BLE STENGT: Denne PCI-laben på Ullevål ble stengt på kort varsel og personell overført til Rikshospitalet. I følge ansatte på Ullevål var hensikten å øke inntektene til hjerte-, lunge og karklinikken. Foto: OUS/Anders Bayer

Stengte PCI-lab på Ullevål for å øke inntektene på Rikshospitalet

Konsekvensene ble lengre ventetid for stadig flere pasienter og det gikk mot 50 fristbrudd i romjulen. En pasient fikk hjerteinfarkt i behandlingskøen som oppsto. Da stoppet direktør Bjørn Erikstein ved Oslo universitetssykehus tiltaket som ble iverksatt av klinikksjef Otto Smiseth.  

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Mandag 15. oktober 2018 stengte Oslo universitetssykehus (OUS) et av de tre PCI-laboratoriene ved Ullevål på kort varsel. Noen av legene og radiografene som til daglig har sitt virke på Ullevål, ble flyttet til tilsvarende arbeid ved Rikshospitalet. Bare få dager før endringen trådte i kraft, ble ansatte som ble berørt, informert. Heller ikke de tillitsvalgte var kjent med endringene som klinikkleder Otto Smiseth ved Hjerte-, lunge- og karklinikken ved OUS hadde planlagt.

Økonomi foran pasientsikkerhet
Endringene ble primært begrunnet med at PCI-virksomheten ved Rikshospitalet gikk under budsjett, mens legene på Ullevål hadde høy aktivitet på PCI-laben der, og lå foran budsjett. Dette opplyser en rekke kilder – uavhengige av hverandre – til Dagens Medisin. De forteller at endringene ga høy pasientrisiko og at de ansatte, via tillitsvalgte for legene ved PCI-laben på Ullevål, varslet Smiseth om bekymringen for pasientsikkerheten.

I et internt notat Dagens Medisin har fått tilgang til, fremkommer det at endringene foretas ene og alene av budsjettekniske årsaker, og at involverte i pasientkjeden ikke var adekvat informert. Videre heter det i notatet at det ikke foreligger skriftlig informasjon eller mandat, og at legene på Ullevål ikke har fått nødvendig innkjøring og opplæring på laben ved Rikshospitalet. Notatet er sendt Smiseth fra tillitsvalgt for PCI-operatørene ved Ullevål, overlege Eigil Fossum.

Ingen av de involverte på Ullevål ønsker i utgangspunktet å kommentere saken overfor Dagens Medisin. På direkte spørsmål om det er riktig at endringene ble begrunnet med økonomi, svarer Eigil Fossum slik:

– Jeg kan bekrefte at klinikkledelsen begrunnet endringene med budsjettekniske hensyn, og at jeg på vegne av legene på Ullevål meddelte Otto Smiseth om vår bekymring for pasientsikkerheten og at vi var kritiske til manglende involvering og informasjon.

En klinikk – to lokalisasjoner
Bakteppet for det hele er at Hjerte-, lunge- og karklinikken ved OUS tilbyr PCI-behandling ved både Rikshospitalet og Ullevål. Årlig utføres rundt 2000 PCI-inngrep begge steder, til sammen noe over 4000 PCI-inngrep per år. For 2018 viste det seg i september/oktober at aktiviteten på Ullevål lå mellom 50 og 100 inngrep over budsjett, mens aktiviteten på Rikshospitalet lå tilsvarende under den budsjetterte aktiviteten. Ventetiden for planlagte PCI-inngrep var to til tre uker på Ullevål, og betydelig lengrere på Rikshospitalet.

DRG-taksten for PCI gir gode inntekter for Hjerte-, lunge- og karklinikken. PCI-laben på Ullevål hører organisatorisk inn under Hjerte-, lunge og karklinikken med ledelsen plassert på Rikshospitalet, men er fysisk plassert i Medisinsk klinikk på Ullevål. Inneliggende pasienter som PCI- behandles på Ullevål tilhører Medisinsk klinikk som får inntektene for pasientene. Konsekvensene blir at PCI-aktivitet over budsjett på Ullevål betyr høyere inntekter for Medisinsk klinikk der. Lavere aktivitet på Rikshospitalet gir lavere inntekter for Hjerte-, lunge og karklinikken, som Smiseth leder.

