrastrukturen i sykehusene for molekylære tester og genpaneler er på plass, siden dette er grunnlaget for persontilpasset diagnostikk og behandling.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Carl Fredrik Enevold 05.02.2019 13.04.42

    Jeg tenker at forekomsten av kreft vil kunne reduseres hvis bevisstheten ble betraktet som med atom-struktur. Hvis vitenskapen tar utgangspunkt i dette, ville det kunne dannes helbredende samfunns-strukturer og en sunn pedagogikk. Livet fortalte meg at jeg skulle dele dette med dere. Mennesket er et energinivå. En orbital inne i livet. Alt er beskrevet i atom-fysikken. Øs derfra.

Nyheter fra startsiden

DM Arena Digital: Lungekreft & screening

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!