Det haster med å utvikle nye modeller

Kronikk: Veronika Barrabés, daglig leder i Novartis Norge

GÅRSDAGEN BLE en merkedag for kreftbehandling i Norge. Beslutningsforum sa ja til at norske barn med en alvorlig form for leukemi skal få tilbud om CAR-T celle- og genterapi. Dette er den første genterapien som tilbys kreftpasienter i Norge – og markerer dermed startskuddet for en ny æra i kreftbehandlingen.

Dette er en god nyhet på slutten av året fordi den generelle utviklingen peker mot større todeling av legemiddeltilbudet til kreftpasienter.

PASSER IKKE INN. Med dagens system er jeg redd for at de neste genterapiene vil stoppe opp i systemet, fordi innkjøpssystemet ikke er finmasket nok til å fange opp de mange ulike kreftformene for voksne pasienter. Dette kan føre til behov for ytterligere opprustning av det private helsemarkedet og bidra til et større klasseskille i Helse-Norge. 

De nye genterapiene som kommer fremover, passer ikke helt inn i innkjøpsmodellene vi har i dag. Disse behandlingene kan forlenge og forbedre livet en kortere eller lengre periode, og potensielt kurere dødelig sykdom. Men man vet ikke alltid på forhånd hvem som responderer best. Dessuten kan de samme behandlingene brukes på ulike sykdommer, muligens med ganske ulik effekt.

FAKTISK VIRKNING. Dagens innkjøpsmodell baserer seg på at en behandling har kun én pris, selv om verdien av behandlingen kan være svært ulik for ulike bruksområder, og noen pasienter risikerer dermed å ikke få tilgang til potensiell livreddende behandling.

Engangsbehandlinger er uvant: I dag må alt betales på en gang, og det helseøkonomiske verktøyet vi i dag bruker, er heller ikke helt tilpasset dette. Det er derfor et behov for nye finansieringsmodeller hvor faktisk virkning hos den enkelte pasient i større grad bestemmer prisen. Helseregister-infrastrukturen er foreløpig ikke god nok til å fange opp faktiske virkninger, og denne må forbedres.

NOEN FORSLAG. Novartis forsker og investerer i banebrytende medisinske terapier som er finansielt risikable, og genterapier er et slikt område. Vi mener at et innkjøpssystem som belønner slike store medisinske fremskritt, vil fremme forskning på uløste gåter der hvor det medisinske behovet er størst. Den norske modellen, med helseøkonomisk analyse for å bedømme pris i forhold til behandlingens verdi er god, men litt snever.

Fortsatt er det slik at investeringer i å redde liv i trafikken, verdsettes mer enn å redde et liv fra sykdom, og erfaringene fra 2018 tyder på at Beslutningsforum har økt denne ulikheten ytterligere. Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om vi egentlig ønsker at det skal være slik i Norge.

Jeg tror fremtidens løsning er at vi beveger oss fra å kjøpe behandling – til å betale for hva behandlingen faktisk yter. Veien dit er lang, fordi vi mangler effektiv infrastruktur som for eksempel helseregistre, men vi må begynne å gå den veien, og så finner vi nyttige del-løsninger underveis.

ØKENDE TODELING. Alle er enige om at det skal være en profesjonell forhandling om pris på nye terapier, og det er bred enighet om den norske modellen med helseøkonomisk analyse. Prioriteringsmeldingen var ment å legge premissene for dette arbeidet, men det er likevel grunn til å spørre om Stortinget virkelig ønsker den oppfølgingen av Prioriteringsmeldingen som helsebyråkratiet nå setter ut i livet.

For det første svekkes pasientrettigheter, nå som finansiering av legemidler flyttes til sykehus og erstattes av sørge for-ansvaret». For det andre er sikkerhetsnettet for pasienter med unike behov blitt nærmest helt fjernet i løpet av 2018. Dette gjelder individuell refusjon i blåreseptordningen og unntaksmuligheten i Nye Metoder-systemet i sykehus.

MUNNKURV. For det tredje ser vi at ekspertpanelet som skal gi kreftpasienter en «second opinion», har fått munnkurv, og bare kan fortelle pasientene om alternativer som «passer seg» for Beslutningsforum. For det fjerde konstaterer vi at ordningen for utprøvende behandling utenfor kliniske studier også strammes betydelig inn.

Det langsiktige perspektivet er at selve Nye Metoder-strukturen med store gruppeanalyser av nye legemidler ikke passer med den medisinske utviklingen frem mot individuell persontilpasset medisin og genterapier. Det er god grunn til å tro at dette vil føre til en enda større todeling av helsetilbudet i Norge: De pasienter og pårørende som har kjennskap til systemet og god økonomi, vil uansett skaffe seg den beste behandlingen, selv når den ikke tilbys i det offentlige helsevesenet.

REFORMBEHOV. Legemiddelinnkjøp i sykehus (LIS) har sluttført sin strategiprosess i år, og peker på behovet for å finne nye modeller for offentlige innkjøp. Til tross for signalene fra LIS har utviklingen i 2018 gått i retning av økende todeling av helsetilbudet og opprustning av privatmarkedet for kreftomsorg.

Vi er helt enig med LIS i behovet for nye modeller for offentlige innkjøp, og vi ønsker at offentlig og privat sektor sammen skaper nye smidige innkjøpsløsninger for en ny medisinsk æra med genterapier og persontilpasset medisin. Det haster med å komme i gang.

Interessekonflikt/disclaimer: Novartis er et globalt legemiddelfirma med cirka 140.000 ansatte og tilbyr legemidler innenfor en rekke terapeutiske områder. Novartis Norge holder til i Nydalen i Oslo.