Det er tett samarbeid mellom kardiologene som utfører PCI på Ullevål og kardiologene ved kardiologisk avdeling samme sted. PCI-operatørene har også øyeblikkelig hjelp beredskap og driver med TAVI-behandling (Transkatetet Aorta Ventil implantasjon).

Økonomiske hensyn?

Klinikkleder Otto A. Smisteth Foto: OUS/Thea Tønnesen

– Var du informert av Smiseth om stengning av en PCI-lab på Ullevål for å øke aktiviteten og inntektene ved Rikshospitalet?

– Jeg ble informert av Smiseth få dager før stengningen skulle skje, bekrefter professor og avdelingsleder Sigrun Halvorsen ved kardiologisk avdeling på Ullevål.

– Smiseth begrunnet stengningen med økonomiske hensyn?

– Vi opplevde at økonomi var sentralt, svarer Halvorsen på direkte spørsmål fra Dagens Medisin.

Konsekvensene av endringene Smiseth iverksatte, var at ventetiden for planlagte PCI-inngrep på Ullevål økte fra to til tre uker til mellom 12 og 14 på kort tid etter stengningen av PCI-laben der. Før jul lå det derfor an til rundt 50 fristbrudd i romjulen. En pasient som ble omdefinert fra høyrisikopasient til lavrisikopasient, som kan vente noe lenger på behandling, fikk hjerteinfarkt i ventetiden.

Ingen ved Ullevål ønsker å kommentere pasienthendelsen, men etter det Dagens Medisin erfarer, fikk vedkommende rask behandling.

Ansatte varslet Fylkeslegen
Fylkeslege Jan Petter Odden i Oslo og Viken er kjent med saken. Han bekrefter at ansatte ved Ullevål sendte en bekymringsmelding knyttet til pasientsikkerhet for pasientene når en PCI-lab på Ullevål ble stengt på så kort varsel.

– Vi tok dette opp med ledelsen på Oslo universitetssykehus i et ordinært kontaktmøte vi har to ganger i året. Direktøren ved OUS, Bjørn Erikstein, ga en redegjørelse som vi vurderte som tilfredsstillendende, sier Jan Petter Odden til Dagens Medisin.

– Er pasienten som fikk hjerteinfarkt, meldt til dere?

– Nei.

– Burde den ha vært meldt?

– Dersom ansatte mener det er en direkte sammenheng mellom hjerteinfarktet og den omorganiseringen som fant sted, burde saken vært meldt til Helsetilsynet som en 3–3A-melding. Hvis en slik sammenheng ikke er sannsynlig, er det ikke meldeplikt. Det vil alltid være en risiko for at denne typen pasienter kan utvikle infarkt mens de venter, sier Odden.

Avviser først økonomiske motiv
Klinikkleder Otto Smiseth avviser først overfor Dagens Medisin at det var økonomiske begrunnelser bak stengningen han gjorde på kort varsel. Han opplyste i en telefonsamtale i går torsdag at årsaken primært skyldes at Helse Sør-Øst med svært kort tidsfrist sa opp en avtale med den private hjerteklinikken LHL slik at han måtte sikre økt aktivitet på Rikshospitalet for å ivareta pasientene den private klinikken skulle behandlet. I dag, fredag, svarer Smiseth mer utfyllende skriftlig på en rekke spørsmål fra Dagens Medisin.

– Du bestemte å stenge en PCI-lab på Ullevål og flytte personalet derfra til Rikshospitalet etter at Ullevål hadde en aktivitet som lå over budsjett, mens Rikshospitalet lå under budsjett. Begrunnelsen din var budsjettekniske årsaker. Altså at du ønsket å øke inntektene ved hjerte-, lunge og karklinikken. Din kommentar?

