Hvorfor ikke utvikle legemidler i Norge?
Jeg vil ikke tråkke noen på tærne ved å si at det ikke jobbes aktivt med å utvikle legemidler i Norge. Men i stedet for satsing har vi sett nedleggelse av fabrikker og riving av lokaler som ble brukt til forskning og utvikling.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Margrethe Konstanse Kristiansen (f. 1994), femte års farmasistudent ved Universitetet i Oslo
XOFIGO ER det største som har skjedd innen utvikling av legemidler i Norge de siste 20 årene. Dette legemiddelet forlenger overlevelse ved prostatakreft med bruk av radioaktivitet, og utviklingen av legemiddelet viser styrken i norsk kompetanse – når det samarbeides på tvers av fagområder og offentlig og private aktører.
Tall fra Statens legemiddelverk (SLV) viser at antallet kliniske studier som utføres i Norge, går ned, noe som gjør at norske pasienter ikke får tilgang til å prøve de nyeste medisinene tidlig.
SE TIL IRLAND! De store selskapene som driver mye forskning på legemiddelområdet, ønsker ikke å satse i Norge. Hvorfor ønsker de ikke det? Og hvordan kan vi legge til rette for at de ønsker å gjøre dette?
Nå sitter ikke jeg svarene på disse spørsmålene, men hvis vi ser til Irland, er dette ett av landene i Europa med mest utvikling og produksjon av legemidler. Irland har redusert selskapsskatten til 12,5% og gitt selskapene andre økonomiske fordeler. Det er ikke sikkert dette er måten å gjøre det på i Norge, men det er interessant å se at det virker der.
Det gjenstår å se om fagmiljøene – med drahjelp fra politikerne – klarer å dreie forskningen over til legemiddelutvikling og skape arbeidsplasser
HVOR GÅR VEIEN VIDERE? I dag er utvikling innenfor kreftterapi i sterk vekst: Det kommer nye legemidler med nye angrepspunkter inn på markedet hvert eneste år.
Hos European Medical Agency (EMA) er det opprettet en gruppe som skal jobbe med kravene for de legemidlene som kalles «Advanced Therapy Medicinal Products». Dette er krav til legemidler som er basert på gener, vev eller celler som er endret for å gi en terapeutisk effekt. Det snakkes om at disse legemidlene kan inneholde medisinske «devicer» som en integrert del av legemiddelet. Det jobbes på tvers av ulike fagmiljøer. Målet er legemidler som inneholder modifiserte celler innelukket i en kapsel som degraderes når den kommer til tarmen, og cellene slippes fri der det aktuelle legemidlet skal gi effekt.
KOMPETANSEN. Norge bør arbeide for å ta en større del av markedet for utvikling av legemidler. Kompetansen finnes her, og det drives mye forskning innenfor de heteste feltene for fremtidige legemidler. Det som gjenstår å se, er om fagmiljøene – med drahjelp fra politikerne – klarer å dreie forskningen i Norge over til legemiddelutvikling.
Dette vil skape arbeidsplasser og komme innbyggere i Norge og resten av verden til gode.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/2018