– Pasientbehandling med god kvalitet og høy sikkerhet er alltid det viktigste ved drift av sykehus. Som svar på behov for flere TAVI (aortaventil via kateter) var det i 2018 nødvendig å øke antallet av slike behandlinger. Behandlingen har vært trappet opp over flere år, og resultatene er gode. TAVI er en meget kostbar behandling som forutsetter at vi skaper nødvendig økonomi i budsjettprosess og ved gjennomføring av driften. I 2018 fikk vi en utilsiktet endring av pasientfordelingen mellom Ullevål og Rikshospitalet som ga oss problemer med kapasitetsutnyttelse og driftsøkonomi. Vi valgte likevel å akseptere situasjonen og det økonomiske avviket det medførte, fordi det i noen grad jevnet seg ut når man så sykehuset under ett. I oktober fikk vi en ny utfordring på Rikshospitalet fordi LHL-klinikken – tidligere Feiringklinikken – avviklet TAVI-behandlinger og overførte disse til Oslo universitetssykehus. Det skjedde i en god prosess med LHL-klinikken, men pasientene kom raskere enn vi hadde ventet. Fordi behandlingene skulle skje ved Rikshospitalet, måtte vi skaffe kardiologer og radiografer der på kort varsel. Ved at personell fra det invasive teamet på Ullevål hjalp til noen dager i oktober og november på Rikshospitalet, klarte vi å løse oppgaven på en bra måte for pasientene. Dette i påvente av at vi fikk ansatt nytt personale. Derfor var det noen dager i oktober og november ikke drift på ett av de tre invasive laboratoriene på Ullevål. Imidlertid, allerede i november, var PCI-aktiviteten på Ullevål oppe på samme høye nivå som tidligere.

Forstår innvendingene
– Dette har kun vært en temporær justering av driften for å løse et viktig problem for pasientene. TAVI er livreddende behandling og noen ganger haster det å få gjennomført inngrepet. Jeg har forståelse for at noen ansatte synes det ble for raske prosesser og at informasjonen i de involverte klinikker kunne ha vært bedre. Dersom det hadde oppstått for lange ventetider til PCI, hadde vi hele tiden muligheten for hjelp fra LHL-klinikken.

– Hvorfor sier du da til ansatte på Ullevål at endringene var økonomisk motivert?

– Det er nok ikke sagt slik, selv om det var en del fokus på økonomi. Den store utfordringen var TAVI-pasientene som måtte håndteres i langt større antall enn tidligere, slik beskrevet ovenfor.

– Flere leger ved Ullevål forteller meg at du har sagt at endringen var økonomisk motivert?

– Dette er besvart ovenfor, men viser at informasjonen til de ansatte kunne vært bedre.

– Hvem avviklet avtalen med LHL og skjedde det med bare få dagers varsel?

– Allerede før sommeren visste vi at LHL planla å avvikle hjertekirurgien i løpet av 2018. I et møte med LHL-klinikken og Helse Sør-Øst 23. august ble vi kjent med at de ville avvikle TAVI fra og med oktober. Avvikling av hjertekirurgi og TAVI ved LHL-klinikken støttes av Oslo universitetssykehus, da det er gunstig for volum/kvalitet.

I en epost til deg fra tillitsvalgt for PCI-operatørene på Ullevål skrives det at du har begrunnet stengningen av en PCI-lab på Ullevål med økonomi, og legene uttrykker bekymring for pasientrisiko. Hvis dette er feil, svarte du på mailen og oppklarte misforståelsen om at dette var økonomisk motivert?

– Se svar om økonomi ovenfor.

– Men svarte du på mailen og sa at innholdet var feil?

– Jeg svarte ikke på mailen, men informasjonen til tillitsvalgte ble gitt av avdelingsleder Thor Edvardsen og seksjonsleder Anders Opdahl. Pasientsikkerhet var hele tiden ivaretatt slik lederne for de invasive laboratoriene har vurdert det.

– Jeg forstår ikke dette helt. Flere kilder forteller meg at du har sagt dette var økonomisk begrunnet. Og det slås fast i en mail til deg. Var endringen økonomisk motivert eller var den ikke?

– Se svar ovenfor.

Ingen endring for PCI
– Det er gjort endringer i avtalen med LHL som innebærer at OUS overtar åpen hjertekirurgi og TAVI. PCI-aktiviteten i avtalen er uendret, sier Jan Frich, direktør for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst, til Dagens Medisin.

Han legger til at disse endringen har vært kjent for OUS i lang tid. Frich ønsker ikke å kommentere påstandene fra klinikksjefen ved OUS eller saken ytterligere.

Powered by Labrador CMS